Historie 1927 til 2007

Konnerud IL ble stiftet i 1927 og feiret således 80-års jubileum i 2007. I forbindelse med 80-års jubileet skrev idrettslagets daværende leder Bjørn Dokka en beretning som du kan lese i sin helhet under.

(Et lite tips hvis du leter etter noe spesielt i artikkelen: Trykk CTRL og F samtidig på tastaturet ditt. Da får du frem et søkefelt som lar deg finne ord i artikkelen).

Forord

KONNERUD IDRETTSLAGS HISTORIE FRA 1927 – 2007

Tirsdag 6. mars 2007 var det 80 år siden at noen ildsjeler satt på Fredli Pensjonat, nær Stordammen, og stiftet Konnerud Idrettslag. Ingen viste den gang at idrettslaget skulle bli en av Buskeruds største.

I historisk idrettssammenheng med andre idrettslag i Norge er vi vel kun blitt såvidt tørre bak ørene og betydningen er vel at vi er en ungdommelig åtti åring både når det gjelder hovedtyngden av medlemsmassen og laget sett i historisk perspektiv mot andre tungt etablerte idrettsforeninger i Norge.

Den første organiserte samling av historiske begivenheter ble gjort til 40 års jubileet ved en 26 A4 siders beretning utarbeidet av Ole Kr. Mortensen.
Den andre store utgaven var ved 50 års jubileet, på 150 “A5” sider fulgt opp med fotografier med stoff helt fra starten i 1927 og frem til 1977 ble utarbeidet av Rolf Pettersvold, Bjørn Ask Henriksen, Sverre Halvorsen, Odd Normann Thomassen, Per Runar Thoresen og Roar Blomholdt.
Den tredje beretningen ved 60 års jubileet ble presentert i 16 siders avis form med ansvarlig Ole Kr. Mortensen.
Den fjerde og femte var ved 70 og 75 års jubileet og ble satt i penn av undertegnede.
80 års beretningen bygger på noe av 70 og 75 års beretningene, stoff fra styrereferater, egne opptegnelser og notater, statistikker, dokumenter.

Mange lesere av denne beretning vil, som hver for seg behersker sitt felt av lagets historie, muligens finne mangler og unøyaktigheter på sitt område. I så fall ber jeg om unnskyldning for dette og ber om tilbakemelding på feil slik at jeg kan rette opp dokumentet for eventuelt bruk ved senere anledninger.

Konnerud Idrettslag har valgt å ikke lave noe stort ut av jubileet men kun avholde en sammenkomst for medlemmer i klubbhuset på selve dagen hvor også enkelte gjester vil bli invitert.

Det har skjedd mye på disse 80 år som har passert og jeg vil oppsummere noe av det viktigste som har hendt på Konnerud og i vårt idrettslag.

I de åtti år Konnerud Idrettslag har bestått må vi kunne si at si at vi har vært med på å prege lokalsamfunnet og derigjennom satt spor etter oss. De siste fem og tjue år, uten forkleinelse til andre, har vært mer begivenhetsrike enn lagets femogfemti første år. Når det er sagt må vi ikke glemme de tillitsvalgte i nevnte femtiårsperiode staket veien ut for oss påtroppende tillitsvalgte.

Jeg vil sitere første paragraf i vår lov; § 1 – Formål:

”Konnerud Idrettslag er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.
Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund, og ved samarbeid og kameratskap å fremme idrett og friluftsliv i sunne former.”
Denne paragraf har stått uforandret siden laget fikk sin første lov og Konnerud Idrettslag har vel hittil maktet å følge og skal fortsatt styre laget i årene som kommer etter nevnte formålsparagraf etter beste evne.

Vi må kunne sies at vi har vært villige å fornye oss og følge nåtiden.
Vi er i dag ikke noe mer en «knokkelplett» på kloden, et bygdesamfunn på åsen ovenfor Drammen hvor man i en lang periode levde av å skaffe byen Drammen sopelimer.
I dag fremstår vi som et moderne bysamfunn med forretninger av mange slag, tre skoler, mange barnehager, legesenter og en arbeidskirke.
Men et idrettslag må ha fremtids-vyer og vårt samfunn her oppe på “høylandet” står fortsatt ovenfor nye og store utfordringer og som det må finnes løsninger på.

Min “programerklæring” er fortsatt at Konnerud Idrettslag har en hovedutfordring i å ta vare på barna og ungdommen i bydelen vår, samt gi et allsidig tilbud til alle som ønsker å drive idrett på de forskjellige nivåer.

Jeg håper at denne beretning kan være et lite bidrag til de siste 80 års lokalhistorie.

Samtidig vil jeg takke Henning Bakken for sin bistand til å legge denne beretning ut på lagets hjemmesider – Konnerud.no.

Bjørn DokkaKonnerud 6. mars 2007

Bjørn Dokka
Leder av Konnerud Idrettslag

Kapittel 2: Idretts-Norge

Den organiserte idretten i Norge hadde et naturlig jordsmonn å vokse i. Det lå til rette for aktiviteter som ski, skøyter, løping, svømming, roing og seiling. Tradisjonelt var det stor forskjell på de to konkurrerende aktivitetene om vinteren. Skøyteløp var «sport for sportens egen skyld». I siste halvdel 1800-tallet var skøytebanen et naturlig samlingspunkt om vinteren i store deler av det nordlige Europa, mens skigåing tradisjonelt var knyttet til arbeid i skogen.

Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) utgav et særtrykk i 1981 med tittelen “Om den pris oldtidens Scandinaver satte paa legemsøvelser mest med hensyn til Nationaloppdragelsen” som første gang ble publisert i 1802 av Laurids Engelstoft ved København Universitet.

Denne artikkelen er aktuell også i dag, og ett av mange innlegg i datidens samfunnsdebatt som førte til utvikling av foreningsaktiviteter. Foreningsaktiviteten var i hovedsak knyttet til skytterlagene og det første skytterlaget dukket opp i Kristiania i 1849, før turnlagene Christiania Turnforening som ble stiftet i 1855 og flere andre turnlag kom til.

Det var på et skyttermøte sommeren 1860 at tanken om en fellesorganisasjon for sport ble tatt opp. Dette var spiren til stiftelsen i 1861 av “Centralforeningen for Utbredelse av Lægemøvelser og Vaabenbrug”, starten på Norges Idrettsforbund som nå er en 125 års livskraftig organisasjon. Idrettskretsene har i 85 år vært en hjørnesten i den distriktsprofilerte organisasjon som ble etablert “Indstilling fra Idrettskommissionen av 1918” sier protokollen; “Den 10. august 1918 besluttet Stortinget av hovedlinjene i det forslag var fremlagt av idrettskommissionen av 1917 skal lægges til grund for landets idrettsorganisation. Samtidig blev Forsvarsdepartementet bemyndiget til, iverksættelse av den nye organisation at nedsette en kommission paa 3 medlemmer” Forsvarsdepartementet, Centralforeningen og Riksforbundet.

Stiftelsene av idrettskretser i 1917 og 1919 var derfor ingen impulshandling, men en nødvendig organisasjonsutviklingsprosess for en landsomfattende organisasjon i vekst. Resultatet av dette arbeidet ble en organisasjonsform som i prinsippet var den samme som den vi i dag har.

Det ble videre bestemt at landet deles i 21 distriktslag, et for hvert landsfylke og byene Kristiania. Bergen og Trondhjem.

Det har også vært en rekke navneendringer: I 1893 til Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, i 1910 til Norges Riksforbund for Idræt, i 1919: Norges landsforbund for Idrett. Deretter Sammenslutning med Arbeidernes Idrettsforbund i 1940, før organisasjonen tok navnet Norges Idrettsforbund i 1946. I 1996 ble Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komité slått sammen til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité.

Organisasjonen vi i dag kjenner som Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, ved forkortelsen NIF eller forenklet som Idrettsforbundet. I dag er NIF Norges største frivillige organisasjon med vel 1,9 millioner medlemskap og rundt 12 000 idrettslag organisert i 19 idrettskretser og 55 særforbund. Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet og holdes hvert fjerde år.

Norges Idrettsforbunds definerer idrett som «Fritids- eller hobbypreget aktivitet hvor kroppsstillinger eller bevegelser er det sentrale element, og hvor utøverens egen innsats er avgjørende for resultatet». Det bildet som mange av oss danner seg av den moderne toppidretten via massemediene, gjør nok at vi stiller oss noe undrende til deler av denne definisjonen og den bør være moden for en oppdatering. Idrett er i dag kultur og ordet har en klar sammenheng med å ”dyrke” noe, forskjellige aktiviteter, kanskje hele livsformen våres.

Det er altså noe som har vokst fram, «blitt dyrket» og ført videre fra generasjon til generasjon, uansett om det dreier seg om typiske norske begrep samtidig som nye begrep er en del av den moderne kulturen. Idretten eksisterer ikke i et vakuum, men gjenspeiler på mange måter samfunnet som omgir den. Slik har det vært opp gjennom historien.

Hva er begrunnelsen for å drive idrett? Har idretten en verdi i seg selv, eller skal idretten tjene andre formål og i så fall hvilke? Er det viktig å konkurrere? Er idrett gøy eller blodig alvor? Fremmer idretten sunne idealer eller en usunn holdning? Hvilke holdninger til kroppen og idretten har dominert opp gjennom lagets 80 årige historie? Kan idretten være upolitisk?

Dette er sentrale spørsmål som Konnerud Idrettslag må ta stilling til og belyse nærmere i sin strategiplan for 2008 – 2010.

Kapittel 3: Konneruds lokalhistorie og lagets stiftelse

Innholdsfortegnelse:

  • Innledning
  • Gruvedrift
  • Kirker
  • Skoler på Konnerud
  • Konnerudkollen Sanatorium
  • Konnerudkollen skibakke
  • Forretninger
  • Stiftelser
  • Bydelen
  • Stiftelsen av Konnerud Idrettslag – 6. mars 1927

Innledning:

Frem til det 18. århundre er det ikke noe som skiller Konnerud fra andre små østlandsbygder. Oldtidsfunn av steinredskaper vitner om en tidlig bosetning. Våpen fra vikingtiden er også funnet. Den bosetningen vi kjenner ved navnene Konnerud, Gomperud, Stubberud og andre gårdsnavn som ender på -rud, er fra årene mellom 1100 og 1300, kanskje noe yngre. Konnerud var en typisk jord- og skogbruksbygd, med jakt og i mindre grad fiske som tilskudd til husholdningen. Man kjenner til at det allerede på 1500-tallet ble utvunnet jernmalm som bøndene smeltet ved hjelp av håndbelger til redskap.

Navnet Konnerud kommer enten av mannsnavnet Korni, dvs. jorden som Korni ryddet, eller av Ikornarud, ekornrydningen. Konnerud gnr 82 en matrikkelgård som sognet har sitt navn etter. Tidligere skrivemåter; Konnerød (1593), Konnerøed (1723).

Konnerud tilhørte Skoger i Vestfold helt til 1963 da Konnerud kom under Drammen kommune. Skoger, sognets navn var noe før år 1400 Skogar, dvs. skoger med dets store skogstrekninger.

Gruvedrift

Gruvedriften startet opp med at noen bønder begynte i 1646. Den store forandringen kom i 1720-årene da man fant drivverdige forekomster av sølvholdig blyglans og kobber i Konnerudkollen. Først i 1729 ble det mutet etter bergverksloven, av kaptein Cicignong, som stiftet et participantselskap, (aktieselskap). I løpet av noen år under “Det Jarlsbergske Sølvhaltige Bly- og Kobberverk” utviklet Konnerud seg til et betydelig industristed. På det meste var det ansatt mer enn 350 mann ved verket. I 1770 ble driften stanset på grunn av ulønnsomhet.

Vannfallene langs Verkenselva ble utnyttet, og det vokste opp en omfattende småindustri. Omkring 1790 var de gode tidende over. Produksjonen av spiker og stangjern fortsatte frem til 1800-tallet, forøvrig var det bare en mindre mølle- og sagbruksvirksomhet tilbake. Driften av Konnerudgrubene ble gjenopptatt i flere perioder under forskjellige eiere. Selv om man fra midten av forrige århundre kunne drive på zinkblende, ble det umulig å få til lønnsom drift. I 1913 var det slutt, etter at et belgisk selskap ga opp å drive taubane.

Over alt på Konnerud finner vi minner fra denne storhetstiden ved navn som Grubegata, Malmbakken og Verkenselva. Gruvene med sine berghaller ligger som et landemerke i Konnerudkollen. I marka finnes det gruver og skjerp i et antall på mer enn 300, og disse vitner om forventninger, skuffelser og mye slit. Hovedertsene (alle bergarter og mineraler som inneholder et tungt metall) var kobberkis, sinkblende og sølvholdig blyglans og mineralrikdommen var stor.

Av gruvene nevnes “Gott mit Uns, Ehrlich, Sophie Amalie, Gluckkauf, Wedelseie, Isdriften, Minerva, Erland, Frau Schøne, Dessau, Elonora og Gesegnete Grube”. Konnerudgruvene ble drevet i flere perioder mellom 1726 og 1913.

Historisk sett har stedet hatt sterke røtter i Vestfold. I mer enn 200 år ble det drevet gruvedrift med senter inne i Konnerudkollen. Grev Wedel Jarlsberg hadde sterke interesser i gruvene i en lang periode. Forfatteren Hans Allum har betegnet Konnerud som en “knokkelplett” på kloden- et bygdesamfunn på åsen ovenfor Drammen hvor man i en periode levde av å skaffe byen Drammen sopelimer.

Tidlig på 1900-tallet ble Konnerud oppdaget som friluftsområde. Her var det nok av frisk luft og uberørt natur. Det kom fart i hyttebygging, og serveringssteder og et hotell ble åpnet. Dette er også en del av historien, selv om det ikke ligger så langt tilbake i tiden.

Vi fra høylandet har natur i massevis og et klima som bidrar til at vinteren kommer tidlig og sommeren noe senere enn andre i lavlandet.

Kirker

Konnerud Kirke ble reist i 1760 etter at Grev Wedel Jarlsberg i 1737 fikk tillatelse til å anlegge egen kirkegård på Konnerud. Etter 100 års bruk ble kirken revet og nåværende tre kirke ble innviet palmesøndag 1858.

Vår nye arbeidskirke ble vigslet søndag 6. oktober 1996 og hadde således 10 års jubileum i 2006 som ble feiret på behørig måte.

Skoler på Konnerud

Fra 1752 ble det holdt fast skole men allerede i 1746 hadde greven av Jarlsberg bygget hus på Skolsborg med blant annet skolestue. I 1897 ble Konnerud skole påbygget slik at det ble plass for en lærerinne. I september 1933 brant den gamle skolebygningen og med brannen en del eiendeler/dokumenter tilhørende vårt idrettslag. Ny skole sto ferdig allerede i 1934, tilbygg i 1954 og ny fløy i 1963.

Hallermoen barneskole åpnet i 1974 med utvidelse i 1978, 1993 og 2006. Ca 450 elever. Svensedammen skole ble tatt i bruk i 1983 med 406 elever fordelt på 15 klasser og har i dag over 500 elever. Vestbygda skole ble tatt i bruk høsten 1935 og har vært gjenstand for flere ombygginger og utvidelser i de senere år. Ca. 400 elever.

Konnerudkollen Sanatorium

Sanatoriumet ble oppført i 1896 som et sommerutfluktssted men ble to år etter etablert som hotell. I perioden 1917 til 19 ble sanatoriet benyttet som oppholdsted for russiske krigsfanger fra Tyskland. Hotellet med sine 45 gjesteværelser ble i mellomkrigsårene internasjonalt kjent.

Høsten 1945 etablerte Universitetet i Oslo en underavdeling som ble kalt “Little University of Konnerudkollen”. Denne form for “college” var en ny form for universitet i Norge. I 1949 ble hotellet hjem og mottaksstasjon for flyktninger. Det ble vederlagsfritt overdratt til Staten i 1951 og ble en tid benyttet som et midlertidig åndssvakehjem.

I 1956 ble hotellet en underavdeling for Lier Sykehus med psykiatriske pasienter. Konnerudkollen Sanatorium ble totalskadet i brann sommeren 1967. Et kjent og kjært landemerke var borte.

Konnerudkollen skibakke

I 1899 ble det på sanatoriets grunn i Gruveåsens nordskråning anlagt en skibakke som ble innviet med landsrenn i februar 1899 med hele 93 deltakere. Bakken ble midlertidig nedlagt i perioden fra 1905 til 1913 p.g.a gruvedrift på stedet.

Etter opphør av driften ble en ny skibakke istandsatt av Strømsgodset Idrettsforening på samme sted. I bakken ble det arrangert en rekke større konkurranser som landsrenn og norgesmesterskap.

Arrangementet i bakken ble med årene et av de mest kjente skirenn i hele landet utenom Holmenkollen så det er ikke bare World Cup Sprint som har satt Konnerud på Norges kartet. I 1951 raste stillaset i sammen etter mange års bruk og bakken ble ikke istandsatt. Bakkerekorden var på 58.5 meter satt av Sandeværingen Arne Ellingsen. I Eleonoras vei finner vi den dag i dag rester av bakken.

Forretninger

Frem til 1983 hadde Konnerud foretninger spredd rundt på Konnerud. Hellingsenteret kom i 1983 og etter en større ombygning fikk det navnet Jarlsbergsenteret i 1987. Konnerudsenteret ble åpnet i oktober 1984 med 17 butikker med i alt 6.300 m².

Stiftelser

Eikholt Senteret er en stiftelse og styret er dets øverste myndighet. Styret består av medlemmer fra døvblinde, staten, Drammen kommune og personalet. Alle døvblinde har bruksrett til senteret. Alle tiltak tar sikte på å gi hjelp til selvhjelp gjennom rehabilitering og kompetanseoppbygging. Eikholt forsøker å gi døvblinde tilbud for å bli mest mulig selvstendige og uavhengige av andres hjelp. Stedet ble innviet 26. august 1980 av H.M. Kong Olav V.

Sørvangen er en bedrift for yrkeshemmede. Bedriften er en privat stiftelse som går inn under begrepet arbeidssamvirke Arbeidsplass – ikke Institusjonsplass. Bedriften har ca 80 – 90 ansatte. Sørvangen ble åpnet 28. august 1984 av H.M. Kong Olav V. H.M. skrev da sitt navn på fjellet ved innkjøringen og plantet et tuntre av bjørk.

Bydelen

Konnerudkollen skibakke, etablert i 1899 – 1951 med mange store skirenn (B.r. 58,5m), var også med på å gjøre Konnerud kjent helt frem til begynnelsen av 60 årene som et utfartssted og friluftsområde.

Fra 60 årene til midten av 90 årene skjedde den store utbygningen av Konnerud. Konnerud blir mer eller mindre delt i to av Konnerudgata. Frem til 1969 var navnet Konnerudveien som den gang gikk fra 1. Strøm terrasse til Gramsborgveien. I 1979 fikk den navnet Konnerudgaten og strekker seg i dag fra Strømsø torv og foreløpig til Jordbrekkskogen der den går over i Vallersveien.

Med ca.10.000 innbyggere og i overkant av 3400 husstander er Konnerud en av de store bydelene i Drammen- og kan vel nærmest karakteriseres som en forstad til selve bysamfunnet nede i dalbunnen ved Drammenselva. Konnerudkollen med sine 412 m.o.h. er høylandfolkets landemerke.

Konnerud må kunne sies å være en ny bydel i Drammen. På Konnerud er det lite arbeidsplasser innenfor bydelen- stort sett finnes de i handels og servicenæringen. Folk her ”oppe”, også kalt på folkemunne “Høylandet”, ca. 260 meter over havet må ut fra bydelen for å skaffe seg arbeid.

Når den aktive idretten på Konnerud så dagens lys, er det få som vet. Men vi vet med sikkerhet at skisporten har vært dyrket siden 1870 årene på Konnerud.

Stiftelsen av Konnerud Idrettslag – 6. mars 1927

Stordammen og Fredli pensjonat har vært svært sentrale i lagets historie. Bruket (Fredli) ligger helt ned til Stordammen med sine 280 mål (500 x 156 m), ca 400.000 m³ vann og med en beliggenhet på 244 meter over havet. Stordammen ligger i myrdraget rundt Eskerudtjernet hvor den første demningen ble bygget så tidlig som i 1736.

Etter at gruvedriften på Konnerud ble startet i 1729 var hovedproblemet det å skaffe tilstrekelig driftsvann til pukkverkene og derfor ble Stordammen etablert til glede og nytte for gruvesamfunnet og for oppvoksende slekter på Konnerud.

Bruket ble utskilt av Gomperud og ble solgt til Elling Bjørnssøn i 1777. Så i 1891 ble bruket solgt til pølsemaker Gustav A. Thielemann og han var den som startet pensjonatet på eiendommen. Det hele ble i 1919 solgt til Charlo I. Halvorsen fra Skien, Konnerud Idrettslags første formann og eiendommen fikk navnet Fredli pensjonat senere kalt Stordammen pensjonat.

I 1932 solgte Charlo I. Halvorsen eiendommen til frøknene Ingeborg og Klara Mellemdal. 11 år senere kjøpte Bernt og Ragnhild Bernaas Nordang den 136 mål store eiendommen i 1943. De startet opp Stordammen pensjonat som pensjonat og kafé. Det ble også anlagt en revegård på eiendommen.

Selve pensjonatet var i virksomhet fra 1894 til 1965 og eiendommen er forstsatt i familien Bernaas – Nordangs eie. I disse dager foregår det store anleggsarbeider i området for utbygging.

Stiftelsesmøtet for Konnerud Idrettslag ble avholdt på Fredli Pensjonat den 6. mars 1927. “Der besluttes valgt en formann og fire styremedlemmer. Til formann valgtes Charlo I. Halvorsen, viseformann Magnus Brekke, sekretær Høydal, kasserer O. Bergflødt, øvrig styremedlemmer Wilhelm Thorkildsen, Anton Svendsen. Til revisorer valgtes Flater og Steen. Medlemskontigenten settes til kr to for aktive og kr en for passive, samt for medlemmer under 15 år.”

Ovennevnte sitat er utdrag fra protokollen etter stiftelsesmøtet i 1927, og således det første spede barneskrik fra nåværende 57-åring. Medlemstallet var i perioden 1927 til 1930 på 50 medlemmer. Lagets formue økte fra kr 118,35 våren 1928 til kr 1.064,06 våren 1930.

På sydsiden skrått over Stordammen sett fra Fredli ligger Damåsbakken. Eiendommen med Gnr. 81 og Bnr. 40 ble kjøpt den 24.04.1929 av daværende formann og eier av Fredli Pensjonat Charlo I. Halvorsen etter en pris av kr. 150- pr. mål. Damåsbakken ble et skianlegg og vil bli beskrevet nærmere under våre anlegg.

Kapittel 4: Organisering av Konnerud IL

Innholdsfortegnelse:

  • Lov for Konnerud Idrettslag av 15.09.2005
  • Organiseringen av laget fra 15.09.2005
  • Hovedstyret
  • Idrettsaktive gruppestyrer
  • KIL Senior 15.09.2005
  • Revisorer – 1927
  • Kontrollkomite 7. mars 1996
  • Hedersbevisningsutvalg – 1972
  • Valgkomite – 1927
  • Drammen Idrettsråd – 1995
  • Representasjon andre organisasjonsledd i NIF
  • Representanter til andre organisasjoner som laget er tilsluttet
  • Interne utvalg/komiteer og funksjoner/ansvar tillagt enkeltmedlemmer som ikke er forankret i en gruppe
  • Barneidrett
  • Lagets organisasjonskart av 15.09.2005
  • Lagets valgkart av 15.09.2005
  • Lov for Konnerud Idrettslag av 15.09.2005

Loven for KONNERUD IDRETTSLAG er bygget på basislovnorm for idrettslag – vedtatt av Idrettsstyret 04. desember 2003, og tilpasset de krav og ønsker generalforsamlingen i Konnerud Idrettslag har vedtatt.
Ingen endringer som er foretatt i forhold til basislovnormen strider mot NIFs lov eller bestemmelser, eller mot denne lovnorm.
Nåværende lov ble revidert på Konnerud Idrettslags ekstraordinære generalforsamling 15.09.2005 og godkjent uten anmerkninger av Buskerud Idrettskrets 20.09.2005
Idrettslaget har siden stiftelsen 6. mars 1927 gjennomgått åtte vesentlige lovendringer/justeringer av loven og som har medført organisasjonsendringer.

Lovendringer siden laget ble stiftet

  • Endringer i lagets Generalforsamling våren -1948 og approbert av Norges Idrettsforbund den 05/06-1948.
  • Endringer på lagets Generalforsamling 26/04 -1953.
  • Endringer på lagets Generalforsamling den 21/11-1964 og approbert av Norges Idrettsforbund den 30/10-1965.
  • Ny lov godkjent av Norges Idrettsforbund den 26/08-1986.
  • Endringer godkjent på lagets Generalforsamling den 03/12-1987.
  • Endringer godkjent av lagets Hovedstyre den 29/11-1993 og lagt inn kommentarer fra Norges Idrettsforbund av den 01/12-1993. Godkjent av Norges
  • Idrettsforbund 28/02-1994. (jfr. NIFs lov § 2-2, ref. brev J. nr. 4643 ). Loven ble godkjent på lagets Generalforsamling 03/03-1994.
  • Utkast til ny lov godkjent av lagets Hovedstyre den 22/02-1996 og endringer til ny lov godkjent av Generalforsamlingen den 07/03-1996. Lagt inn endringer fra
  • Norges Idrettsforbund av den 12/04-1996. Sendte loven til NIF 20/06-1996 og den ble underskrevet 11/07-1996.
  • Endringer til ny lov godkjent på lagets Generalforsamling 24.april 2003 og godkjent av Idrettsstyret 14. juli 2003 Ny lov er bygget på basis-lovnorm for idrettslag – basert på NIF’s lovnorm av 04.12.2003 og tilpasset de krav og ønsker i tidligere lov av 14. juli 2003.
  • Organiseringen av laget fra 15.09.2005

Generalforsamlingen, som avholdes hvert år i april måned, er lagets høyeste myndighet.
Laget ledes av et hovedstyre, som er lagets høyeste myndighet i tiden mellom generalforsamlingene og består av leder, nestleder, to styremedlemmer, et møtende varamedlem og ledere for de idrettsaktive grupper.
Lagets daglige gjøremål ledes av et arbeidsutvalg, som er lagets nest høyeste myndighet i tiden mellom generalforsamlingene og består av leder, nestleder og to styremedlemmer.
Alle valg på lagets generalforsamling.
Laget har en daglig leder på deltid og to hallbetjenter– en på full tid og en på faste timer i uka som ansatte.
Hovedstyret

Hovedstyre består av 9 personer pluss 1 møtende varamedlem.

Leder, nestleder og 1 styremedlem velges fritt fra medlemsmassen og velges for 2 år slik at leder velges på like årstall og nestleder/styremedlem på ulike årstall. Varamedlem velges for ett år.
Leder av World–cuporganisasjonen og valgte ledere av fotball-, håndball-, orientering-, ski- og skøytegruppa er faste styremedlemmer etter godkjennelse av gruppestyrenes sammensetning på generalforsamlingen.
En idrettsgruppe må ha vært operativ i minst 2 år fra generalforsamlingsvedtak før leder kan velges som styremedlem.
Hvis styrekvoten ikke kan fylles av gruppeledere, (for få grupper) skal det rekrutteres fra medlemsmassen.
Ved forfall fra idrettlige ledere skal det ikke sendes varamedlem fra gruppene i det møtende varamedlem trer inn med stemmerett.
Hovedstyrets økonomifunksjon bør tillegges nestleder eller styremedlem. For øvrig kan Hovedstyret etter behov tillegge spesielle funksjoner/ansvar til det enkelte styremedlem.
Ovennevnte fikk virkning fra og med den ordinære Generalforsamling den 27.04.2006.

Idrettsaktive gruppestyrer

Gruppestyret skal ha minimum 3 medlemmer: Leder, nestleder og 1 styremedlem. Gruppens årsmøte bestemmer funksjonstid og ev. antall styremedlemmer utover ovennevnte.
Øvrige tillitsvalgte i gruppene bestemmes/ velges av gruppens årsmøte eller gruppestyret ved delegasjon.
Idrettsaktive-grupper er i dag 7 stk: Skigruppa – 16.03.1927, Fotballgruppa – 05.05.1930, Håndballgruppa – 24.06.1946, Orienteringsgruppa – 21.11.1953, Skøytegruppa (Bandy) – 27.11.1980, Volleyballgruppa – 10.05.1984, Allidretten – 06.04.1987 (er inngått i gruppene), Sykkelgruppa – 04.01.2007.
Alle valg på gruppenes årsmøter og godkjennes av lagets generalforsamling.
KIL Senior 15.09.2005 (Eldres avdeling 20.01.1965)

Ny gruppe som tar opp i seg det som er aktuelt fra Repr.skapet og Eldres avdeling.
Alle valg på gruppas årsmøte og godkjennes av lagets generalforsamling.
Eldres avdeling ble dannet 20. januar 1965, etter at tanken om å samle idrettslagets eldre medlemmer i en egen avdeling begynte i begynnelsen av 60-årene. Avdelingen fikk egne lover.
For å bli medlem må man være over 35 år. I lovene for eldres avd. står det blant annet. at avdelingens formål er å opparbeide og holde interessen for KIL blant de eldre medlemmer.
Den skal, gjennom kameratslig samvær og ved direkte tiltak, virke for klubbens framgang og økonomisk, administrativt og sportslig. Avdelingen må kunne sies å ha en meget god økonomi, og det er ikke små beløp de har skjenket laget opp i gjennom årene.
Revisorer – 1927

Det skal engasjeres statsautorisert/registrert revisor (1 år). I tillegg bør det velges en intern revisor(2 år) med varamedlem (2 år).
Alle valg på lagets generalforsamling.
Kontrollkomite 7. mars 1996

Det skal velges 1 leder og 1 medlem samt 2 varamedl. Alle med funksjonstid 2 år.
Alle valg på lagets generalforsamling.
Hedersbevisningsutvalg – 1972

Det skal velges en hederstegn-gruppe bestående av 1 leder(2 år) og 4 medlemmer(2 år) hvorav leder og minst 2 av medlemmene har mottatt hedersbevisning. Leder og 1 medlem er på valg samme år.
Alle valg på lagets generalforsamling.
Valgkomite – 1927

Det skal velges en valgkomite til neste generalforsamling bestående av leder- 2 medlemmer og 1 varamedlem.
Alle valg på lagets generalforsamling.
Drammen Idrettsråd – 1995

Det skal velges representanter til Drammen Idrettsråds årsmøte.
Antall delegater bestemmes av Idrettsrådets årsmøte.
Alle valg på lagets generalforsamling.
Representasjon andre organisasjonsledd i NIF

Representanter til kretsting, særkretsting og lignende.
Alle valg på lagets generalforsamling.
Representanter til andre organisasjoner som laget er tilsluttet

Hovedstyret velger representanter.
(Gjelder bl.a. Gjerpenkollen, Konnerud Fellesorganisasjon m.v.)
Interne utvalg/komiteer og funksjoner/ansvar tillagt enkeltmedlemmer som ikke er forankret i en gruppe

Hovedstyret bestemmer hvilke, funksjonstid og velger.
Kan bl.a. gjelde ungdomsavdeling, anlegg/eiendom, kontingentansvarlig, web/info, sponsing m.v.
Barneidrett

Hovedstyret må oppfylle NIFs krav vedrørende organisering av barneidrett.

Kapittel 5: Nedlagte grupper og utvalg/komiteer i Konnerud Idrettslag

Innholdsfortegnelse

  • Tidligere idrettsaktive grupper
  • Ungdomsgruppa – 30.04.1955 og 19.02.1997 – første nedlagt 1980
  • 9 klubbsutvalget – 1974 (senere 8 klubbsutvalget) – opphørte 1985
  • Hus og salgs komité – 1977 – nedlagt 1996
  • Eiendom – Salgsutvalg (ESU) -1996 – nedlagt 2001
  • Eiendomsutvalget – 2001 – nedlagt 2005
  • Bingokomiteen -1967 – nedlagt 1999
  • Plasthallutvalget – 1981 – nedlagt 1981
  • Ishallutvalget – 1981 – nedlagt 1984
  • Hallkomite – Byggekomite 1981 – nedlagt 1985
  • Hallstyret 1985 – nedlagt 2002
  • Damåsbakken – Alpin komité – 1983 – nedlagt 1984
  • Plan og omorganiserings utvalget – 1983 – nedlagt 1984
  • Anleggsutvalget – 1985 – nedlagt 1987
  • Samarbeidsutvalg for idrett og anlegg (SIA) 1987 – nedlagt 1988
  • Plan og Utredningsutvalget – 1986 – nedlagt 1991
  • Økonomiutvalg 15.05.1995 – nedlagt 1998
  • Konnerud Nettverksgruppe (KNG) – 1995 – nedlagt 2005
  • Utredningsutvalget – EDB – Plan & Utvikling 1985 – nedlagt 1996
  • Rådet – 07.03.96 – nedlagt 2002
  • Barnegruppe – 01.09.1997 – opphørte i 2000
  • Fondkomité – 11.02.1998 – nedlagt 2005
  • Konnerud Bydelskomité (KBK) – Okt. 1999 – nedlagt 2002
  • Representantskapet i Konnerud Idrettslag – 28.02.2002 – nedlagt 2005
  • Strategi- og organisasjonsutvalg – 30.11.2004 – nedlagt 2005

Konnerud Idrettslag har gjennomgått svært mange omorganiseringer, lovendringer, store utbygninger, anlegg, strategier og vært med i andre organisasjoner.
Nevnte medførte mange komiteer og utvalg og vil her nevne de viktigste.

Tidligere idrettsaktive grupper (vil bli beskrevet nærmere under våre grupper)

Friidrettsgruppa 05.05.1930 – nedlagt 1992 (beskrives nærmere under aktive grupper)
Tennisgruppa 12.12.1985 – nedlagt 1992 ( —-//—-)
Judogruppa 19.02.1990 – nedlagt 1998 ( —-//—-)
Ungdomsgruppa – 30.04.1955 og 19.02.1997 – første nedlagt 1980

Ungdomsgruppa ble dannet 30. april 1955 og KIL var således et av de første lagene tilsluttet Norges Idrettsforbund som dannet egen ungdomsgruppe.
Gruppas første formann ble Kolbjørn Wiig. Gruppas hovedoppgave var å absorbere alle lagets medlemmer fra 17 år og nedover og favne tverrsportslig over alle idrettsgrener innen laget.
I 1974 ble det utarbeidet egne vedtekter som ble godkjent samme år.
Ungdomsgruppas arbeidsområder var mange og et av arrangementene denne sto for, i samarbeid med skigruppa, var Barnas skidag. Gruppa ble dessverre nedlagt i 1980 p.g.a. vanskeligheter å fremskaffe gruppestyre til gruppa.
På lagets generalforsamling 19.02.97 ble ungdomsgruppa igjen vekket til live. Fra fremlegget: ”Konnerud Idrettslags Ungdomsgruppe er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.
Gruppas formål er å drive aktiviteter av alle slag og idrett, og ved samarbeid og kameratskap å fremme aktiviteter, idrett og friluftsliv i sunne former. Skal følge Konnerud Idrettslags lov og vedtekter.”
9 klubbsutvalget – 1974 (senere 8 klubbsutvalget) – opphørte 1985

Første medlemmer av utvalget var Harry Vesthaug og Gunner Løvås som ble valgt på lagets generalforsamling 29.11.1974 for å representere Konnerud Idrettslag.
Utvalget besto av Åssiden IF, Drammens Ballklubb, Drafn, Skoild, Sparta, Brakerøya IF, Glassverket IF, Drammen Strong og Strømsgodset IF. Utvalget arbeidet for fellesskapet bla, prøvde utvalget å danne et eget bylag med fotballspillere fra de enkelte klubber.
Hus og salgs komité – 1977 – nedlagt 1996

Den første komité besto av Oscar Mortensen, Arne Kristoffersen, Svein Wike, Helge Skjelsbekk og Bjørn Ebbestad. Komiteen foretok alt innkjøp og salg av varer til alle gruppene i laget.
På ekstraordinær generalforsamling 10.01.1996 ble komiteen nedlagt og Eiendom – Salgsutvalg overtok komiteens funksjoner.
Eiendom – Salgsutvalg (ESU) -1996 – nedlagt 2001

Det nye utvalget skulle ha budsjett-ansvar for alle våre eiendommer og ha ansvar for alle vareinnkjøp for idrettslaget. Utvalgets første leder var Arne Kristoffersen.
På lagets generalforsamling 22.02.2001 opphørte daværende Eiendom- og salgsutvalg og fikk navnet Eiendomsutvalget.
Eiendomsutvalget – 2001 – nedlagt 2005

Styret besto av tre medlemmer hvorav lagets anleggsleder, Arne Kristoffersen var leder av utvalget. Styret i Eiendomsutvalget skulle kun ivareta lagets bygnings masse og var ansvarlig for utarbeidelse av budsjetter for nevnte.
Ble nedlagt ved omorganiseringen av laget på lagets ekstraordinære generalforsamling 15.09.2005.
Bingokomiteen -1967 – nedlagt 1999

Bingokomiteen ble dannet i 1967 og initiativ tagere var Svein Johansen og Hans Olsen og sistnevnte ble komiteens første formann og satt i svært mange år som formann.
Første bingo kveld ble arrangert på Sanitetshuset. Komiteen er vel den uten sammenligning som har tilført hovedlaget og gruppene store kronebeløp på de respektive kontoer.
Bingo hadde eget styre og over halvparten av de som var bingovakter hadde ingen tilknytning til gruppene men gjorde dette frivillige arbeid i den gamle lagånden. En for alle, alle for en.
I Hovedstyre møte den 17.08.99 ble saken for sistegang behandlet og måtte ta den tunge beslutning etter 30 års drift si i fra oss leieforholdet med Globus og en siste avskjed med Bingoen som har gitt kjærkomne inntekter til laget og dets grupper.
Plasthallutvalget – 1981 – nedlagt 1981

Laget ble tilbudt den gamle plasthallen på Marienlyst av Drammen kommune for oppsetting på håndballbanen til Konnerud skole til bruk for gruppene innen laget.
Plasthallutvalget ble nedsatt i 1981 bestående av Jan Grøteig og Bjørn Dokka og disse fikk i oppdrag om det var økonomisk forsvarlig å sette opp plasthallen. Utvalget fant dette for kostbart og hovedstyret droppet tanken.
Dette avstedkom med at en ny Hallkomité ble nedsatt i 1981 og som medførte bygging av Konnerudhallen.
Ishallutvalget – 1981 – nedlagt 1984

På bakgrunn av plasthallutredningen nedsatte skøytegruppa en ishallkomité bestående av
Jan Grøteig, Bjørn Ask Henriksen, Ola Heggen, Steinar Raaen, Jan Erik Stokke og Bjørn Dokka (utvalgleder).
Ishockey planer hadde Skøytegruppa hatt allerede fra etableringen og opptagelsen i laget 27. november 1980.
Utvalget skrev brev av 3. mars 1981 til Norges Ishockeyforbund ved Rolf Kirkvaag som hadde nedsatt en Ishallkomite.
Ishall ble for dyrt og i og med at laget i samme periode arbeidet med Idretthallprosjektet ville det ha vært «utopi» å ha fremmet et slikt fremlegg for Generalforsamlingen.
Utvalget arbeidet videre med andre løsninger og som vil beskrevet nærmere under ”skøytegruppa”.
Hallkomite – Byggekomite 1981 – nedlagt 1985

På ekstraordinær generalforsamling høsten 1981 ble sannsynligvis det viktigste og det mest krevende valg laget noen gang har tatt, bygging av Konnerudhallen.
Etter at hovedstyret hadde diskutert om laget burde bygge idrettshall ble det i hovedstyremøte den 10.03.81 nedsatt forslag – på representanter til en hallkomité og arbeidsutvalget nedsatte en komité 24.03.81 som besto av Knut Baklid, Stein Joar Halvorsen og Per Hansen.
Senere ble Hallkomiteen omdøpt til Byggekomite og som ble utvidet med Erling Lindseth, Geirr Kihle og Frank Andersen. Hallen var i full drift fra 1. februar 1985 og Konnerudhallen ble offisielt åpnet 15. mai 1985.
Byggeregnskap var på Kr. 12.193.247- og hvorav vår andel var Kr. 5.667.921-.
Hallstyret 1985 – nedlagt 2002

Konnerudhallens Hallstyre besto av 5 medlemmer. Tre valgte medlemmer samt lagets formann Geirr Kihle og nestformann Reidar Thorrud. Hallstyrets første formann var Børre Eberlein.
Senere til trådde at en representant fra Drammen kommune hallstyret.
Hallstyret håndterte hovedsakelig økonomien for hallen, større vedlikehold og var budsjett ansvarlig for hallen.
Damåsbakken – Alpin komité – 1983 – nedlagt 1984

Komiteen bestående av Jan Otto Gurrik og Ole Kr. Mortensen ble nedsatt på lagets generalforsamling 05.05.1983 for å utrede om vår egen Damåsbakke var egent for barnealpint.
Komiteen vurderte bakken som lite egnet til nevnte formål mye pga overvann på Stordammen og avstanden fra parkeringsplass.
Plan og omorganiserings utvalget – 1983 – nedlagt 1984

Utvalget ble opprettet på 05.05.1983 og besto av Bjørn Jonassen, Gunnar Fredin og Erling Lindseth.
Utvalget skulle utarbeide forslag til fremtidig organisasjonsplan, målsetting og nødvendige lovendringer for idrettslaget. Avsluttet sitt arbeid med fremlegg som ble godkjent på lagets generalforsamling 10.05.1984.
Anleggsutvalget – 1985 – nedlagt 1987

Utvalget arbeidet med nye anleggsløsninger/forslag for laget. Kan nevne Vallersbanen og opprustning av Sletta.
Utvalget ble nedlagt i 1987 i det Samarbeidsutvalget tok over deres funksjoner.
Samarbeidsutvalg for idrett og anlegg (SIA) 1987 – nedlagt 1988

Utvalget besto av ledere (formenn) for de idrettsaktive grupper og arbeidsutvalget i laget.
Utvalget skulle primært ta opp idrettstekniske saker og fordele treningstimer, dugnader etc.
Utvalget ble nedlagt på generalforsamlingen 08.12.1988i 1989.
Plan og Utredningsutvalget – 1986 – nedlagt 1991

Plan og Utredningsutvalget arbeidet med å få anskaffet et data-anlegg, utvikle en software-pakke for medlemsliste, justeringer av loven og vedtekter for laget.
Utvalget ble nedsatt på generalforsamlingen med Ola Heggen, Johannes Bu, Ragnar Halden Hans Th. Olsen og Bjørn Dokka.
Utvalget ble også bedt av “Norges Idrettsforbunds datautvalg for datapakkeløsninger” i 1989 om å delta i denne komité for utvikling av medlemspakke og en regnskapspakke. Plan og Utredningsutvalget ble nedlagt i 1991.
Økonomiutvalg 15.05.1995 – nedlagt 1998

Den 15. mai 1995 nedsatte Hovedstyret et Økonomiutvalg
Det besto av frivillige medlemmer med tilknytning til norsk næringsliv. Utvalget ble ledet av økonomileder i idrettslaget.
Gruppestyrenes kasserere var medlemmer av utvalget. Utvalget konstituerte seg selv.
Økonomiutvalgets oppgave var å arbeide med tiltak for å sikre lagets drift. Den vesentlige oppgaven ble å skaffe økonomiske midler.
Utvalget skulle, gjennom effektiv markedsføring av idrettslaget forsøke å oppnå kontakter med offentlige og private institusjoner og firmaer som vil støtte laget økonomisk.
Gjennom forskjellige tiltak skulle utvalget skaffe laget midler, dette kunne være:
Program med annonser -Reklameskilter på baneanlegg -Tipping -Dugnader (kortvarige/langvarige) -Salgsvirksomhet -Sponsoravtaler -Lotterier -Arrangementer (tivoli, festtilstelninger, bingo).
Konnerud Nettverksgruppe (KNG) – 1995 – nedlagt 2005

Høsten 1995 ble det invitert til samarbeid om oppvekstmiljøet på Konnerud. Konnerud Idrettslag har vært representert i møter siste fredag i hver måned i skoleåret sammen med representanter for Svensedammen skole, elevrådsrepresentanter for Svensedammen skole, sosialkonsulent for skolen, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), natteravn, kommunens ute-team, politiet, Konnerud Menighet, Barneverntjenesten, Ungdomsseksjonen, Nærmiljøavdelingen og Konnerud Fellesorganisasjon.
Målsettingen i arbeidet innenfor gruppa er todelt; Å bidra til et bedre oppvekstmiljø – Å bidra til et tettere sosialt nettverk og et bedre samarbeid. Blant annet medfører møtene og sakene en fin innfallsport for den enkelte til å arbeide videre med i sine egne organisasjoner og foreninger på Konnerud.
Etter 10 år med møter etc. ble KNG nedlagt i 2005 etter flere forsøk på å få den bærekraftig igjen.
Utredningsutvalget – EDB – Plan & Utvikling – 1985 – nedlagt 1996

Utvalget ble opprettet på lagets generalforsamlingen 12.12.1985 og det første utvalg besto av Tore Lindås-leder, Petter Vøien, Børre Eberlein, Erling Lindseth og Bjørn Dokka
Utvalget arbeidet primært med lovverket og lagets organiseringer. På lagets generalforsamling 07.03.1996 ble utvalget nedlagt idet Rådet tok over mange av funksjonene.
Rådet – 07.03.96 – nedlagt 2002

På lagets generalforsamling 07.03.1996 ble det vedtatt etter fremlegg at det skulle etableres et Råd i idrettslaget.
Rådet sammensetning var leder, nestleder, sekretær, økonomileder, sportsligleder, anleggsleder, styremedlem og to varamedlemmer som satt i hovedstyret. Videre av ledere av de idrettsaktive gruppene som laget hadde opprettet samt leder av eldres avdeling, valgkomiteens medlemmer, hederstegnkomiteens medlemmer, kontrollkomiteens medlemmer, æresmedlemmer, Konnerud Sports redaksjonskomité, andre komitéledere og valgte medlemmer i idretts- forbund og idrettssærforbund.
Rådet skulle behandle fremlegg eller forslag til vedtekter, hedersbevisninger og andre organisasjonsforslag som hovedstyre fant nødvendig å fremme for rådet.
Rådet var et rådgivende organ for laget og utførte de arbeidsoppgaver som ble tillagt rådet av lagets hovedstyre. Rådet ble nedlagt på lagets generalforsamling 28.02.2002.

Barnegruppe – 01.09.1997 – opphørte i 2000

Tidlig på høsten 1996 tok Ranveig Kristiansen kontakt med hovedstyre om hun kunne få trekke i gang en barnegruppe i laget med formål å kunne komme i sammen og ha det gøy på klubbhuset.
Hver mandag fra seks til ni med barn fra 1. klasse t.o.m. 6. klasse. Her var det leker, musikk, spill og annen underholdning. På det meste var det registrert ca. 90 barn.
Dette var et positivet og konstruktivt arbeid som ble nedlagt for vårt nærmiljø og på en helt annen måte en bare idrett. Noe laget burde igjen tenke på.
Fondkomité – 11.02.1998 – nedlagt 2005
Avtale om spilleautomater

Selve Hovedavtalen, klarert av Forvaltningsavdelingen, ble undertegnet av leder for Konnerud Idrettslag og Frank Wallem, NLD Drammen AS og eier Lykkespill A/S, Havnegata 111 – 3040 Drammen den 19.12.97 og tillatelse til oppstilling av utbetalingsautomater mottok vi den 14. januar 1998 fra Drammen Politikammer v/Forvaltningsavdelingen.
Første beløp ble satt inn på egen konto den 21.01.98 og beløp seg til kr. 9.898-
Forutsetninger

Forutsetningen for avtalen var at de overførte beløp fra spilleautomatene i sin helhet og uavkortet skulle brukes til arbeid knyttet til Konnerud Idrettslags ungdomsarbeid, dvs ungdom under 18 år og innenfor de idrettsaktive grupper.
Eksempelvis kunne dette være; musikkanlegg, klatrevegg, gratis arrangementer i Konnerudhallen/Klubbhus, sandvolleybane, sykkel cross-løyper, trimløyper, ungdomsseminarer, minigolfbane, avsetning til ungdomslokale og tilhørende utstyr osv. Det skulle ikke avsettes midler til idrettsarrangementer, turneringer eller tilsvarende.
Den 11.02.98 ble det av Hovedstyret nedsatt en Fondkomité som besto av fem personer for å utarbeide/bearbeide tiltak /forslag ovenfor nevnte målgruppe.
Medlemmer av Konnerud Idrettslags Fondkomité skulle være tre medlemmer som hadde sittet i lagets hovedstyre og skulle velges på lagets generalforsamling samt en representant fra lagets ungdomsgruppe og en representant fra lagets allidrettsgruppe.
Ble det ikke valgt representanter fra ungdomsgruppa eller allidrettsgruppa utpekte hovedstyret representanter som skulle ta deres plass i komiteen.
Ble nedlagt ved omorganiseringen av laget på lagets ekstraordinære generalforsamling 15.09.2005.
Konnerud Bydelskomité (KBK) – Okt. 1999 – nedlagt 2002

Leder av laget har vært i KBK møter hvor saker som har berørt laget. Med stor beklagelse ble dessverre bydelskomiteene i Drammen nedlagt ved juletider 2002.
En politisk avgjørelse styret syntes var feilaktig i det Konnerud Idrettslag fikk svært mye ut av nevnte møter og komiteen frontet også prosjekter for KIL og som i flere tilfeller ga uttellinger.
Representantskapet i Konnerud Idrettslag – 28.02.2002 – nedlagt 2005

På lagets generalforsamling 28.02.2002 ble det vedtatt etter fremlegg at det skulle etableres et Representantskap i idrettslaget.
Representantskapet var lagets øverste beslutningsorgan og nest høyeste myndighet mellom generalforsamlingene, med medlemmer fra Konnerud Idrettslags æresmedlemmer og medlemmer med gullmerke som til trådde automatisk representantskapet og 10 medlemmer med hederstegn ble valgt på generalforsamlingen, alle ble valgt med personlig varamedlem.
Ordinært avholdt representantskapet to møter i året innen utgangen av februar og september måned.
Representantskapet behandlet de saker som styret i laget og generalforsamlingen påla dem. Saker som var behandlet av representantskapet og som medførte vedtak kunne ikke overprøves av styret i laget.
Videre antok man at det ville være en enorm styrke for idrettslaget at medlemmer som har fått hedersbevisninger for godt utført arbeid i laget hadde stor kompetanse innenfor forskjellige områder og utnyttelse av en slik kunnskapsbank ville på sikt vært med å styrke laget vårt enda bedre.
Videre ville også et representantskap være en sikkerhetsventil for styret i laget.
Ble nedlagt ved omorganiseringen av laget på lagets ekstraordinære generalforsamling 15.09.2005.
Strategi- og organisasjonsutvalg – 30.11.2004 – nedlagt 2005

I et utvidet hovedstyremøte 30.november 2004 ble det nedsatt et organisasjonsutvalg som skulle se på organiseringen av laget samt utarbeide en strategiplan.
Utvalget tok en gjennomgang av positive og negative forhold ved dagens situasjon og lanserte tanker om fremtiden samt fremmet konkrete forslag om raske endringer.
Hovedlinjene i Strategiplanen gir uttrykk for sentrale veivalg og prioriteringer i årene som kommer.
Gjennom strategiplanen skal lagets overordnede styringsorganer og sportslige grupper sørge for at «alle involverte» i idrettslaget jobber mot felles mål og ambisjonsnivå.
Utvalget besto av Per Runar Thoresen (leder), Geirr Kihle, Thor Runar Jacobsen, Jens Christoffersen, Knut Arne Gjertsen, Bjørn Jonassen og Bjørn Dokka. Konsultativt medlem var Ståle Rooth som bisto med å trekke opp hovedlinjene for lagets strategiplan.
På den ekstraordinære generalforsamling 15.september 2005 ble lagets oppjusterte lov, lagets nye organisering og strategiplan for 2005 – 2007 enstemmig godkjent og utvalget ble nedlagt. Lagets hovedstyre fikk i oppdrag for framtiden å arbeid med strategiene for laget.
Buskerud idrettskrets godkjente loven av 15.09.2005 den 29. september 2005 uten anmerkninger.

Kapittel 6: Stiftelser og andre organisasjoner i Konnerud IL

Innholdsfortegnelse

  • Stiftelsen Høylandet – Prosjekt Konnerud Amfi * KIL-DSK-NMK *- 1992 – Nedlagt 1995
  • Stiftelsen Gjerpenkollen Hoppanlegg – 16.06.1994
  • Guinness Rekord – Verdens lengste håndballkamp – 17. september 1993
  • Stiftelsen Norway World Cup Handball – 24.04-1995 – nedlagt august 1999
  • Konnerud Fellesorganisasjon (KFO) – 30.01.1997
  • Drammen Bandy – Drafn – Skiold – Konnerud Idrettslag bandy grupper – 10.05.1997
  • Plan – Fjernadopsjon – Javier Apaza – 18.05.1998
  • FIS World Cup Sprint Ski – 2003
  • Aksjonæravtale – Drammensfotballen AS – 2.03.2005 – KIL utmeldt 2007
  • Stiftelsen Høylandet – Prosjekt Konnerud Amfi * KIL-DSK-NMK *- 1992 – Nedlagt 1995

Stiftelsen besto av Konnerud Idrettslag – Drammen Skøiteklubb – Norsk Motorklubb – avdeling Drammen.
Etter initiativ fra Bjørn Dokka kom samarbeidet i gang med Sten Stensen – DSK, Arve Eker – NMK for å få til en flerbruksstadion med en belyst skøytebane for hurtigløp, publikumsbane, bandy og for motorsykkel- arrangementer.
Et kostnadsoverslag for prosjektet ble utarbeidet og oversendt Drammen Idrettsråd (DIR). De uttalte at Prosjektet Konnerud Amfi virket svært interessant og ønsket prosjektgruppa lykke til videre med arbeidet.
Den 22.06.1994 var konseptet på Konnerud Amfi utarbeidet og det ble oversendt Drammen kommune. Etter noen møter med Dr. kom ble et endelig prosjekt dokument oversendt den 31.10.94 til Drammen kommune.
Det var enighet om at Drammen kommune skulle være ansvarlig for STUI søknaden. Et av de sterkeste argumentene for prosjektet var at flerbruksbanen ville også holde internasjonale krav når det gjaldt belysning. Samarbeidet mellom de tre foreninger som var etablert var idrettslig sunt for nærmiljøet og kommunen.
Med et befolkningsgrunnlag den gang på ca.10.000 og som den gang var planlagt til å kunne økes til ca.16.000 ville våre tre lag med en samlet medlemsmasse den gang på ca. 3.000, også innebar en ikke uvesentlig trygghetsfaktor og trivselsfaktor for barn og ungdom i nærmiljøet.
De tre foreningene skulle bidra med tildels betydelig dugnadsinnsats så vel under anleggsperioden som ved den årlige opparbeidelsen av is såle. Bruksretten burde ligge på de tre foreninger med første prioritet.
Drammen kommune ville bli eier av anlegget og prosjekt gruppa mente derfor at kommunen måtte ta det økonomiske ansvar for så vel investeringer som fremtidig drift. Styringsgruppen for Konnerud Amfi så store inntektsmuligheter for flerbruksstadion hvorav en hvis andel skulle tilfalle Drammen kommune.
Dokumenter som ble oversendt:
Søknad til Dr. Kommune vedr. bruksrett til området og tillatelse.
Tegninger og planer sendt Teknisk etat.
Skriv/bekreftelse av nabo for ny veitrase.
Standard nabovarsel.
Støtteerklæring fra KIL’s fotballgruppe forelå.
Støtteerklæring fra skøytekretsen forelå.
Støtteerklæring fra NMK – Drammen forelå.
Søknaden om STUI midler (tippemidler) var mer detaljert enn det som fremkommer her men totalsummen var kr.1.566.748- eks. mva.
6 stk. lysmaster, kr. 512.748-
52 lyskastere, kr. 326.000-
Kabel – festemateriell – styreskap, kr. 350.000-
Graving, pukk, støping, flyttbare gjerder, pumpehus etc., kr. 378.000-
Dugnader, kr. 895.000-
STUI søknad eks. mva, kr. 1.566.748-
Det viste seg at Drammen kommune ikke var villige til å slippe til Motorklubben på stadion med sine arrangementer på våren i isløsningen og et par løp på sommerstid. Prosjektgruppa valgte derfor å legge det hele ned etter ordtaket ”en for alle – alle for en” og prosjektarbeidet opphørte i begynnelsen av 1995, etter flere forsøk ovenfor kommunen om å snu på sitt vedtak vedrørende Norsk Motorklubb.
Stiftelsen Gjerpenkollen Hoppanlegg – 16.06.1994

Den 16. juni 1994 stiftet Konnerud Idrettslag, Lier Idrettslag, Sjåstad Vestre Lier Idrettslag, Røyken Hopp og Skoger Idrettslag Stiftelsen Gjerpenkollen Hoppanlegg i Drammen.
Grunnkapital er på Kr. 25.000- hvorav Konnerud Idrettslag har innbetalt Kr. 5.000-.
Representant for ski-styret, Øyvind Kaspersen underskrev stiftelsedokumentet på vegne av Konnerud Idrettslags formann. Egen Stiftelses Protokoll av 16.06.94.
Stiftelsen har et styre på 5 medlemmer fra overnevnte lag/foreninger med en valgperiode ikke lengre enn 1 år. Hovedstyret i Konnerud Idrettslag velger en fast og et varamedlem til stiftelsens styre etter innstilling fra årsmøtet i Skigruppa hvor medlemmene kommer primært fra skigruppa eller lagets arbeidsutvalg.
Det gies ingen godtgjørelser til medlem i styret for stiftelsen, kun kjøre- og diett godtgjørelse etter lagets egne satser og som dekkes i sin helhet av Skigruppa uansett hvilken gruppetilhørighet vedkommende har.
Det valgte medlem har møteplikt til hovedstyre i Konnerud Idrettslag hvis hovedstyret finner det nødvendig. Informasjonsplikt utover nevnte pålegges Skistyret.
Den første skibakken i Gjerpen ble åpnet så tidlig som 23. februar 1936. Grunneiere er Skoger I.L. og Drammen kommune.
Stiftelsen har en 40 års avtale med Skoger I.L. og leiebeløpet er betalt for hele perioden. Budsjettrammen utgjør 3,6 mill. kroner som inkluderer plast i K-74. Kostnadene skal deles mellom kommunen, stat og eiere. Det er mottatt tilskudd på ca. 1,8 mill. kroner. Anleggsarbeider er kostnadsført med ca. kr. 400,000-.
Hoppanlegget i Gjerpen består nå av tre plastbelagte bakker og den største har porselenspor i tilløpet. Bakkene har følgende K-punkter ved 15, 35 og 74 meter. Lysanlegget er byttet ut og det er bygd nye trapper, trenertribune og heistrase. Slette og parkeringsplass er utvidet.
Mange navn kan nevnes i forbindelse med alt arbeid som ble nedlagt for skihoppanlegget men Walter Haffner – Skoger bør nevnes for alt han utførte slik at anlegget kunne taes i bruk.
Anlegget ble høytidlig åpnet 28. februar 1997 under Hovedlandsrennet for 14-15 år hvor ordfører Lise Christoffersen, skipresident Jan Jensen og visepresident Geirr Kihle var til stede sammen med representanter fra lagets skistyre og hovedstyre. Hovedlandsrennet for spesielt og kombinert hopprenn og ble avviklet i K-74 m bakken som den gang hadde en bakkerekord på 80 meter satt av vår egen løper Ole Kristen Enger (13 år). Tommy Egeberg har også hoppet 80 m.
Anlegget er i dag mer eller mindre helårs driftet så på en fin sommerdag kan du bivåne fine skihopp i den store bakken.
Guinness Rekord – Verdens lengste håndballkamp – 17. september 1993

Åssiden Idrettsforenings- og Konnerud Idrettslags håndballgrupper var arrangør av verdens lengste håndballkamp på torvet i Drammen i forbindelse med VM i håndball 93 – 24. november – 5. desember 1993. Foreningene var ansvarlige arrangører for de VM kamper som ble spilt i Drammen og hadde valgt en slik fin introduksjon til VM i håndball etter velorganiserte innbytninger satt i regi av håndballgruppas Svein Ajer i Konnerud Idrettslag.
I Guinness Rekord bok for 1995 kan vi lese på side 209: “Fredag 17. september 1993 kl. 18.10.00 ble den hittil lengste håndballkamp blåst i gang på en spesialanlagt bane på Bragernes torg i Drammen. etter en spilletid på 33 timer, 33 minutter og 33 sekunder ble kampen avblåst den 19. september kl. 03.43.33. Ved spillebytte ble det laget som ikke hadde ballen, byttet med et nytt lag. Det ble benyttet 114 lag fra 42 klubber med 1212 spillere. I kampen ble det sluppet inn 1256 mål, det ble utdelt 52 gule og 1 rødt kort og 62 spillere ble utvist”. KIL’s håndballgruppe var med på selve arrangementet og deltok med lag.
Håndballspillere ble rekruttert stort sett fra Åssiden Idrettsforenings- og Konnerud Idrettslags håndballgrupper.
Stiftelsen Norway World Cup Handball – 24.04-1995 – nedlagt august 1999

Den 24. april 1995 stiftet Drammen Håndballklubb, Idrettsforeningen Sturla, Konnerud Idrettslag, Reistad Idrettslag og Åssiden Idrettsforening Stiftelsen Norway Word Cup Handball (NWCH) i Drammen.
Grunnkapital er på Kr. 60.000- hvorav Konnerud Idrettslag ved håndballgruppa innbetalte Kr. 15.000- av egne midler.
Leder av håndballstyret, Trond Reinholdsen underskrev stiftelsedokumentet på vegne av lagets formann Bjørn Dokka. Egen Stiftelses Protokoll av 24.04.95.
Stiftelsen besto av et representantskap på 15 medlemmer fra nevnte lag/foreninger, en representant fra Buskerud Håndballkrets, en fra Drammen Kommune og en fra Norges Håndballforbund.
Konnerud Idrettslag stilte med tre medlemmer i NWCH representantskapet etter innstilling fra årsmøtet i Håndballgruppa. Disse var Hans Fuglset – Trond Reinholdtsen og Børre Haugen. Svein Ajer var vår representant i NWCH arrangementkomité. Valgperioden kunne ikke være lengre enn 3 år. Det ble ikke gitt godtgjørelse til våre medlemmer i NWCH’s representantskap kun kjøre og diett godtgjørelse etter lagets egne satser.
Det ble arrangert i alt fire Norway World Cup Handball (Juni/juli 96 – 97 – 98- 99) og helt sentrale personer under disse fire arrangementer var våre representanter i Stiftelsens representantskap.
Turneringen i 1996

Det første ”test” arrangement gikk av stabelen juni 1996 og ble fasiten for de kommende turneringer.
Turneringen i 1997

Det andre arrangementet i 1997 i perioden 27.6 – 1.7.1997 sto håndballgruppas medlemmer for over 2000 dugnadstimer og innbrakte gruppa ca 70.000- kroner.
Etter årets Norway Games ble det delt ut en pris for “Takk skarru ha prisen i Norway Games”. Denne pris tilfalt vår utøver i håndball Knut Erik Reinholdtsen.
Turneringen i 1998

Fra 27. juni t.o.m. 1. juli 1998 ble Norway Games avviklet for tredje gang for Jenter/gutter i alderen 10 – 21 år med stor suksess. Her la våre medlemmer i håndballgruppa sammen med de andre foreningene av stiftelsen ned en kjempedugnad for å få dette så store arrangement i vel i havn. 232 lag fra 105 ulike klubber fra hele 7 nasjoner – Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Polen og Tyskland – deltok i turneringen. I løpet av til sammen 686 kamper i vår egen hall, Drammenshallen, Glassverkehallen, St. Hallvardhallen og Solberghallen ble det scoret til sammen 11.405 mål. I underkant av 700 funksjonærer fra 17 ulike organisasjoner og foreninger arbeidet til sammen 9.800 timer for å planlegging og gjennomføring av Norway Games 1998.
Konnerud Idrettslag fikk en spesiell takk for innsatsen og samarbeidet som bidro til at Norway Games 1998 tok et nytt skritt i retning av å bli verdens beste håndballturnering for barn og ungdom. I ledergruppen satt det svært mange medlemmer fra vår håndballgruppe og som ble snart betraktet som gjengangere i sitt svært så krevende arbeid for barn og ungdom i denne så flotte turnering. Undertegnede kan underskrive på at “Norway Games i Drammen var en skikkelig kvalitetsturnering”. Konnerud håndballgruppe arbeidet totalt 2898 timer fordelt på 382 vakter, og fikk utbetalt kr.86.946- for dugnaden.
Turneringen i 1999

Den fjerde og dessverre den siste turnering i Norway Games ble avviklet fra 27. juni t.o.m. 1. juli 1999 for Jenter/gutter i alderen 10 – 21 år med også stor suksess. Her la våre medlemmer i håndballgruppa sammen med de andre foreningene av stiftelsen, Drammen Håndballklubb, Idrettsforeningen Sturla, Reistad Idrettslag og Åssiden Idrettsforening ned en kjempedugnad for å få dette så store arrangement i vel i havn. Norway Games arrangementet krevde enormt stor dugnads innsats og mange av medlemmene i de forskjellige foreninger gikk vel tomme og 1999 arrangementet ble det siste i ”Verdens største håndballturnering”.
Konnerud Fellesorganisasjon (KFO) – 30.01.1997

KFO ble stiftet 30. januar 1997 etter initiativ fra Konnerud Idrettslag og består i dag av 14 foreninger og organisasjoner:
Konnerud Baptistmenighet, Konnerud Sanitetsforening, Konnerud Husmorlag- utmeldt, Kiwanis Club Konnerud, Konnerud Idrettslag, Lions Club Drammen/Konnerud, Konnerud Musikkorps, Norsk Motor Klubb, Konnerud Skolekorps – utmeldt, Konnerud Speidergruppe, Konnerud Menighet, Stiftelsen Konnerudverket, Konnerud Jæger og Fiskeforening, Drammen Brukshundklubb, Konnerud Sangkor og Konnerud Hagelag.
KFOs interesseområder er; Motvirke vold, rus og kriminalitet. Voksnes innsats og ansvar. Barn -Ungdom – Etablerte -Eldre. Arenaer for demokrati. ( Bydelsutvalget, Nettverksgruppa, Nærmiljøavdelingen, Kirken, Bydelskonferanser og KFO) Uorganiserte aktiviteter for ungdom. Fellesarrangementer. Felles informasjonsavis for bydelen. Bruk og videreutvikling av eksisterende anlegg. Store/nye investeringer – infrastruktur.
KFO har arrangert ti Konnerud-dager på Skistadion og har hatt ansvar for like mange TV – aksjoner på Konnerud. Siden 2000 har også KFO arrangert fakkeltog fra Speiderhuset (Bernåsvillaen) kl. 16.00 den siste dagen i året inn til Haukås med bål og musikk for familier.
Drammen Bandy – Drafn – Skoild – Konnerud Idrettslag bandy grupper – 10.05.1997

Den 10. mai 1997 utarbeidet idrettsforeningene/klubbene Drafn, Skiold og Konnerud Idrettslag vedtekter for Drammen Bandy i Drammen. Ingen grunnkapital er innbetalt av Konnerud Idrettslag ved Konnerud Bandygruppe (Skøytegruppa).
Representant for Konnerud Idrettslags skøytestyre, Tom Viggo Sandli og lagets leder Bjørn Dokka underskriver dokumentet for vedtekter for Drammen Bandy. Kopi av Stiftelses Protokoll for Drammen Bandy i undertegnet stand fra alle moderforeninger/klubber oversendes Konnerud Idrettslag.
En forutsetning for medlemskap i Drammen Bandy er at hvis Konnerud Bandygruppe (Skøytegruppa) skulle ønske selv å starte opp med elitebandy, rekruttbandy og juniorbandy må det gies en oppsigelse tid på dette forhold på 3 år fra innmeldt tidspunkt til styret i Drammen Bandy. Nevnte innebærer ikke utmelding av Drammen Bandy.
Drammen Bandy skal ha et styre bestående av 6 medlemmer fra ovennevnte lag/foreninger.
Styremedlem og varamedlem i styret for Drammen Bandy skal primært komme fra medlemmer av Konnerud Bandygruppe (Skøytegruppa). Styremedlem i Drammen Bandy og som er medlem av Konnerud Idrettslag har møterett til Konnerud Bandygruppes (Skøytegruppas) styremøter.
Det gies ingen godtgjørelse til medlem(mer) i styret.
Kun kjøre og diett godtgjørelse etter lagets egne satser og som dekkes i sin helhet av Konnerud Bandygruppe (Skøytegruppa) uansett hvilken gruppetilhørighet vedkommende har.
Styremedlem og/eller varamedlem til styret i Drammen Bandy har møteplikt til hovedstyret eller arbeidsutvalget i Konnerud Idrettslag når en av disse finner dette nødvendig.
Ved en eventuell avslutning av samarbeidet i Drammen Bandy fra Konnerud Bandygruppes (Skøytegruppas) side skal dette behandles i lagets hovedstyre etter innstilling fra Konnerud Bandygruppe (Skøytestyret) før endelig avslutning av samarbeidet.
Informasjonsplikt utover nevnte pålegges Konnerud Bandygruppe. (Skøytestyret).
Plan – Fjernadopsjon – Javier Apaza – 18.05.1998

Plan er en politisk og religiøst uavhengig bistandsorganisasjon som driver barnefokusert bistandsarbeid i 46 fattige land. Siden 1937 har Plan International arbeidet for å bedre levekårene til fattige barn, deres familier og lokalsamfunn. I tillegg til det praktiske bistandsarbeidet, arbeider Plan for forståelse og vennskap på tvers av landegrensene. Organisasjonen har fadderskap som basis for sitt innsamlings- og kommunikasjonsarbeid.
I hovedstyremøte 18. mai 1998 ble det bestemt at Konnerud Idrettslag skulle bli fadder til et barn i Latin-Amerika i samråd med Plan International Norge.
Hovedstyret var av den formening at ved å markere oss som fadder til et dårlig stilt barn i et utviklingsland er vi med på også å profilere oss selv som en idrettsorganisasjon villig til å hjelpe andre utenfor vårt nærmiljø.
Vi sendte inn nødvendige papirer og fikk svar at vi var blitt fadder til Javier Apaza som bor i kommunen Ocorani i området La Paz i Bolivia. 1998 kostet fadderskapet Kr. 2.340- pr. år med månedlige innbetalinger i og nå betaler vi kr. 2.880- pr. år.
Det henger et flott bilde av Javier Apaza med familie i Konnerudhallen og vi blir jevnlig skriftlig informert igjennom Plan-Norge med fremgangen for Javier er. Familien hans setter enorm stor pris på KIL’s støtte.
Det månedlige bidraget går ikke direkte til fadderbarnet vårt. Det ville skape et uheldig avhengighetsforhold og et urettferdig skille mellom barna i lokalsamfunnet. I stedet øremerkes bidraget vårt til å utvikle hele lokalsamfunnet der fadderbarnet vårt bor. Etter over 60 års erfaring har Plan International lært at dette er den eneste form for bistand som gir en reell forbedring for fadderbarnet på sikt.
FIS World Cup Sprint Ski – 2003

(FIS = Fédération Internationale de Ski = Det Internasjonale Skiforbundet)

Tidligere FIS World Cup Sprint ski arrangementer i Drammen: Tirsdag 11. mars 2003 – Torsdag 26. februar 2004 – 9. mars 2005 – Onsdag 9. mars 2005 – Torsdag 9. mars 2006.

FIS World Cup Sprint Drammen arrangeres av Konnerud IL, Byen Vår Drammen AS og Drammen kommune. World Cup Sprint Drammen ble arrangert først gang 11. mars i 2003 og blir arrangert for femte år på rad onsdag den 14. mars i 2007. Byen er også tildelt World Cup arrangement i 2008.
World Cup i Drammen er kåret til verdens beste ski arrangør. Arrangementet er en stor ski- og folkefest og samler opp i mot 30 til 40 000 tilskuere hvert år. Forfatter av dette kapittel vil komme med den påstand at Konnerud og Drammen er blitt synonyme begreper ute i den store verden med disse fire gjennomførte sprintrenn.
FIS World Cup Sprint har så langt vært en betydelig suksess for Konnerud Idrettslag og skigruppa som teknisk ansvarlig skal ha stor ros sammen med alle i World Cup org. komiteen. Det er Konnerud Idrettslag som er den juridiske enhet og dermed er det hovedstyret som står ansvarlig for arrangementet. World Cup Sprint initierer en betydelig omsetning på mange millioner kroner. Hovedstyret må derfor påse at WC- arrangementet er tuftet på avtaler, garantier og forsikringer som holder Konnerud Idrettslag økonomisk skadesløs i forhold til den mest uheldige økonomiske situasjon som kan inntreffe.
World Cup Sprint i Drammen 14. mars 2007

Arrangørene er nå i full gang med sluttinnspurten ved å tilrettelegge for femte gang den store ski- og folkefesten og igjen har næringslivet bidratt til å gjøre festen mulig åtte dager etter vi ble stiftet for 80 år siden. Ny rekord i sponsorinntekter for FIS World Cup Sprint i Drammen for onsdag 14. mars med sponsorater for 4,1 millioner kroner til skisprinten i Drammen. Dette er 500.000 kroner mer enn i fjor. Viktig og gledelig er det at 70 prosent av sponsorinntektene kommer fra det lokale næringsliv, noe som virkelig synliggjør det fantastiske engasjementet det er rundt dette arrangementet.
Noen kalde dager og netter i januar, helt nede i 18 minus ga mulighet til produksjon av kunstsnø til skisprinten 14.mars. På Konnerud skistadion har snøkanonene jobbet for fullt døgnet rundt med frivillige til å passe på, og produsert mellom 15 000 og 20 000 m³ med snø, ca. 4-5 tusen m³ skal til Drammen. Dette sikrer gjennomføringen av rennet med den så spesielle blenda hvite snøen som kjennetegner løypene i Drammen. Noe støy både på dagtid og på natta avstedkommer det fra våre snøkanoner men idrettslaget har et utmerket naboskap som viser overbærenhet ovenfor oss. Da idrettslaget gikk til anskaffelse av tre snøkanoner i desember 2001, med god økonomisk støtte fra Drammen kommune, fikk vi tillatelse av Selvik Bruk til å ta ut ca 3.500 m³ vann pr. sesong til snøproduksjon i Verkenselva. Vi skulle jo kun låne vannet for en kort periode. Konnerud Idrettslag får håpe at vannrettighetshaver tilgir idrettslagetat vannsmelting fra de ca.130 lass med kunstsnø, iblandet med svette fra våre egne- og de internasjonale løpere, nå havner i Drammenselva.
Videre har organisasjonskomiteen for FIS World Cup sprint i Drammen, etter en helhetsvurdering, kommet til at Konnerud Idrettslag, Byen Vår Drammen og Drammen kommune ikke ønsker å kjempe for og få VM-sprinten til Drammen i 2011 i forbindelse med byens 200 års jubileum. Målet til daglig leder av Byen Vår Drammen er ikke over med det, Drammen har som ”erstatning” fått opplevd fire World Cup’er i disse årene og får sikkert tildelt World Cup i året som VM sprinten og byjubileumet i 2011 blir arrangert.
Pressesenteret for World Cup Sprint i Drammen ligger i 5. etasje i DnBNOR-bygget på Bragernes Torg 11. Her er pressesekretariatet, resultatservice, arbeidsplasser til journalister, god tilgang til strøm og ADSL-linjer dedikert til pressefotografene. Det er også muligheter for bruk av faks og kopimaskin.
Det er bekreftet at kronprinsparet Haakon Magnus og Mette-Marit kommer til årets World – Cup sprint i Drammen 14. mars. Dette vil utvilsomt bidra til å gi arrangementet enda større oppmerksomhet. H.K.H Kronprinsen gjestet også i 2004 arrangementet, mens det er første gang kronprinsessen vil overvære denne store ski- og folkefesten i Drammen.
Barneskirennet

Også i år vil det bli arrangert eget barneskirenn i tilknytning til World Cup Sprint – arrangementet men starter dagen før på tirsdag 13. mars mellom kl. 17.00 og 19.00.
Det er gjort store forandringer fra foregående år. Organisasjonskomiteen fikk klare tilbakemeldinger etter fjorårets barneskirenn. Når 1.200 barn og noen i følge med voksne i tillegg skal gå barneskirenn stiller det store krav til gjennomføring.
I år er derfor barneskirennet endret ved å oppgradere det til et eget arrangement med Drammens Tidende og Magasinet dagen før selve skisprinten.
Les mer på www.worldcupdrammen.no

Aksjonæravtale – Drammensfotballen AS – 2.03.2005 – KIL utmeldt 2007

Den 2. mars 2005 ble aksjonæravtale mellom Drammen kommune, Drammens Ballklubb, Drafn, Konnerud Idrettslag, Skiold, Strømsgodset Idrettsforening, Strømsgodset Idrettsforening Toppfotball og Åskollen Idrettslag undertegnet av Arild Larsen – Konnerud Fotballgruppe på vegne av hovedlaget.
Drammensfotballen AS (heretter Selskapet), skal anlegge, eie, vedlikeholde og drive kunstgressbane for fotballaktiviteter på festet grunn på Gulskogen i Drammen.
Kunstgressbanen ble anlagt på grunn tilhørende Drammen Eiendom KB, som stilte nødvendige grunnarealer til vederlagsfri disposisjon for Selskapet på langsiktig basis. Kunstgressbanen er anlagt i tilknytning til eksisterende garderobeanlegg, tilhørende Drammen kommune. Drammen kommune skal vedlikeholde og bekoste oppvarming av garderobelokalene og tilhørende installasjoner, uten kostnad for kunstgressbanens eiere og brukere. Selskapet skal imidlertid forestå nødvendig rengjøring og ettersyn. Hver aksje ga ukentlig rett til tre treningstimer på kveldstid og to treningstimer i helgen hele året. Dette gjelder ikke de aksjer som eies av Drammen kommune. Styret fordeler treningstimene mellom aksjonærene. Av treningstimene skal minimum en tredjedel benyttes av juniorlag og yngre.
Konnerud Idrettslag investerte i 2 stk aksjer, hver pålydende kr. 200.000,-. Samlet sum kr. 400.000,-.
Konnerud Idrettslag ved fotballgruppa solgte ut sine aksjer i slutten av 2006 idet Fotballstadion på Konnerud fikk kunstgress med undervarme i 2006 og behovet for trenings timer på Strømsgodset var ikke tilstede mer.

Kapittel 6a: FIS World Cup sprint ski

Innholdsfortegnelse

  • FIS World Cup Sprint Ski – 2003
  • Foranledningen
  • World Cup Sprint i Drammen 11. mars 2003
  • World Cup Sprint i Drammen 26. februar 2004
  • Publikums Markedsførings pris for 2003
  • World Cup Sprint i Drammen 9. mars 2005
  • World Cup Sprint i Drammen 9. mars 2006
  • World Cup Sprint i Drammen 14. mars 2007
  • Resymé fra 14.03.2007 kommer når arrangementet er over
  • FIS World Cup Sprint Ski – 2003(FIS = Fédération Internationale de Ski = Det Internasjonale Skiforbundet).

Tidligere FIS World Cup Sprint ski arrangementer i Drammen: Tirsdag 11. mars 2003 – Torsdag 26. februar 2004 – 9. mars 2005 – Onsdag 9. mars 2005 – Torsdag 9. mars 2006.

Innledning

FIS World Cup Sprint Drammen arrangeres av Konnerud IL, Byen Vår Drammen AS og Drammen kommune. World Cup Sprint Drammen ble arrangert først gang 11. mars i 2003 og blir arrangert for femte år på rad onsdag den 14. mars i 2007. Byen er også tildelt World Cup arrangement i 2008.
World Cup i Drammen er kåret til verdens beste ski arrangør. Arrangementet er en stor ski- og folkefest og samler opp i mot 30 til 40 000 tilskuere hvert år. Forfatter av dette kapittel vil komme med den påstand at Konnerud og Drammen er blitt synonyme begreper ute i den store verden med disse fire gjennomførte sprintrenn.
FIS World Cup Sprint har så langt vært en betydelig suksess for Konnerud Idrettslag og skigruppa som teknisk ansvarlig skal ha stor ros sammen med alle i World Cup org. komiteen. Det er Konnerud Idrettslag som er den juridiske enhet og dermed er det hovedstyret som står ansvarlig for arrangementet. World Cup Sprint initierer en betydelig omsetning på mange millioner kroner. Hovedstyret må derfor påse at WC- arrangementet er tuftet på avtaler, garantier og forsikringer som holder Konnerud Idrettslag økonomisk skadesløs i forhold til den mest uheldige økonomiske situasjon som kan inntreffe.
Foranledningen

Foranledningen til World Cup Sprint i Drammen var at daglig leder for Byen Vår Drammen, Per Øyvind Mørk, hadde i sitt tiltredelses intervju torsdag 16. januar 2003 i DT & BB gitt uttrykk for b.l.a. at han lenge hadde drømt om verdenscup i sentrum – men først i 2011 i forbindelse med byens 200 års jubileum.
Da World Cup Sprint rennet i Otepää i Estland den 12. januar ble avlyst, grunnet sprengkulde, søkte FIS etter reserve arrangør som kunne påta seg å avvikle et slikt renn.
Fredag 17. januar tar Geirr Kihle kontakt med Per Ø. Mørk og senere med skigruppas styreleder Pål Eskerud med ideen om å søke på FIS annonsen for å arrangere sprintverdenscup i Drammen.
Lørdag 18. januar tar Geirr Kihle en telefon til sjef for de nordiske grenene i FIS, Bengt Erik Bengtson og Bengtson bestemte seg omgående for at Drammen og Konnerud Idrettslag skulle få arrangementet. Snøballen begynte nå virkelig å rulle fort.
22. januar hadde Per Øyvind Mørk, Geirr Kihle og Pål Eskerud møte med representantene fra Norges Skiforbund v/ Hermod Bjørkestøl og Terje Lund om sprintrenn 11. eller 12. mars.
23. januar får leder i Konnerud Idrettslag Bjørn Dokka et notat fra Pål Eskerud vedrørende World Cup sprint i Drammen 11. mars. Hovedstyret blir omgående innkalt og de formente at det måtte foreligge en skriftlig garanti ved et eventuelt underskudd av arrangementet. Denne kunne vanskelig fremskaffes på en så kort tid så Bjørn Dokka fikk på vegne av hovedstyret fullmakt til å ønske lykke til og ga leder av skigruppa Pål Eskerud de nødvendige fullmakter skriftlig.
28. januar er forhandlingene med NRK sport vel i havn.
30. januar sendte Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) en faks, undertegnet av Bengt Erik Bengtsson, der de ga klarsignal til at Konnerud Idrettslag og Byen Vår Drammen kunne få arrangere verdenscuprenn i sprint langrenn midt i byen ved Drammenselva tirsdag den 11. mars. Sprinten vil gå i klassisk.
1. februar under leserinnlegg i DT skriver representant for (V) vedr. bystyrets vedtak om å gi garanti på 1. mill kroner blant annet; Sitat ”Jommen sa jeg smør. Byen som ofrer sine eldre og biblioteker for et skirenn. Jammen sa jeg kulturby. Det skal bli vanskelig å gjennomføre videre sparing etter dette: Snø på broen har de råd til, men. Nei, lett får de det ikke, drammenspolitikerne. Og det er fortjent. Skam seg” sitat slutt.
3. februar var FIS representant Vegard Ulvang sammen med representanter fra Norges Skiforbund, NRK, Byen Vår Drammen, Drammen kommune og Statens vegvesen for å vurdere den endelige løypetraseen. Han ville ha brattere motbakker i sprintrennet og den opprinnelige traseen fra torget, over bybrua, rundt Globusgården og tilbake på torget ble raskt funnet for lett. Den nye og endelige traseen skulle gå opp Kirkegata, rundt kirken, rundt fontenen på torget og ende på kirketrappa. Dermed var traseen godkjent fra høyeste hold i FIS.
4. februar medelte kirkesjef i Drammen Per Ottar Johansen at Kirken åpnet for målgang på kirketrappa på Bragernes Kirke. Han understreket at kirken støtter idretten og på ingen måte vil sette seg på bakbeina når et slikt arrangement skulle finne sted i Drammen
Samme dag på ettermiddagen behandlet Formannskapet saken om en eventuell underskuddsgaranti og sendte den videre til Bystyret, som etter en lang debatt vedtok, med 43 mot 25 stemmer, å gi en underskuddsgaranti på en million kroner, eller det Rådmannen betegnet som «betinget tilskudd om finansiering». Vedtaket ble fattet med den forutsetning at et eventuelt underskudd skulle dekkes via budsjettpostene til kultur og næring.
I de følgende dager strømmet det på leserinnlegg i Drammens Tidende – 6. februar sto det i slutten av et leserinnlegg i; sitat ”Jeg regner også med at den virkelige pris blir flere ganger den omtalte million, men dette gjemmes bort i brøytebudsjetter og andre offentlige driftsutgifter, og at det i det lange løp går på bekostning av ??? Riktig gjettet, eldreomsorgen” sitat slutt. 7. februar i nok et leserinnlegg fra representant for Demokratene om garantien. Sitat: ”Vi gremmes over denne avgjørelsen, når vi har kuttet ned på det aller meste.” sitat slutt. Den 8. februar kunne vi lese b.l.a i DT; Penger er ikke lenger et bekymringsmoment for arrangørene av verdenscupsprinten i Drammen. I løpet av en uke har arrangementkomiteen tjent inn 1.2 millioner kroner i sponsorpenger mot budsjettet på 1.7 millioner kroner.
20. februar etterlyser Kathrine Kirkevaag og Linda Verde i arrangørkomiteen om en hjelpende hånd fra frivillige. De opplyste at de trengte nærmere 300 funksjonærer og manglet minst 100. Samme kveld gir Pål Eskerud hovedstyret en omfattende status så langt.
21. februar kunne vi lese i DT at Drammen kommunes skattekroner forble urørt. Per Øyvind Mørk hadde åpnet pengepunger i næringslivet og Sverre Løvåsdal i Drammen kommune hadde hatt jobben med å stenge Drammen sentrum for å kunne arrangere verdenscup i sprint. Nå var begge i mål. Arrangementskomiteen hadde aldri fryktet at de ville komme i en slik posisjon at de måtte benytte seg av garantien.
Tirsdag 25. februar vedtok byens politikere nok en ny underskuddgaranti på en drøy million kroner som en hastesak. Årsaken var at skiforbundet skulle møtes uke etter for å legge opp norske ønsker på terminlisten for neste sesong og da må en slik garanti foreligge. Videre er det sendt en fyldig søknad til Norges Skiforbund for eventuell avholdelse av World Cup sprint i 2004.
26. februar var det lunsjselskap i et anleggstelt midt i Engene ved den gamle brannstasjonen. Det ble servert lapskaus, mineralvann, kaffe og wienerbrød for anleggsarbeiderne på torvet. Utbyggingssjef Sverre Løvåsdal var svært fornøyd med forseringen av arbeidet og uten denne innsats med svært mye overtidstimer hadde det ikke vært mulig å komme frem med skiløypen i overkant av torget.
7. mars kunne vi lese i DT at Verdenscupens eldste frivillige antagelig var Helen (83) og Sigurd Finnerud (80) som hadde påtatt seg å servere de «veldig viktige personene» under sprintlangrennet i Drammen.
8. mars ble en prikkfri generalprøve under KM i sprint på Konnerud. Ikke en utsettelse. Dette var en fin trening av mannskapet. Dette var på mange måter en større prestasjon å arrangere et slikt renn enn tirsdagens kommende renn, Det var 320 løpere gjennom en prolog og etter ble det gjennomført til sammen 80 heat.
Etter KM var vel i havn var det duket for møte med alle funksjonærene i Konnerudhallen. Her fikk de en første innføring i det å være funksjonær, og de ulike gruppene av funksjonærer fikk møte hverandre og fordele oppgaver. Etterlysningen av frivillige funksjonærer i media ga stor respons. 120 personer meldte sin interesse og behovet var dekket.
På kort tid fremsto også organisasjonskomiteen med følgende sammensetning. Leder av org komiteen Geirr Kihle, sekretær Arild Moen, Dr. Kom – Sverre Løvåsdal med 21 underkomiteer, Politi – Henning Skaug, Rennleder – Pål Eskerud med følgende mannskaper Terje Liveng, Svein Ask-Henriksen, Harald Bergmann, Tore Skarra, Rolf Levin Jensen, Hans Lyder Haare, Erik Dag Knudsen, Bjørn Bendiktsen og Kjetil Eriksen som var ledere av underkomiteer, NSF/FIS – Terje Lund, Markedsføring Byen Vår Drammen – Per Øyvind Mørk, Økonomi – Bjørn Baklid, Presse/Info – Kathrine Kirkevåg, Logistikk – Anker E. Weierud med følgende mannskaper Linda Verde, Trond Åsheim, Hans T Olsen, Hans Jørgen Burud, Reidar Hyldetoft, Arne Madsen og Monique Fjeldheim. Oppservetør i org. kom. var lagets leder Bjørn Dokka. I hver av nevnte komiteer stilte ytterligere 200 frivillige opp.
9. mars startet leggingen av historiens første sprintløype i Drammen sentrum. Løypa skulle være mellom 35-40 cm tykk, og mellom 4 og 12 meter bred. Allerede 30. januar startet Bernt Olsen, hans far Hans Th. Olsen og Jan Erik Green å produsere snø både på dagen og hele natten. I overkant av 3000 kubikkmeter snø ble produsert som tilsvarer over 300 000 liter vann og mellom 100 og 110 lastebillass med nyprodusert kunstsnø ble fraktet av 6-7 lastebiler fra Konnerud til Bragernes Torg. På Konnerud var sørget for at sprinterne fikk optimale treningsforhold søndag og mandag i FIS-godkjente løyper.
Samme kveld ankommer deltagerne fra Oslo og Holmenkollrenn. De ble innkvartert på First Hotel Ambassadeur. De teknisk delegerte fra det internasjonale skiforbundet (FIS) og teknisk støttepersonell på Rica Park Hotell, mens media bodde på Comfort Hotell Tollboden.
10. mars etter full omlegging av trafikk, bussruter og ankomst til torget var det mange som tenkte at det ville bli fult kaos med stor irritasjon. Ikke noe av dette slo til.
World Cup Sprint i Drammen 11. mars 2003

Folkefesten – World Cup sprintlangrenn i Drammen sentrum tirsdag 11. mars ble en stor suksess. Bente Skari og Jens Arne Svartdal tok gull i sporet for Norge og Drammen og Konnerud fikk tildelt gull for arrangementet og kreativitet takket være våre modige politikere, administrasjonen i Drammen kommune, Byen vår Drammen, byens næringsliv, sponsorere, pressedekning fra NRK Buskerud, TV Drammen, Kanal 1 Drammen, NRK Sport og byens avis Drammens Tidende og alle dere nesten 300 frivillige funksjonærer som stilte opp.
Konnerud idrettslag og Drammen ble satt ettertrykkelig på kartet henholdsvis som idretts arrangør og verts by. Når Drammen kommune stilte byen til rådighet for et slikt arrangement lå det en vertskapsforpliktelse i det å legge forholdene best mulig til rette. Det har det vellykkede samspillet mellom de tre aktørene Konnerud Idrettslag, Byen Vår Drammen og Drammen kommune maktet med glans.
Arrangementet tiltrakk seg bortimot 30.000 tilskuere av byens 55.682 innbyggere som kranset hele den 1263 meter lange løypa både på alle hustak og vinduer med flagg og en jubelbrus som ingen ende ville ta ovenfor de 43 kvinnelige og de 45 mannlige løpere fra hele tolv nasjoner.
Direktør for nordiske grener i det internasjonale skiforbundet, Bengt Erik Bengtson, mente det knapt var mulig å gjennomføre arrangementet bedre enn slik det ble gjort denne tirsdag ettermiddag.
NRKs TV sendinger med 13 kameraer ble fulgt av ca 390.000 tusen som fulgte sendingene fra kl. 16 til 18.00 og seertall fra Europa og Skandinavia for øvrig kjenner vi ikke til men vi kan tenke vårt når bortimot 16 land ble dekket med sendinger via tysk fjernsyn og TV kanalen Eurosport.
Våre egne internettsider i regi av Knut Johansen ble besøkt av 20.000 fra start til mål og arrangementet har også blitt beskrevet og avbildet i alle norske aviser fra nord til sør.
Drammen viste seg fra sin absolutt beste side. Det var en glimrende demonstrasjonssøknad med tanke på å bli et fast, årlig møtested for verdens beste ski-sprintere. Når alt dette var sagt var det tidlig klart at mange typer ”hindringer” måtte takles for å nå målet slik at verdens beste skisprintere av begge kjønn kunne entre arenaen i Drammen på nytt.
World Cup Sprint i Drammen 26. februar 2004

Konnerud Idrettslag har arrangert World Cup sprint med skigruppa som teknisk ansvarlig for andre år på rad. Norden og Europas kanskje beste ski arrangement i byer, i scenesatt og arrangert i samarbeid med FIS – det internasjonale skiforbund, Norges Skiforbund og Byen vår Drammen med støtte fra Drammen kommune og Buskerud Fylkeskommune.
Første side i Drammens Tidende fredag 27. februar med bilde av Håvard Bjerkli like før målpassering og følgende tekst i fete bokstaver ”Best i verden”.
I 2004 ble folkefesten enda større med alle de andre kulturarrangementer i forbindelse med World Cup. I tillegg startet Drammen Vinterfestival 2004 opp den 19. februar og ble avsluttet 7. mars med alle sine ulike arrangementer og som var med på å få vist Drammen fra sin aller beste side.
Torsdagen opprant med strålende vær med gratis frokost på landets lengste frokostbord, fulgt av mange kulturelle innslag på scenen og det varte ikke lenge før byen igjen var i ekstase med flagg og et kontinuerlig heiarop fra bortimot 40.000 tusen fremmøtte mennesker, som sammen med kronprinsregent Håkon Magnus omkranset Nordens største torg, med direkte sendinger fra uttallige TV kameraer og synliggjort på to storskjermer slik at alle kunne følge løperne hele tiden.
133 løpere av begge kjønn fra 18 nasjoner fikk virkelig prøvd seg i den 1200 meter lange løypa dekket med 30 cm kunstsnø i en bredde av 4 meter tilkjørt fra høylandet.
Det hele ble avrunnet med flotte blomster seremonier påfulgt med oppstilling av garden foran kongetribunen, hvor vinnerne Marit Bjørgen og Håvard Bjerkli ble gratulert av Håkon Magnus.
Barnas Sprint Cup, i samarbeid med Drammens Tidende og Automobilkompaniet ble også et vellykket arrangement med over 700 deltakere hvor alle fikk premier sponset av Automobilkompaniet og World Cup ble avsluttet med premieutdeling på scenen til stor applaus fra publikum.
Klar konklusjon fra skipresident Sverre Seeberg var: ”Verdens beste sprintrenn” og at FIS representantene renndirektør Jørg Capol og teknisk delegert Marco Mapelli ville gi sine sterkeste anbefalinger for at Drammen ble verdenscup by også i 2006.
Midt oppe i seiersrusen, om å være verdens beste arrangør av skisprint, må laget fortsatt ha beina godt plantet i sporet. Aldri har så få gjort så mye for så mange, et kjent utsagn fra statsminister Winston Churchill, og som var helt dekkende for vår funksjonær stab av frivillige.
De bidro til at millioner av mennesker verden over fikk innsyn i Drammen by muliggjort gjennom ca. 7.000 dugnadstimer utført av alle de frivillige.
Arrangementet handlet ikke bare om sekundstrid i løypa men handlet kanskje mest om de frivillige som ytet en stor dugnadsinnsats og som muliggjorde det hele sammen med svært god pressedekning fra NRK Buskerud, TV Drammen, Kanal 1 Drammen, NRK Sport og byens avis Drammens Tidende og ikke å forglemme vår egen nettavis.
Jobben de frivillige hadde utført er trolig viktigere for Drammen enn noen av oss var klar over og med den enorme TV dekningen må dette være et postkort av norgesreklame for et svært stort, kontinentalt publikum for fremtidig turisme.
Laget håpet at byens forretningsstand og andre organisasjoner som hadde vært helt nødvendige bidragsytere får virkelig uttelling for innsatsen. 60 % av sponsor inntektene kom fra forretningsstanden med lokal tilhørighet.
Konnerud IL og Byen vår Drammen takket alle sine sponsorer, samarbeidspartnere, frivillige funksjonærer og alle andre som bidro til å gjøre World Cup sprint i Drammen til en ski- og folkefest med en helside i Drammens Tidende på fredag.
Under hyggekvelden på Qulity hotell lørdag 28 febr. 2004 fikk ordfører Tore Opdal Hansen, på vegne av byens politikere og administrasjonen i Drammen kommune, styreleder Dag Torp Syvertsen på vegne av Byen vår Drammen sammen med organisasjonskomiteens medlemmer på vegne av alle de frivillige overrakt av Konnerud Idrettslags leder to små inngraverte glass fra Nøstetangen som et minne for en kjempe innsats før, under og etter sprintrennet.
Publikums Markedsførings pris for 2003

Den 28. januar 2004 ble Konnerud Idrettslag og Byen vår Drammen tildelt publikums Markedsføringspris for 2003 i forbindelse med World Cup arrangementet 2003 ved en høytidelig anledning i Børsen i regi av Drammen Næringslivsforening.
World Cup Sprint i Drammen 9. mars 2005

Konnerud Idrettslag har arrangert World Cup sprint for tredje år på rad.
Søndag 6. mars på ettermiddagen var det informasjonsmøte for de om lag 350 frivillige funksjonærene som skulle til for å arrangere FIS World Cup Sprint i Drammen. De frivillige ble motivert til å lage et minst like godt sprintrenn i år som tidligere år. World-Cupsprinten i Drammen er Drammensreklame og Norgesreklame av beste merke, samtidig som løypa rundt Bragernes Torg egner seg utmerket som arena for Skisportens formel 1. Organisasjonskomiteen la stor vekt på verdien av den frivillige innsatsen og motiverte forsamlingen til å stå på for å lage nok et topp sprintrenn i Drammen.
FIS World Cup Sprint i Drammen hadde et budsjett på rundt fire millioner kroner. Den største delen av pengene kom fra sponsorer som for tidligere år og som så verdien av å markere seg i forhold til dette flotte arrangementet. Verdenscup sprinten i Drammen har i løpet av de to årene den har blitt arrangert fått mye skryt også internasjonalt. Drammen har markert seg med et stort og entusiastisk publikum, med en tett og krevende sprintløype og med et korps av frivillige funksjonærer som gjør en kjempejobb.
Det ble ingen kongelige tilskuere under årets World Cup Sprint i Drammen.
På First Hotell Ambassadeur på Strømsø fant vi servicesentret under arrangementet og et nytt velkomstsenter var etablert i Frelsesarmeens lokaler. Innom her måtte alle som var akkreditert til arrangementet, samt mannskaper og TV-folk som skulle ha seg en matbit. Dette var meget vellykket og fikk ros av FIS.
Presis klokka sytten mandag 7. mars på ettermiddagen var den første bilen med snø på vei ned Konnerudbakkene. Drammen sentrum skulle forvandles til skiarena med ca 4000 m³ kunstsnø av egen produksjon. I løpet av natta gikk rundt 120 billass fra Konnerud og noen fra Marienlystområdet til langrennsarenaen på Bragernes Torg.
Onsdag 9. mars opprant med strålende vær og I20 matglade kokker serverte 3000 porsjoner rykende varm havregrøt (Ajax) til mange morgenfriske drammensere, mens rapperne «Taktløs» fikk eventuelle morgentrøtte kropper til å svinge. I forbindelse med World Cup-arrangementet 9. mars ble det utlyst en heiaropkonkurranse i barnehagene og skolene. Det kom inn 27 forslag totalt. Det ble kåret en vinner for barnehagene og en for skolene. Premiene gikk til Konnerud Barnehage og Fjell skole.
FIS World Cup–sprinten i Drammen ble sendt av sju nasjonale TV-selskaper i tillegg til Eurosport som dekker hele Europa. Tyskland, Italia, Finland, Russland og England hadde egne sendinger. Rennet ble sendt direkte på NRK fra klokken 16.00.
I alt 114 løpere fra 14 nasjoner stilte på startstrekene da prologen innledet den tredje FIS World-Cup sprinten. Trekningen ble foretatt i Drammen Rådhus.
På scenen på Nedre Bragernes torg fikk publikum se og høre Drammensartister som Oddrun Hyttedalen, Veslemøy Solberg og rappegruppa Brunstige Bruninger. Barnehagebarn og skolebarn framførte heiarop og sist men ikke minst underholdt gruppa Postgirobygget de mange tusen frammøtte foran kvartfinalene.
Alt tydet på at det var flere tilskuere på årets skisprint enn fjorårsrekorden på bortimot 40.000. Folkefesten rundt årets skisprint slo dermed alle rekorder og viste nok en gang at Drammen er et riktig sted å arrangere sprintrenn. I tiden før kvartfinalene strømmet folk til Drammen sentrum i strie strømmer. Strålende sol og blide mennesker laget en fantastisk ramme rundt arrangementet.
Det er tredje året på rad at traseen brukes, og i år var føreforholdene slik at det lønte seg å stake hele veien. Org. komiteen har hele tiden opplevde unisone uttalelser om at løypa er tung nok. Org. komiteen forholdt seg som arrangør til de som hadde ansvaret for å godkjenne løypa. Pressekonferansen etter rennet ga intet grunnlag for å lansere begrepet slakt. Tvert imot sa løpere som deltok i VM i Oberstdorf at det var en større opplevelse å gå i Drammen. Videre ble det uttalt at når man kunne stake hele løypa i Drammen så var det også et tegn på at skisprint hadde sprengt nye barrierer og utviklet seg.
Tor Arne Hetland ble vinner av herrefinalen. Det måtte målfoto til for å avgjøre hvem som var først over streken av Hetland og Eldar Rønning. Børre Næss ble nummer tre og Trond Iversen nummer fire.
Virpi Kuitunen vant kvinnefinalen foran Lina Andersson og Anna Dahlberg. Marit Bjørgen vant B-finalen etter at hun dessverre mistet skia i semifinalen.
Hele 800 barn stilte til start i World Cups barneskirenn. Dette var ny deltakerrekord. Innsatsen var stor og mye publikum holdt stand langs løypa og heiet kommende generasjoner med ski-løpere fram. Etter målpassering vanket det saft, medaljer og premier til alle.
Under festmiddagen på kvelden, som ble holdt i storstua til Drammen kommune, ble arrangementet roset opp i skyene både av Norges Skiforbunds leder Sverre Seeberg, av ordfører Tore Oppdal Hansen, av FIS ”Racedirector” Jürg Capol og TD fra Slovakia. Konnerud Idrettslags leder takket World Cup komiteen for kjempeinnsats og for de fine ord som hadde fremkommet.
World Cup Sprint i Drammen 9. mars 2006

For fjerde år på rad ønsket Konnerud Idrettslag vel møtt til FIS World Cup Sprint.
Årets arrangement hadde et budsjett på 4 mill. Den største delen av pengene kom fra sponsorer som så verdien av å markere seg i forhold til dette flotte arrangementet. Det ble solgt sponsoravtaler godt over sponsorbudsjettet. Igjen var det svært gledelig at det lokale næringslivet støttet meget sterkt opp om arrangement. Økningen i sponsorinntekter ble ca 15 % fra fjoråret.
Ingen andre norske byer er i nærheten av Drammen når det gjelder finansiering av World Cup arrangement i Norge, sa Kristin Felde, Generalsekretær i Norges Skiforbund til TV Norge. Norges Skiforbund ønsket at andre World Cup arrangører kunne lære av det markeds- og sponsorarbeidet som gjøres i Drammen.
To dager før D-dagen begynte den sedvanlige transporten av kunstsnø ned til Drammen.
Torsdag 9. mars opprant med 5 kuldegrader og lett overskyet vær med snøfiller i lufta. Grunnet det lille snøfallet som hadde kommet natten til D-dagen ble løypepatruljen kalt inn noen timer før planen og Konnerudjentene Andrea Amundsen, Anette Fjeldheim, Therese Haare og Synne Baklid fikk dra noen timer tidligere fra skolen denne dagen, for å gå opp løypene. Disse jentene var med på å sikre løperne gode og ikke minst like forhold under sprinten, som startet kl. 13.30.
Kokker fra kokkelinja på Åssiden videregående skole sto for serveringen av 4000 porsjoner rykende varm Ajax havregrøt fra klokken ti til tolv til mange morgenfriske drammensere i Frokost/Gjesteteltet på torvet. Ordfører Tore Opdal Hansen ønsket alle sine bysbarn og tilreisende velkommen til årets sprint i Drammen. Så kom en sangglad jentegjeng fra Bragernes skole på scenen. Elevene fra 4. klasse framførte en gladsang, hvor refrenget er ”Gjør meg glad, gjør meg fri, gjør meg helt positiv”. De sang hvert sitt vers – og koret det positive refrenget. Thomas Alsgaard, tidligere toppløper på ski og nå trener av det svenske ski landslaget, var også på plass i frokostteltet. Jeg har dobbelt mulighet til å juble i dag, både for nordmenn og svensker, sa Alsgaard med et smil.
I frokostteltet var det premiering både av barnehager og skoler som har gått lengst på ski og som har laget de flotteste heiaropene: Aronsløkka barnehage og skole stakk av med distansepremiene på ski, mens heiaropvinnerne er Hallermoen barnehage og 4. klasse ved Rødskog skole. To heldige karer fant sviske i grøten og fikk ære av å våre VIP resten av dagen, samt fine World Cup trøyer.
Per Øyvind Mørk, leder av Byen Vår Drammen, ble kåret til AXAs æresmedlem. Til slutt fikk en ung magedanserinne temperaturen opp i frokostteltet. Konferansier for det hele var Gunhilde Brun-Pedersen.
Som under tidligere world cup-arrangementer ble det fullt trøkk på torget både før og etter skirennet. Nytt av året var at underholdningen fortsatte etter finalene og før premieutdelingen. Polyester featuring Gil Bonden var bandet for oss som satte pris på kvalitet, utstråling, og bred appell. Bandet var en samling av de beste norske freelance-musikere med ett mål for øyet, at Drammenspublikumet skulle bli fornøyd.
Fulle av hormoner var jordbærgutta på formiddagen et friskt pust på scenen. Guttene var fra Drammen og skal senere i år holde en forestilling på Drammens Teater.
Sceneshowet på torget var stort sett preget av lokale barnehager og barneskoler som sammen med Veslemøy Solberg, Svenn Ohrvik og Felix Johansen varmet opp publikum før selve skirennet startet. Flere og flere folk fant veien til Bragernes torg til tross for kuldegrader og snøvær. Stemningen økte, og drammensfolket gledet seg til folkefesten som virkelig skulle starte.
Speaker Kjell Erik Kristiansen, hadde denne gang 16 tonn høytalere hengende over løypa i byggekran til sin benyttelse, startet opp i vanlig god stil og trøkket for arrangement var i gang for alle de ca. 600 VIP’er på egen tribune og for alle de tusenvis av tilskuere som omkranset løypa.
I alt 118 løpere fordelt på 65 herrer og 53 kvinner (4 mer enn i 2005) fra 15 nasjoner stilte på startstreken da prologen innledet den fjerde FIS World-Cup sprinten. Skisprinten i Drammen kunne ses av millioner av TV-seere i en rekke land. NRK og Tysk TV (ARD) var tilstede og produserte egne direktesendinger. Eurosport sendte også direkte og det gjorde også en rekke andre lands TV-selskaper. NRKs sending gikk direkte fra klokken 15.20 til klokken 17.00. Eurosport sendte fra 16.30 – 17.00 og ARD sendte fra 15.55. I Russland ble det sendt både direkte og i opptak på kvelden. I Finland ble det sendt redigerte opptak på kvelden fra 18.35 – 19.25, mens Italiensk TV sendte opptak fra sprinten på kveldstid. Det er ikke mange arrangementer som har en slik dekningsgrad i verden.
Ved 13-tiden pågikk oppvarmingen i løypene for fullt. Også mer publikum begynte å strømme til Drammen sentrum. Dermed var alt klart for prologen. 65 herrer og 53 kvinner stilte i prologen. 30 gikk videre til kvartfinaler i hver klasse. Prologen startet klokken 13.30 og foregikk ved minuttstart
Petra Majdic vant kvinnenes prolog. Hilde Gjermundshaug Pedersen tok en sterk 2. plass, mens svenske Emilie Öhrstig ble nummer tre. Åtte norske gikk videre fra prologen. Det skilte bare 12 sekunder mellom de 30 som gikk videre fra prologen. Børre Næss vant herrenes prolog. Johan Kjølstad og svenske Bjørn Lind fulgte som nummer to og tre. Hele åtte nordmenn var blant de ti beste i prologen. Hele 11 norske herreløpere gikk videre til kvartfinalene. Kari Vikhagen Gjeitnes og Ella Gjømle gikk ut etter den første kvartfinalen og Guro Strøm Solli gikk ut etter den andre. Heller ikke Astrid Jacobsen klarte å ta seg videre i den tredje kvartfinalen. Hilde Gjermuundshaug Pedersen tok en suveren seier i den fjerde kvartfinalen. I den siste kvartfinalen hadde Marit Bjørgen ingen problemer med å ta seg videre til semifinale. Børre Næss kvalifiserte seg lett til semifinale. Han gikk rett opp i teten og ble der. Øystein Pettersen ble utslått i det samme heatet. I det andre kvartfinaleheatet vant Eldar Rønning og Ola Vigen Hattestad, Jon Kristian Dahl ble nummer tre i heatet og gikk ikke videre.
Trond Iversen slo Vassili Rotchev på målstreken og gikk dermed til semifinale. Tor Arne Hetland ble nummer fire i dette heatet og var dermed utslått.
Jens Arne Svartedal vant det fjerde heatet og fikk med seg amerikaneren Andrew Newell til semifinale. Tommy Aasen ble utslått. Olympiamester Björn Lind var suveren i det femte heatet. Odd-Bjørn Hjelmeset gikk videre som andre mann fra det siste heatet i kvartfinalene. Dermed gikk hele seks nordmenn til semifinalene. Becky Scott vant semifinaleheatet der Gjermundshaug-Pedersen gikk videre.
Fra det første semifinaleheatet gikk Justyna Kowalczyk og Petra Majdic til A-finalen. Børre Næss, Eldar Rønning, Jens Arne Svartedal og Odd Bjørn Hjelmeset gikk alle til finalen i sprintrennet. Dermed ble herrefinalen helnorsk. Børre Næss og Eldar Rønning tok finaleplassene i sitt heat, mens Ola Vigen Hattestad ble nummer fire og gikk B-finalen. De norske hadde valgt å gå med festesmurning i semifinalen og dette så til å gjøre utslaget overfor svenskene i heatet. Jens Arne Svartedal og Odd Bjørn Hjelmeset gikk dermed til finalen.
Hilde Gjermundshaug Pedersen ble eneste norske i kvinnefinalen i sprintrennet i Drammen og endte på tredjeplass etter vinneren Petra Majdic og toeren Becky Scott.. Marit Bjørgen klarte ikke å komme til finalen og endte opp på 9. plass.
Finalen for herreløperne var helnorsk og endte altså med seier for Jens Arne Svartedal fulgt av Børre Næss. Eldar Rønning ble nummer tre på pallen og Odd Bjørn Hjelmeset nummer fire. I finalen gikk Svartedal med festesmurning, mens Næss gikk uten feste. Jens Arne Svartedal var storfornøyd med både sin egen seier og med rennet i Drammen og utbrøt ”Dette er etter min mening verdens beste skirenn”.
Renndirektør Jürg Capol i det internasjonale skiforbundet, FIS, mente at årets sprintløype var et stort framskritt fra fjoråret ved at årets løype var mer interessant med start nede ved torgscenen og med en motbakke i starten. På denne måten ble starten mer tilgjengelig for publikum. Capol sa på oppsummeringsmøtet at rennet i Drammen er verdens beste skiarrangement.
Barneskirennet startet umiddelbart etter at den siste World Cup-deltakeren var gått i mål.
I samarbeid med Drammens Tidende og Automobilkompaniet ble forholdene lagt til rette for at så mange som mulig skulle få anledning til å prøve seg i barneskirennet. Tidligere år har alle deltakerne i barneskirennet gått samme korte løype rundt Bragernes torg. Men i år ble det to løyper. En lang løype på cirka 900 meter for de større barna og som gikk oppover mot Bragernes kirke. En kort løype cirka 500 meter lang på torget for de mindre barna. I fjor var det bare to spor for barna, i år var det tre spor og håpet dermed på å unngå lange startkøer. Alle som deltok i barneskirennet ble vist på storskjerm, på samme måte som for skisprint-deltakerne. Premieutdelingen ble annerledes dette året idet den ble todelt. Alle som deltok fikk et diplom like etter at de hadde gått i mål. Alle barna hadde også fått en invitasjon til å delta i et premieutdelings-show to dager senere, nemlig lørdag 11. mars hos Automobilkompaniet, som er en av skisprintens sponsorer. Der medvirket Trond Iversen og sjefen over alle sjefer, Asgeir Borgemoen sto for selve premieutdelingen. Årsaken til at barnas premieutdeling ble flyttet, var at det foregikk underholdning på Bragernes torg under og etter barneskirennet. Noen få klager på barneskirennet hadde innkommet og ble tatt med i evaluering av hele arrangementet.
I forkant av World Cup 2006 hadde Organisasjonskomiteen som mål og visjon:
Avholde et førsteklasses skirenn
Skape en folkefest i byen
Ha en ordentlig økonomi og gjennom dugnad tilføre KIL kr 300.000
Nevnte ble oppnådd og nok en gang var et svært vellykket arrangementet i havn med Byen Vår Drammen, Drammen kommune og Konnerud Idrettslag som tilrettela for folkefesten, hvor vårt næringsliv finansierte festen og et feststemt publikum som skapte den. All tilbakemelding fra publikum, TV, radio og media har vært entydig ”en stor ski- og folkefest”. FIS var strålende fornøyd noe FIS sin tekniske representant Käärel Putsep.ga uttrykk for i sin TD rapport. Vil tro at aldri har noen arrangør for tilsvarende skirenn fått en slik tilbakemelding som denne; ”Report of the Technical Delegate Cross-Country» av 09.03.2006 undertegnet TD Käärel Putsep. Under General Comments to the Organizer siste ledd står det “The OC in Drammen are now an excellent organisation, experienced staff and with great hospitality. Drammen is definite an organizer of World Cup in future.”

Kapittel 7: Idrettsaktive grupper

Innholdsfortegnelse

  • Skigruppa – 16.03.1927
  • NM på ski 1978
  • NM på ski 1989
  • Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 1997
  • Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 2002
  • Løypenett
  • Avslutning
  • Litt ski historikk
  • Fotballgruppa – 5.05. 1930
  • Litt fotball historikk
  • Friidrettsgruppa – 5.05.1930 – nedlagt i 1992
  • Litt friidretts historie
  • Håndballgruppa – 24.06.1946
  • Norway World Cup Handball
  • Litt håndball historie
  • NM – Orientering for junior 6-7-8 september 1996
  • Drammen 3-dagers 2000
  • NM i orientering 2005
  • Litt orienterings historie
  • Bandy gruppa (Skøytegruppa) – 27.11.1980
  • Litt bandy historie
  • Volleyball Gruppa – 30.04.1984
  • Litt volleyball historie
  • Allidrettsgruppa – 1985
  • Tennis Gruppa – 12.12.1985 – Nedlagt i 1992
  • Litt tennis historie
  • Judo gruppa – 25.10.1990 – Nedlagt i 2000
  • Litt judo historie
  • Sykkel Gruppa – 2007
  • Litt sykkel historie
  • Skigruppa – 16.03.1927

Innledning

10 dager etter stiftelsesmøtet 6. mars 1927 ble Skigruppa opprettet. Gruppas første oppmann var Tollef Nilsen. Den 27. mars samme år ble det første skirenn avholdt.
I 1929 ble laget tilsluttet Vestfold distriktslag for idrett og Vestfold skikrets og dermed tilsluttet Norges Landsforbund for idrett.
Jonny Lunde var en av landets beste alpinister i første del av 50 årene og deltok i konkurranser for Konnerud Idrettslag. Han deltok blant annet i De olympiske leker i 1948 og i 1952 med hederlige plasseringer. I 1970 får laget sin første Norgesmester i det Erik Andreassen vinner kombinert i klasse 15 år. I 1988 får skigruppa og idrettslaget Gull i skistafett for junior med løperne Bjørn Are Laukli -Geir Egil Nordbom og Ståle Kihle. Året etter i 1999 får Sven Ove Edvardsen (14 år) Gull i Junior NM i både liten og stor bakke. I 2001 får lagets hopper Ole Christen Enger sammen med Thomas Lobben – Jan Ottar Andersen og Kim Roar Hansen Gull i junior NM lag-hopp. Året etter i 2002 vinner Ole Christen Enger sammen med Jan Ottar Andersen – Erling Enger og Sigurd Pettersen delt NM gull i laghopp – K90 for Buskerud og Akershus.
Skigruppa har gjennom tidene fått mange kretsmestere og fine plasseringer i NM og i andre renn. Navn på disse utøvere finner du under kapittelet 11 ”Milepæler for Konnerud Idrettslag” i 80 års beretningen.
Barnas skidag ble første gang arrangert 27. mars 1953 og ble en god tradisjon inntil skidagen opphørte i slutten av seksti årene.
Det første turrenn startet i 1939, kalt Konnerudløpet og deltagelsen i 1947 var på 80 utøvere.
Gomperudrennet stilte på det meste med over 800 deltagere.
Onsdagsrennene, som så dagens lys i 1969 med 53 startende. I sesongen 2004 – 05 var det rekorddeltagelse på onsdagsrennet med 581 utøvere. Det ble avholdt 8 renn med premieutdeling i Konnerudhallen fortløpende rett etter det siste rennet. Gruppa har arrangert de siste årene Montebellorittet på sykkel sammen med Vinn/Sande IL og Drammen Sykkel..
Skigruppa kan vise til å ha arrangert tidligere store ski-arrangementer som; Landshopprenn i Damåsen i 1931 og i 1933, Hovedlandsrenn på ski i 1985, NM på ski i 1978, NM på ski i 1989 som ble flyttet til Geilo pga snømangel, Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 1997, Fisher – cup i 1994, Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 2002 og nå som teknisk arrangør av FIS World Cup Sprint i Drammen med kommende femte år på rad. Nærmere beskrevet i eget kapittel for World Cup.
På hjemmebane har gruppa arrangert nesten hvert år Konnerud Sprinten på ski siden 1997 og med en ny vri i 2004 med fellesstart klassisk fra 12 år og oppover etterfulgt av jaktstart skøyting og Vekterstafetten på ski siden 1996. I 2004 arrangerte gruppa KM i sprint hvor det var litt over 200 deltagere.
NM på ski 1978

Søndag 2. oktober 1976 meddelte styret i Norges Skiforbund at Konnerud Idrettslag var tildelt arrangementet av Norgesmesterskapet på ski, nordiske grener i samtlige øvelser, bortsett fra hopp stor bakke, for året 1978. Senere søkte også idrettslaget om å få arrangere hopp i normal bakke og kombinert noe Kongsberg Idrettsforening påtok seg å stå som teknisk arrangør for og ble avviklet i Hannibalbakken.
Geirr Kihle ble formann i hovedkomiteen. Løypekomiteen startet opp sitt arbeid våren 1977 og løypetraseen ble inndelt i 7 roder slik at en leder med mannskap hadde ansvaret for dugnadsarbeidet i hver rode. Det ble preparert i løypene på barmark, ble bygget skibru, ryddet, planert og satt opp gjerde rundt skistadion og anlegget sto klart da vinterens snø kom i midten av november i 1977. Løypetraseene hadde en samlet lengde på ca. 25 km og 18 grunneiere ble mer eller mindre berørt av løypenettet og viste kun velvilje.
I Good old days – stil gjennomførte underholdningskomiteen to forestillinger i Drammen Teater med Jens Bokk Jensen, Dag Frøland, Tore Ryen, Inger Teien, Egelo og Drammens eget Royal Garden Jazzband med Bjørge Lillelien som programleder.
Norges Skiforbund fastla at avviklingen skulle skje i perioden 28. januar til 5. februar 1978. I NM uka lavet snøen ned og la store byrder på løypemannskapene men det gode forarbeidet gjorde sitt til at løypene presenterte seg i ypperlig stand. Uttalelser fra skipresidenten, pressen og andre utenforstående var enstemmige om at NM var avviklet på en utmerket måte.
De to siste dager overvar Kong Olav mesterskapet og foretok premieutdelingen på Konnerud skole etter rennene. Nåværende Kong Harald var også til stede på ærestribunen. NM bankett ble avholdt på Park Hotell for ledere og løpere 1. februar med Drammen kommune som vertskap og statsminister Oddvar Nordli som æresgjest.
NM regnskapet viste til et overskudd på kr. 368.202,34- og i tillegg til kontantoverskuddet kom reklameavtaler eller ved at kjøpesummen var dekket ervervet verdier som oversteg kr. 150.000-. Det totale overskuddet på arrangementet oversteg derfor kr. 500.000-.
NM på ski 1989

Etter at Norges Skiforbund hadde tilkjent Konnerud Idrettslag om å være arrangør av NM i 1989 ble det nedsatt en NM-hovedkomité med Geirr Kihle som formann.
Komiteen hadde sitt første møte 10. desember 1987 hvor den konstituerte seg. For å få en klar arbeids- og ansvarsfordeling innen komiteen ble det utarbeidet en instruks for hele komiteen kalt ”Organisasjonskomite NM 1989 – Arbeidsdokument” og i forbindelse med planleggingen ble det utarbeidet et dokument kalt ”Tempoplan NM 1989 – Organisasjonskomiteen”.
Mesteparten av løypenettet fra NM i 1978 var ikke lengre brukbare pga. boligutbyggingen og nye løypetraseer ble planlagt. Skistadion måtte oppgraders etter NM i 78 og arbeidet startet opp våren 1988 med bygging av ny løpebru, oppsetting av gjerder, porter lavd fundamenter for buer vedrørende sekretariat, tidtaking, presse, TV, radio og kongetribune.
I grove trekk gikk løypetraseen B nordøst over mot Hylleåsen, Gråstein, Kølabotn ned igjen til Svettakollen videre nedover mot Jordbrekk for deretter å svinge opp igjen mot Hylleåsen og derfra via Svensedammen og inn på skistadion. Løypetrase A gikk noe vestover under Jarlsbergveien og mot SIF hytta.
Vikersund Idrettsforening arrangerte spesielt hopprenn i normalbakke og kombinert hopp og det var nødvendig med et samarbeid på organisasjons plan. Arbeidet fungerte helt tilfredsstillende.
Beslutningen om flyttingen av hele arrangementet til Geilo ble fattet søndag 15. januar 1989 ca. kl. 21.15. Dette var kun 6 dager før renn start var alle i komiteene lite forberedt på at det skulle bli Geilo. Det ble en meget hektisk aktivitet i forbindlese med flytting av alt utstyr og all demontering av kabelarbeide som skulle til Geilo og i løpet av derpå følgende torsdag var stort sett alt materiell på plass.
Det ble derfor et arrangement med improvisasjoner fra start til slutt. At ikke Konnerud skulle få snø i januar måned hadde vært utenkelig. Det viser seg nesten alltid at det er behov for et alternativt arrangementsted og skal ligge i beredskap.
Når Konnerud Idrettslag først skulle være så uheldige å måtte flytte NM kunne vel ikke idrettslaget fått noe bedre sted enn Geilo. Rennkontor, tidtaking og data ble plassert i tilbygget til Geilohallen.
I tillegg til idrettslagets egne mannskaper ble det ytet stor hjelp fra Geilo Idrettslag til alt arbeidet på arena og ute i løypene. Heimevernet på Geilo stilte også opp som vakter og til arbeid ute i løypene.
I samarbeid med Drammen lokal-TV ble det laget en video på en time som ble lagt ut til salg av skigruppa.
Pressemessig kom Konnerud Idrettslag godt ut av Norges mesterskapet tross alle de vansker som måtte overvinnes på svært kort tid.
Merkostnadene ved å flytte arrangementet til Geilo beløp seg til nærmere kr.1.300.000,-. Fra forsikringsselskapet Gjensidige hadde idrettslaget fått overført 1,5 mill. kroner som oppgjør i henhold til forsikringsavtalen.
Regnskapet fra NM på ski – langrenn viste til et overskudd på kr. 904.049
Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 1997

Hovedlandsrennet for 14-15 år ble avholdt fra 28. februar t.o.m. 02. mars 1997 i spesielt langrenn og kombinert langrenn med utgangspunkt fra skistadion og inn i løypetraseene tilpasset 14-15 åringer.
Her deltok det 398 jenter og 546 gutter. Spesielt- og kombinert hopprenn ble avviklet i Gjerpenkollen K-74 m bakken som hadde/har bakkerekord på 80 meter. Her deltok det 31 hoppere.
Etter svært mange harde og tunge dager og uker før avviklingen kunne skigruppa og Konnerud Idrettslag se seg svært så fornøyd med hovedlandsrennet noe også pressen og forbundets rapport ga uttrykk for.
Et skår i gleden var at Norges Skiforbund ikke kunne avse en offisiell representant til rennet i det alle var opptatt i Trondheim under VM.
Skigruppa satt igjen med et netto-overskudd på Kr. 142.665-.
Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år i 2002

Nesten 800 ungdommer var påmeldt til hovedlandsrennet i langrenn, hopp og kombinert på ski den 8, 9 og 10. mars 2002.
Rennet er et uoffisielt NM for årsklassene 14 og 15 år. Langrennet ble arrangert på Konnerud, mens hoppingen foregikk i Gjerpenkollen. Forholdene var gode med kunstsnøsåle i bunnen produsert med eget anlegg. Det var tredje gangen laget sto bak Hovedlandsrennet og Skigruppa stilte med egne langrennsløpere på startstreken sammen med de om lag 750 løpere.
Enkelte av utøverne mente lørdag kvelds premieseremoni som det aller beste ved arrangementet. Det var lysshow og bakgrunnsmusikk under utdelingen av premiene. I tillegg ble det vist bilder av alle utøverne på storskjerm.
Skigruppa hadde forsøkt å gjøre dette på ungdommenes premisser da det normalt pleier å bli langdryge premieutdelinger
Ingen av våre over 200 funksjonærene sporet av under Hovedlandsrennet i nordiske grener. Derfor ble arrangementet på Konnerud og i Gjerpenkollen en suksess på fjortisenes egne premisser og pressen ga rosende omtaler.
Regnskapet viste kr. 111.333- i overskudd.
Løypenett

Skigruppa nedlegger mye dugnadsarbeid i alle lagets lysløyper med preparering og vedlikehold av selve løypene og bruer.
I 2001 starter Skiforbundets langrennssjef, Hermod Bjørkestøl og lagets Pål Eskerud i oktober arbeidet med å detaljplanlegge løypenettet med det siktemål å få til FIS godkjente løypetraseer. Totalt til nå har skigruppa fått 5 stk FIS godkjente traseer, Sprint, 3 km, 5 km, lang 5 km og en 7,5 km trase.
Løypetiltakene omfattet fjerning og påfylling av masser for å jevne underlaget i 3 km – løypa og mindre utvidelser for å gi en mer variert og spennende profil, og således gi et tilbud bedre tilpasset alle brukergrupper. Flere steinknauser ble sprengt bort og traseen ned ”Steinsmala” ble lagt om. Skistadion har videre i øvre del mot Svensedammen skole blitt fylt opp med masse for å få til en noe jevnere og bredere oppløpsspor.
Foruten de løypemessige tiltak ble det utført nødvendige oppdateringer av lysanlegget.
Denne løypemessige bearbeidingen har også forbedret tilretteleggingen for brukere sommerstid som terrengsykling og jogging og vil forbedre mulighetene for funksjonshemmede til å ferdes i løypetraseene.
Avslutning

I skigruppas lange historie vil det være en stor oppgave å komme med navn, utenom ovennevnte personer, som har utført store ting i løyper og i hoppbakker.
Skigruppa endret noe på organisasjonen i 1999 sesongen, med et lite administrativt styre bestående av leder, økonomiansvarlig, sekretær og oppmann. I tillegg ble trenerne trukket direkte med på en del av styremøtene, for å få nærmere kontakt med de aktive. Så langt ser dette ut til å ha fungert bra, og skistyret har ikke funnet grunn til å foreslå å forandre denne modell.
I 2005 kjøpte skigruppa ut Gjerpenkollens sin andel i den lille snøkanonen slik at de i dag rår over 3 kanoner. Gruppa investerte også i treningsutstyr til styrkerommet i hallen.
Hovedstyret sendte gratulasjon til skigruppa september 2005 vedrørende utnevnelsen fra Norges Skiforbund til vår skigruppe at Konnerud Idrettslag var landets beste langrennsklubb.
Litt ski historikk

Som nytteredskap er ski mange tusen år gamle. De var utbredt over et veldig område fra Norge og østover gjennom det nordlige Russland og Sibir frem til Stillehavskysten. Av helleristninger, bl.a. fra Rødøy i Nord-Norge ca. 4000 år gamle, går det frem at ski har vært et uunnværlig fremkomstmiddel i jakt og samkvem fra steinalderen av.
Ved Onega og Kvitsjøen er det også avdekket helleristninger som viser bruk av ski i stein- og bronsealderen. Fremfor alt i torvmyrer har man funnet urgamle ski og skifragmenter.
De første konkurranser i skiidrett fant sted i Norge, og det første offentlige skirenn var i Tromsø 1843, fra 1860-årene ble det arrangert skirenn hvert år.
Den eldste kjente skiklubb er Trysil Skytte- og Skiløberforening, stiftet 1861.
I 1877 ble Christiania Skiklubb stiftet. Den arrangerte de to første Husebyrenn 1879 og 1881, og tok 1883 initiativ til å stifte Foreningen til Skiidrettens Fremme, som overtok arrangementet. Foreningen anla 1892 Holmenkollbakken og flyttet Husebyrennet dit under navnet “Holmenkollrennene”.
Norges Skiforbund (NSF) ble stiftet 1908, og arrangerte 1909 det første av de årlige Hovedlandsrenn i nordiske grener, fra 1937 NM. NSF tok i 1909 også initiativ til å stifte et internasjonalt skiforbund, og den første internasjonale skikongress ble arrangert i Oslo 1910.
Organisasjonen ble kalt Den Internasjonale Skikommisjon, men forandret 1924 navn til Federation Internationale de Ski (FIS).
Skiidrett er konkurranser i skiløping, delt i nordiske og alpine grener. Nordiske grener omfatter langrenn, hopprenn og kombinert renn. Alpine grener er et hastighetsløp i bratte utforbakker hvor løperne skal følge en løype gjennom porter markert ved flaggstolper; omfatter slalåmrenn, storslalåmrenn, superstorslalåmrenn (super-G) og utforrenn. I den nye grenen “freestyle” benyttes også alpint skitustyr.
Skiskyting og skiorientering er organisert i andre idrettsforbund.
Norges Skiforbund var i 1990 inndelt i 19 skikretser og hadde 148.249 medlemmer i rundt 1600 lag.
I 2005 hadde Norges Skiforbund 152 000 medlemmer og var fortsatt inndelt i 19 skikretser og med en sammenslutning av rundt 1150 klubber.
Fotballgruppa – 5.05. 1930

Innledning

Fotballgruppa ble etablert med eget utvalg 5. mai 1930 med Arthur Langeland som gruppas første oppmann. (leder).
Vi vet at allerede i 1920 ble Konnerud ski og ballklubb stiftet. Klubben spilte på Sandane nær ved Svensedammen. Laget den gang spilte i beksømstøvler og hadde brune drakter. Aktiviteten var over i 1925.
Innmeldelse i Drammen og omegn Fotballkrets skjedde 25. januar i 1937. Hele denne tid hadde utøverne bare løkker å spille på, men i 1935 går idrettslaget til kjøp av Sletta (Vestmannsbråten) for kr 2.000,-..
I 1945 startet gruppa opp med et guttelag og et småguttelag.
I 1947 var det et godt A-lag med mange unge og lovende spillere. Juniorlaget var det første som ble påmeldt i kretsens serie i 1949. I 1950 hadde var det to småguttelag og i denne periode ble A-laget påmeldt i serien.
Serie og divisjonspill

I 1958 klarte A-laget opprykk til daværende 5. divisjon og nytt opprykk til 4. divisjon kom i 1961. Laget ble nødt til å spille alle sine hjemmekamper på Gulskogen, og med det ble mye av miljøet borte.
I 1964 var A-fotballgutta atter nede i 5. divisjon. Siden den gang, med en tur nede i 6. divisjon, har fotballgruppas A lag ligget trygt i 5. divisjon frem til 1985 da vi slo Glassverket 6-2 og gjorde opprykk til daværende 4. divisjon. (Nåværende 3 div).
Etter noen år i 4 div. var A-laget atter nede i 5 divisjon. Nytt opprykk til 4 divisjon i 1999. I 2000 ble det opprykk til 3 divisjon hvor A-laget skal få måle krefter i 2007.

Organiseringen

I 1964 skjedde det en omorganisering av juniorgruppa, med en hovedleder og to ledere på hvert lag.
I 1978 kom gruppas første fremdriftsplan, etter at 8 medlemmer hadde fullført B-kurset, og derigjennom fått nye fotballimpulser. I 1982 ble “Rammeplan for fotballgruppa” presentert som et komplett dokument for fotballen innen Konnerud idrettslag. Rammeplan har vært benyttet frem til fotballgruppa i 2001 kunne presentere sin Sportsplan Konnerud Fotball 2001 – 2005 som skulle være et av virkemidlene for å forvalte gruppas menneskelige ressurser på en tilfredsstillende måte. Ny oppjustert Sportsplan kom i 2006. I 2000 inngikk fotballgruppa avtale med en person som skal utføre generelt kontorarbeid og være en oppsynsmann på fotballanleggene.
Kretsmesterskap og representasjon

I 1968 fikk gruppa sin første kretslagsspiller og siden har vi hatt mange spillere på respektive kretslag.
I 1973 ble Helge Frøyland den første juniorlandslagsspiller og i 1976 deltok Morten Backe på treningssamlinger for juniorlandslag. I 1994 deltok Anne Elisabeth Eskerud som U-landslags-spiller.
Gruppa har følgende lag som har blitt kretsmestere i fotball:
Smågutter i 1974, Gutter i 1976 – 2001 – 2003, Lilleputt i 1983 – 1984, smågutter 1986 både innendørs og utendørs Smågutt 14 år i 2000, Junior Elite i 2002, jenter 14- og 17 år i 2003, Team KIL menn Kretsmestere i 6. divisjon i 2005, Konnerud Junior Elite Nr.1 i Interkretsserien for Junior i 2005 og i 2006 og Gutt Elite i 2006.
Arrangementer

I 1963 ble første “Konnerud Cup” avviklet og i 1982 ble “Konnerud Putten” for knøtter arrangert.
Den 22.februar 1997 sto gruppa som arrangør for innendørskretsmesterskap i fotball for menn senior, menn junior og kvinner senior med 38 påmeldte lag og som ble avviklet i Drammenshallen.
Jentefestivalen den 15-16 juni 2002 var et svært vellykket arrangement med 35 deltagende lag var et fra Bergen lengst unna. Det er svært få av disse typer arrangementer i Norge. Arrangementet har siden den gang blitt gjentatt hvert år.
Gruppa sto for Konnerud Inne Mesterskap i Drammenshallen, Konnerud Vår Slepp, Konnerud Fotballskole og Konnerud Gressbanecup i 2002.
I 2004 arrangerte gruppa Umbro Innecup, Sølecupen på Sletta, Tine Fotballskole for niende gang og Krogsveen Jentefestival.
Lagene i sesongene

Gruppas første pikelag startet opp i 1982 og i 1983 kom gruppas første småpikelag.
For sesongen 1983 hadde gruppa 323 utøvere og for sesongen 1984 var det over 400 utøvere med 29 lag a 15 spillere.
Fotballgruppa hadde i sesongen 2000 16 lag innen 11èr fotballen og 23 lag innen 7èr fotballen. Dette innebar ca. 600 spillere og 120 trenere og oppmenn. I tillegg hadde ca. 200 deltatt fra allidretten på ulike tiltak fra fotballgruppa. Fotballgruppa er med dette den desidert største gruppe eller organisasjon i bydelen Konnerud A-lag rykket opp i 3 divisjon. Konnerud gutt 84 spilte i interkrets serien med gode resultater
I sesongen 2002 var det 16 lag innen 11’er og 25 lag innen 7’er deriblant 6 rene jentelag som til sammen utgjorde 41 lag. Videre deltok det ca 600 spillere med 126 trenere/ledere. Jentefestivalen den 15-16 juni 2002 hadde vært et svært vellykket arrangement. Junior laget kvalifiserte seg for interkrets spill i 2003. Fotballgruppas egen hjemmeside har utviklet seg til å bli et levende verktøy for alle som har tilknytning til fotballen. Det skal nevnes at gruppas hjemmeside fikk 13. plass blant 300 landsomfattende hjemmesider i 2003. Gruppas sportsforum med sportsplanen er med på å høyne kompetansen for alle trenere i gruppa.
For sesongen 2003 var det 17 lag innen 11’er og 30 lag innen 7’er. Videre deltok det ca 650 spillere med 120 trenere/ledere. A-laget gjorde opprykk til 3. divisjon med sin 2.ndre plass i serien. Juniorlaget fikk 2.nd plass i Interkrets junior elite med kun noen målforskjeller fra å gå forbi MIF om første plassen. Jenter 14 år slo Sigdal 9-0 og Jenter 17 år slo Bingen/Sigdal med 2-0 og sluttliken Gutter 16 år som slo Liungen med 1-0 og alle lagene ble kretsmestere.
Sesongen 2004 var det 17 lag innen 11’er og 28 lag innen 7’er. Det deltok det ca 700 spillere med 120 trenere/ledere. Arild Larsen fikk tildelt honorært lederstipend fra Buskerud Fotballkrets for lang tids virke for fotballens fremme. A-lagets kom på 6. plass i debutsesongen i 3. divisjon. Team KIL menn ble kretsmestere i 6. divisjon og Junior laget vant Dan Cup og ble nr. 1 i Interkretsserien for junior.
Konnerud Fotball deltok i sesongen 2005 med 20 lag innen 11èr fotballen, 12 lag innen 7èr fotballen og 21 lag innen 5`er fotballen. Dette involverte 684 spillere og ca.120 trenere og oppmenn. Konnerud A-lag kom på 6 plass i 3 divisjon. Konnerud Junior Elite ble nr.1 i Interkretsserien for junior og Konnerud Gutt Elite ble kretsmestere.
Fotballgruppa avholder årsmøte 15. mars 2007 for sesongen 2006.
Kunstgressbane på stadion

Anleggssituasjonen har vært fotballgruppas desidert største begrensning i gruppas streben etter å heve kvaliteten på fotballen på Konnerud.
Banesituasjonen var en periode før kunstgressbanen på stadion kom meget kritisk tiltross for bruk av kunstgressbanen på treningsfeltet. Gruppa maktet ikke å tilby tilstrekkelig treningstid til alle lag på tilfredsstillende underlag. Gruppa estimert en underdekning på ca. 50 %.
Hovedstyret og fotballgruppa startet i 2004 en prosess for etablering av en kunstgressbane på dagens stadion, estimert kostnad til ca.8.5 mill kroner. Etter mange møter med Drammen kommune og Drammen idrettsråd gikk bystyret i Drammen i desember 2005 inn for å bygge en ny kunstgressbane (11’e + 7’er bane) med flombelysning for begge banene. Arbeidet startet i april/mai måned og anlegget ble åpnet 2. september 2006 under K-dagen.
Kostnadsrammen for kunstgresset på ca. 7,5 mill ble finansiert gjennom Drammen kommune (eier av banen) og tippemidler. For undervarmen er det Konnerud Idrettslag ved fotballgruppa som står for finansieringen på kr.1.5000.000,- og tippemidler samt driften av nevnte undervarme.
Garderobeanlegg på fotballstadion

Utøvere på fotballstadion har et stort behov for garderober og det må utarbeides planer for nevnte under forutsetning at det blir et kommunalt anliggende. Det må nedsette egen anleggskomité for garderobe/klubbhus.
Baner

I dag rår gruppa over følgende baner; Thorsbergbanen (7 èr), Høyden (7èr), Konnerud Treningsfelt Kunstgress (med lys), Konnerud Stadion (11èr + 7’er) med undervarme, Vallers (11èr, grus) med nytt lysanlegg og Sletta (11èr, grus).
Litt fotball historikk

England er moderlandet for det moderne fotballspill, og regler, omtrent som de vi bruker i dag, ble laget i 1863 (og i 1870), da The Football Association ble stiftet.
Den godtok bare at ballen kunne drives frem ved hjelp av føttene, kroppen og hodet. Andre hevdet at ballen også skulle kunne bæres og kastes, og de dannet sitt eget forbund i 1871, The Rugby Union.
Denne fotballformen ble overført til USA, hvor man fra 1876 utviklet “amerikansk” fotball, en egen variant av “rugby”. Britene sørget først og fremst for at spillet ble eksponert til imperielandene, men allerede i 1875 begynte man å spille fotball på kontinentet.
De første land som opptok sporten, var Nederland og Danmark i 1875.
Det internasjonale fotballforbundet, Federation Internationale de Football Association (FIFA), ble stiftet i Paris 1904.
Fotballspillet ble brakt til Norge av nordmenn som hadde sett det i Storbritannia og av briter som bodde i Norge.
Den første klubben, Christiania Footballclub, ble stiftet i 1885, og i den første kampen (Oslo 1886) deltok fire briter på det ene laget.
Fotball (eng. association football, populært forkortet soccer, som er den vanlige betegnelsen i USA) er den form for idrett som har vunnet størst utbredelse og popularitet i verden.
I nesten alle de ca. 150 nasjoner som er medlemmer av Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), er ikke bare fotball den idrett som dyrkes av flest utøvere, den samler også flest tilskuere.
Internasjonale banemål er 100 – 110 m x 64 – 75 m. På hver kortside er et mål, som består av to vertikale stolper forbundet med en horisontal tverrligger 2,44 m over bakken. Målet er 7,32 m bredt innvendig. Ballen har en vekt på 396 – 453 gram, omkrets 68 – 71 cm. Det spilles i to omganger a 45 minutter med en effektiv pause på fem minutter mellom omgangene.
Norges Fotballforbund ble stiftet i 1902 og i samme år ble også norgesmesterskapet (cupmesterskapet) innstiftet.
I 1990 var det landets største særforbund med rundt 1850 klubber og et samlet medlemstall på 272.821.
I 2006 besto NFF av 1.822 medlemsklubber som organiserer cirka 25.000 lag med 352.160 utøvere, hvorav 98.158 er jenter/kvinner. NFF er det største særidrettsforbundet når det gjelder antall kvinnelige utøvere.
Friidrettsgruppa – 5.05.1930 – nedlagt i 1992

Friidrettsgruppa ble konstituert 5. mai 1930, og som så mye annet i de første årene skjedde dette på Fredli Pensjonat. Gruppas første oppmann (leder) var Henry Henriksen.
Baneløp og tekniske øvelser, som sprang og kast, hadde små muligheter for å få noen særlig betydning, så lenge gruppa ikke hadde egen bane. Skogsløp, terrengløp og terrengstafetter var det først og fremst som kom til å fange interessen før Sletta var en realitet.
Utøvere

I 1931 stilte gruppa lag i Tjøllingstafetten og ble nr. 11. Høsten 1932 går det første Montebello løp av stabelen, som skogsløp den første tiden og fra midten av 50 årene som turrenn på ski.
I 1936 stiller gruppa lag i klasse VI i Holmenkollstafetten og blir nr. 16 av 33 lag. Gruppas første kretsmestere blir Alf Stokke i høyde for junior med 1,62 og Nils Pettersvold i terrengløp for junior A, begge i 1938.
Ny kretsmester får gruppa i 1940, idet Alf Stokke kaster diskosen hele 33,33 m i juniorklassen.
Fredsmarsjen 1945 ble den største idrettsmønstring, som til da hadde vært avholdt på Konnerud. I alt startet det 487 utøvere over 6 dager, og samtlige greide fordringene til merket.
Arrangementer

I 1936 arrangeres KM i terrengløp for Buskerud.
Så i 1946 blir Norgesmesterskapet i terrengløp tildelt laget, som etter presseomtalene å dømme ble en stor suksess.
I 1981 blir “Konnerud dilten”, et løp på 12 km, for første gang arrangert og “Jonatanskolen” ser dagens lys. I 1983 var det over 80 barn med på denne friidrettens grunnskole og “Konnerud dilten” trakk til seg over 120 utøvere. I nevnte sesong var 15 ledere til å lede og trene disse utøvere.
Kretsmestere og Norgesmestere
I 1946 får gruppa nok en kretsmester, nå på 400 m for junior, i det Martin Halden løper inn til 54,7 sek.
I 1950 blir Alf Stokke kretsmester i slegge med et kast på 34,43 m og blir det samme i 1951 med et kast på 36,30 m. Samme år blir Ragnar Thomassen juniorkretsmester i 1952 i 10-kamp. Normann Thomassen blir kretsmester for junior i kulestøt i 1952, tar 3 gull i KM i 1953, hvor Odd Haugland tar 1 gull.
I 1955 vinner Normann Thomassen kretsmesterskapet for junior i kulestøt med 12,36 m og diskos med 35,81 m. Han blir fratatt disse titler, da han er kun 16 år. Det heter at en skal være fylt 17 år for å bruke seniorredskap.
Fram til etableringen av “Barnas dag” i 1964, tok gruppa ytterligere 5 kretsmesterskap. Denne “Barnas dag” er med på å danne opptakten til en ny gullalder i gruppas historie. I 1968 startet i alt 240 barn i alderen 7 til 14 år. Disse utøvere var med på, mer eller mindre fram til nedleggelsen, å ta 81 kretsmesterskap og 28 fylkesmesterskaps titler. Er de opptegnelser som er gjennomgått riktige, har gruppa fra starten til nedleggelsen tatt 98 kretsmesterskap, 28 fylkesmesterskap og utallige bronse og sølv i de samme mesterskap.
Gruppas første KM i terrengløp ble Anne Lise Langland i 1973 og i 1975 går Tove Vindheim hen og vinner NM i spyd for junior med hele 42,48 m. Hun blir således Konnerud idrettslags andre Norgesmester.
Nedleggelsen

Gruppa ble nedlagt på lagets generalforsamling i desember 1992 etter flere sterke forsøk å få den i gang igjen.
Litt friidretts historie

I Norge ble det allerede i 1867 arrangert et fri-idrettsstevne i Trondheim, i 1880-årene begynte konkurranser i landeveisløp.
Den eldste eksisterende norske fri-idrettsklubb ble stiftet 1890 (Tjalve, Oslo).
Norges Fri-idrettsforbund ble stiftet i 1896. Norgesmesterskap for menn ble innført samme år (offisielt NM fra 1897) og for kvinner i 1947.
I 1930-årene og frem til 1945 hørte også orientering organisasjonsmessig til under friidretten.
Friidrett (eng. track – and – field athletics el. bare athletics) omfatter grenene løp, hopp, og kast.
Det internasjonale fri-idrettsforbundet, International Amateur Athletic Federation (IAAF), ble stiftet 1913.
Friidrett er en av verdens største og mest utbredte idretter med ca. 190 medlemsland i IAAF. EM er arrangert hvert fjerde år siden 1934 for menn og siden 1938 for kvinner. VM for begge kjønn også hvert fjerde år, første gang 1983 i Helsingfors.
Norges Fri-idrettsforbund hadde i 1990 56.718 medlemmer.
Håndballgruppa – 24.06.1946

Innledning

Håndballgruppa ble medlem av Nedre Buskerud Håndballkrets St. Hansaften i 1946 og den første som satte jentene inn i håndballregler var Olaf Haveråen. I de første årene var det damegruppa som administrerte håndballen for herrehåndball var det ikke noen særlig interesse for den gang. I en periode som strekker seg over 5 – 6 år, fra 1946-47 til 1951-52 er gruppa med på det meste som skjer i Buskerud krets. Aktiviteten avtok i 50 årene og deretter lå håndballen nede i en 10 års periode.
Baner

Fra innendørs sesongen 1968 får håndballkretsen sin egen oppblåsbare hall i plast, hvor gruppas lag spiller sine hjemmekamper. Fra 1962 ble alle kamper og treninger avviklet på Sletta og i 1975 bygger Konnerud skole full asfaltert håndballbane, som gruppa fikk bruke 2 timer i uka.
I slutten av 1984 flytter gruppa inn i egen Konnerudhall.
Lagene

I 1962 var Konnerud idrettslags håndballgruppe igjen et faktum. Sommeren 1963 ble det første damelag påmeldt til serien. Sesongen 1966-67 stiller gruppa med 3 pikelag og i denne sesong får gruppa sin første kretsspiller, idet Marit Horne deltar på kretslaget mot Grenland.
I 1979 blir en milepæl for gruppa nådd, i det 15 gutter stilte opp.
Det første guttelag kl. 16 år ble påmeldt til Framcup i 1980. I denne sesongen vant piker 17 år Åmotcupen og tre nye lag, piker 9 og 11 år og damelag kom til. Ved årsskiftet 80/81 hadde gruppa 97 spillere fordelt på G12 år, G16, P9, P11 og P13, Damer/P17, til sammen 6 lag.
I 1982 hadde gruppa 10 lag med i kretsserien og herrene begynner sin trening og var å finne i 7. divisjon. For sesongen 83/84 stilte gruppa med 14 lag og damelaget ble mester i div. 7 og herrelaget rykket opp i 5. divisjon.
Fra og med 2002 var region/soneinndelingen kommet for å bli. Gruppa tilhører nå Region Sør-Norge og er den største i Buskerud.
For sesongen 2005 – 2006 hadde gruppa 16 jentelag (1. mindre enn i fjor) og 3 guttelag (2 mindre enn i fjor), Lagene spilte vanlig regionserie fra og med J/G 12 t.o.m. J17. I Sør Norge serien har 2 lag deltatt J15 og J17. J/G 9-11 år har spilt aktivitetsturneringer. Ved utgangen av 2005 utgjorde gruppa med 252 aktive spillere.
Norway World Cup Handball

I Guinness Rekord bok for 1995 kan vi lese på side 209: “Fredag 17. september 1993 kl. 18.10.00 ble den hittil lengste håndballkamp blåst i gang på en spesialanlagt bane på Bragernes torg i Drammen. etter en spilletid på 33 timer, 33 minutter og 33 sekunder ble kampen avblåst den 19. september kl. 03.43.33. Ved spillebytte ble det laget som ikke hadde ballen, byttet med et nytt lag. Det ble benyttet 114 lag fra 42 klubber med 1212 spillere. I kampen ble det sluppet inn 1256 mål, det ble utdelt 52 gule og 1 rødt kort og 62 spillere ble utvist”. Idrettslagets håndballgruppe var med på selve arrangementet og deltok med lag.
Håndballgruppa ble med i Stiftelsen Norway World Cup Handball. Den 24. april 1995 stiftet Drammen Håndballklubb, Idrettsforeningen Sturla, Konnerud Idrettslag, Reistad Idrettslag og Åssiden Idrettsforening Stiftelsen Norway Word Cup Handball (NWCH) i Drammen. Grunnkapital er på Kr. 60.000- hvorav Konnerud Idrettslag ved håndballgruppa innbetalte Kr.15.000- av egne midler. Gruppa markerte seg sterkt i avviklingen både i 1996 – 97 – 98 og i 1999 som ble det siste arrangementet. Se for øvrig kapittel 6.
Arrangementer

Gruppa har siden romjula 1996 hvert år arrangert Ekorn-cup over 3 dager i håndball i Konnerudhallen. For sesongen 2001 – 02 var det påmeldt 35 lag til serie spill. 51 lag var påmeldt til den tradisjonelle E-korn cup ved juletider.
I romjula 2006 ( tirs.- 27,-ons.-28, tors.- 29) var det 65 lag (en økning på 14 fra forgående cup) og det ble gjennomført 111 kamper. Et meget vellykket arrangement.
Høsten 2005 avviklet gruppa fem fredager med Allidrett med et gjennomsnitt på 60 barn i 8 års alderen. Gruppa arrangerte også håndballskole i Konnerudhallen for gutter og jenter i 3. klasse og som ble gjennomført i februar – mars og ble avsluttet med Mini-cup i St. Halvardhallen med ca 50 deltagere av begge kjønn.
Kretsmestere

I 1969 blir pikelaget 12 – 14 år gruppas første kretsmestere innendørs.
I 1978 ble 15 års pikelag avdelingsmestere i kretsserien.
I 2002 ble Jenter 13 og Gutter 13 kretsmestere.
Divisjonsvinnere

A-laget herrer gjorde opprykk til 5 divisjon i 1983
A-lag herrer ble vinner av 4. divisjon men frasa seg opprykk og A-lag kvinner fikk 3. pl i divisjon 3 men frasa seg opprykk
A-laget damer gjorde opprykk til 2 divisjon (frasa seg opprykk) i 2002 og vant 3 divisjon i 2003 og fikk opprykk til 2. divisjon
I 2004 ble Damer A vinner av 3. div. avd. D og med opprykk i 2. divisjon. Videre med Damer B som vinner av 5. div men frasa seg opprykk. Jenter 14 vant sitt avdelingsmesterskap.
Håndboka for håndballen

I håndboka til gruppa, som utkom i 2000, står det i forordet; ”Håndball er en idrett som inneholder det meste. Uansett hvilket nivå den bedrives på, om du er nybegynner eller seniorspiller, tribunesliter eller dommer, håper vi at du vil oppleve både fart og spenning. Håndball er et intenst spill som gir idrettsopplevelser sammen med andre, her lærer du forhåpentligvis å takle både motgang og medgang, en verdifull erfaring som du kan ta med deg i mange andre sammenhenger senere i livet.”
Videre står det at sportslig utvalg har som målsetting at vi gjennom vårt arbeid skal kunne skape et godt sosialt miljø, stor bredde, gode holdninger og gi barna våre både trygghet og gode resultater.
En ambisiøs og krevende målsetting, som krever at håndballgruppa har tilgang til personer som er villig til å stille opp i ulike verv, enten dette er som trenere/hjelpetrenere eller et administrativt verv. Lykke til videre.
Litt håndball historie

Håndball oppstod i Danmark og Tyskland i slutten av 1800-tallet. Det ble da spilt på en fotballbane med 11 personer på laget og etter til dels andre regler. Denne formen var olympisk gren for menn 1936.
Den nåværende 7 manns-håndball var det særlig svenskene som stod i spissen for, i begynnelsen utendørs på en noe større bane enn den nåværende innebane.
Det første internasjonale håndballforbundet ble stiftet 1928, erstattet 1946 av det nåværende International Handball Federation (IHF), som har rundt 100 medlemsland.
1936 tok sportsklubben Arild initiativ til dette, og 1937 innbød klubben til dannelse av Norges Håndballforbund (NHF).
Håndball er lagspill med ball mellom to lag på innendørs bane 40 m lang og 20 m bred. Det gjelder å score flest mål. Hvert lag består av 12 spillere (10 utespillere og 2 målvakter), hvorav 7 er på banen om gangen (6 utespillere samt målvakt). Spillere kan byttes ut når som helst og gjentatte ganger under kampen.
Mannlige spillere bruker en ball med omkrets 58 – 60 cm og vekt 425 – 475 g, kvinnelige spillere en ball med omkrets 54 – 56 cm og vekt 325 – 400 g. En håndballkamp for seniorspillere går over to omganger a 30 minutter med 10 minutters pause mellom omgangene, det kan også spilles 2 x 5 minutter ekstraomganger.
Etter 1945 fikk spillet stor utbredelse, og NHF hadde 1990 godt over 103.663 medlemmer i 865 klubber fordelt på 22 kretser, den gang det fjerde største særforbundet i NIF.
I 2004 var det 5.500 spillende lag og det var 127.000 medlemmer.
Orienteringsgruppa – 21.11.1953

Innledning

O-gruppa ble tatt opp i laget 21. november 1953 og ble tilsluttet Nedre Buskerud O-krets.
Initiativtaker var Gardar Eskerud og gruppas første oppmann (leder) var Harald Kløvstad som satt til sammen i 8 år.
Følgende kommentar fremkommer det første driftsåret; ”Samlede utgifter for sesongen var kr. 177.30,- hvor den største posten var innkjøp av stoff til postflagg.”
I årene 1970 til 72 ble det ikke valgt noen oppmenn på generalforsamlingene og Tor A. Thoresen var den på papiret som fungerte som oppmann i det gruppas medlemmer fant det uklokt å legge ned gruppa.
Utøverne

Første klubbmester ble klasse over 20 år aktiv var Terje Sommerstad og klasse gutter 16-17 år var Arve Sommerstad. Terje Sommerstad er vel den som har flest klubbmesterskap pr. 2007.
Gunnar Lie, Gisle Treholt og Terje Sommerstad ble gruppas første kretsmester for lag i 1956.
I 1959 ble det for første gang arrangert fylkesmesterskap og her blir Øivind Nilsen i O-løp gutter og Per Runar Thoresen i O-løp yngre junior fylkesmestere (Buskerudmestere).
Deltagelsen i treningsløp var i 1959, i alt 458 starter.
Heidi Thoresen ble gruppas første kvinnelige KM i klasse D13-14 i 1976, samme år som hun vant hovedløpet for yngre i klasse D14.
Første Norgesmester i orienteringsløp ble Anbjørg Laukli som fikk Gull i O-løp for NM-veteran i 1985.
I 1986 ble Randi Sommerstad den andre med NM Gull i orientering – kl. B-50.
Så skulle det gå 18 år før Ellen Moen tok Gull i Orientering – Junior (kort) i 1994.
I alle år har gruppas O-løpere hevdet seg meget bra i de større løpene så som i O-kampen, i Faunus, i Sørlandsgaloppen, i Solo-sprinten, Buskerullen i O-cupen, 3-dagers og i mange andre arrangementer.
Skiorienteringen hadde ikke vært avholdt mange gangene før Heidi Ackenhausen tok Gull i NM – Skiorientering – Junior både i 1997 og i 1998. Una Glende Janson fulgte opp med Gull i langdistansen NM Skiorientering i 2002. Gull i lag orientering NM junior stafett på Brandbu ble halt i land av Hege Ask-Henriksen – Una Glende Janson og Marita Weierud i 2003.
Orienteringsgruppa har gjennom tidene fått mange kretsmestere og fine plasseringer i NM og i andre renn. Navn på disse utøvere finner du under kapittelet 11 ”Milepæler for Konnerud Idrettslag” i 80 års beretningen.
Arrangementer

Krets-O-løp i 1955.
Den 7. august 1960 holdt gruppa sitt første nasjonale løp med alle klasser.
I 1969 startet trimorienteringen og turorienteringen og det nye Damåsen-kartet var ferdig.
I 1969 var høydepunktet gruppas avvikling av Nordisk Orienteringsløp, i samarbeid med Sturla, med over 600 deltagere, som til den tid var det største enkeltarrangement i lagets historie.
I 1973 ble det registrert 110 deltagere i turorienteringen.
Funus konkurransen i O-løp fra Dalen på Stubberud.
Landsleier for 14 – 16 år i 1988.
Drammen 3 dagers i O-løp i 1989.
Nasjonalt O-løp (Nikkkerud) i 1990.
NM junior i Orientering i 1996.
Drammen 2 Dagers – Nasjonalt O-løp i 1998.
Nasjonalt O-løp i 1999.
Drammen 3 Dagers – Nasjonalt O-løp i 2000.
KM i stafett Orientering i 2001.
NM nattorientering og NM junior stafett i 2002.
Østlandsmesterskapet i orientering i 2003.
NM orientering i 2005.
NM – Orientering for junior 6-7-8 september 1996

Leder av Konnerud Idrettslag rettet en stor takk til Norges Orienteringsforbund som lot Konnerud Idrettslag ved vår O-gruppe få dette så ansvarsfulle og ærefulle oppdrag å arrangere NM i Orientering for junior 1996 under banketten lørdag 7. sept.
Alle O-løpere kan være glade for at Norges Orienteringsforbund valgte å beholde junior-NM og etter å ha avsluttet de tre dagene, først med kortdistanse på fredag og lørdag med den klassiske distansen, må denne form for arrangement har festet seg for å bli.
Start og innkomst var på Gardås i Skoger.
Med 350 deltagere av landets beste 17 til 20 åringer løpende rundt etter over 100 poster på Slåttmyråsen med nytt kart i nytt uberørt terreng og med over 100 påpassende funksjonærene i jakten på 14 NM-gull ble det helklaff for vår orienteringsgruppe, idrettslaget og for orienteringsporten.
Det var tre fine dager på Gardås i Skoger. Konnerud Idretttslag er stor takk skyldig alle grunneieres velvillighet for bruk av skogsbilveiene til kartlegging og arrangementsaviklingen.
O-gruppas arrangementskomité og o-gruppas medlemmer nedla et kjempearbeid for å få det hele i stand og i velberget i havn.
Økonomisk var det fullklaff med kr.117,137.58- i fortjeneste. Inntekter var kr. 466,133,- og utgiftene på kr.348,995.42-.
Drammen 3-dagers 2000

Drammen 3 – dagers ble arrangert helgen 30. juni, 1.og 2. juli. Det var o-gruppa i Konnerud Idretttslag som var hovedansvarlig for arrangementet, med Røyken o-lag som meddarrangør.
Fredag kveld var det sprintløp fra Spikkestad, på kartet Gyriåsen. Lørdag og søndag var det normaldistanseløp på Konnerud på gruppas nyreviderte kart Stubberud, med samlingsplass på den idylliske eiendommen til Erik Grinderud.
Det deltok ca. 500 løpere fra flere nasjoner, hvorav ca.40 % var etteranmeldte. Til tross for at dette skapte mye ekstraarbeid, ble arrangementet gjennomført uten problemer takket være flott innsats fra 50 av o-gruppas medlemmer. Hele 21 familier var representert.
O-gruppas unge løypeleggere Marius Ackenhausen, Terje Haare, Una Glende Janson, Marita Weierud og Hege Ask-Henriksen gjorde en utmerket jobb med mange timers arbeid både i terrenget og med utarbeidelse av løypetraseene.
Premiene som var bestikk fra Hardangertinn samt utrolig flotte gavepremier fra Gjensidige NOR, høstet mange fine kommentarer og det kom heller ingen klager på arrangementet forøvrig.
Den største utfordringen var de 6 uanmeldte, døvstumme russiske o-løperne som plutselig befant seg hjemme hos løpsleder med ønske om å delta på arrangementet. Med overnatting i bobil og dusj hjemme hos løpsleder, ordnet det meste seg. Etter løpene dro de glade og fornøyde videre til sørlandsgaloppen.
NM i orientering 2005

NM uka 2005 var fra 8. til 11. september og ble arrangert i samarbeid med IF Sturla. Det var første gang at disse to klubbene gikk sammen om et så omfattende arrangement ved at alle løpene skulle arrangeres i fellesskap.
Det ble arrangert NM i langdistanse for senior og junior og kvalifiseringsløp med finaler for NM mellomdistanse samt NM-stafetter. I tillegg ble det også arrangert et «vanlig» o-løp åpent for alle på lørdagen.
Med fire intense dager nær MIF hytta og på Grinderudjordet med rundt 1400 startende, ca 550 junior – senior løpere og med ca. 120 funksjonærer vil dette arrangementet gå inn i O-historien som et av de beste.
På den vellykkede banketten på lørdag ga visepresidenten av NOF nettopp uttrykk for dette.
Avslutning

O-gruppa er en av de mest stabile og solide grupper innen laget med svært god økonomi og driver et godt målrettet arbeid innen for sine rammer.
Litt orienteringshistorie

Det ble arrangert orienteringsløp i Norge fra 1890-årene og noen år fremover. Interessen var størst blant speidere og militære.
Rundt 1925 ble orienteringsidretten tatt opp på ny her i landet, og den slo igjennom i 1930-årene, blant annet innen skoleidrett.
Fra 1939 ble orientering ledet av et utvalg i Norges Friidrettsforbund, Norges Orienteringsforbund (NOF) ble stiftet i 1945.
Orientering, orienteringsløp, o-løp, er en idrett hvor det på kortest mulig tid gjelder å ta seg frem gjennom en terrengløype via flere kontrollposter.
Hjelpemidlene er kart og kompass.
Kartene er spesielle o-kart i stor målestokk (1:15 000, ekvidistanse 5 meter), kompasset et vanlig turkompass eller et tommelkompass.
Norges Orienteringsforbunds hadde i 1990 – 31.490 medlemmer og hadde pr. 1. januar 2006 ca. 26.000 medlemmer.
Bandy gruppa (Skøytegruppa) – 27.11.1980

Innledning

Skøytegruppa ble opptatt i laget 27. november 1980 og på vår-generalforsamlingen 8. mai 1981 ble første lovlige skøytestyre valgt. Initiativtaker var Ola Heggen og Bjørn Dokka og sistnevnte ble gruppas første formann og var formann i fem år.
Det hadde gjennom mange år vært interesse for å få til en permanent skøytebane på Konnerud. Stordammen og Ormetjern hadde vært og blir fortsatt benyttet som isflater, men ved store snøfall byr dette på problemer med å få fjernet snøen.
Oppstarten

I brev av 05.10.79 henvendte noen medlemmer seg til lagets arbeidsutvalg om baneløsninger. Det ble gitt klarsignal til at arbeidet kunne fortsette med de framlagte alternative løsninger for en permanent skøytebane.
I brev av 08.11.79 framla gruppa 7 alternativer hvor “Sandane”, nåværende skøytebane, pekte seg ut som det beste. Området hadde fin beliggenhet i forhold til klubbhuset og det nye sentralidrettsanlegget. Eieren av området, Toll Tollum, ble kontaktet. Han stilte seg meget positiv til saken og ga gruppa tillatelse til å opparbeide området til skøytebane. Drammen kommune møtte gruppa med velvilje. Parkvesenet, ved Steinar Sannes, hjalp til å grovplanere feltet, samt å kjøre vekk mengder med fyllmasser. Drammens El. verk hjalp gruppa med å sette opp lysstolper, strekke kabler, som var mottatt som gave fra norsk kabelfabrikk, og monterte lysarmaturen.
I siste sekel av 1980 var gruppa klar til å vanne flaten. Det ble pumpet ca. 2,5 mill liter vann fra Svensedammen som dannet gruppas første skøyteflate på land.
Skøytehytta

Det ble nå aktuelt med et skifterom for de som ville benytte banen. Dette ga gruppa uttrykk for i et avisintervju i 1981 og etter en annonse i byens aviser. Straks etter fikk gruppa i gave fra Drammen kommune en laftet tømmerhytte på 35 m² etter en ekspropriasjon i Gåserudgata. Hytta ble “ribbet” til skinnet og flytting var klar utført av medlemmer av hockey pockey gutter og noen i våre egne rekker. Den 300 m lange veien ut til Gåserudgata var for smal og rydding av trær måtte til. Hytta ble transportert gratis av Arvid Nordahl ned til Sandane og ble satt i stand og sto ferdig til bruk i 1982. Samme år fikk gruppa egen brakke, hvor utstyr etc. blir oppbevart.
Organiseringen – ishallprosjekt

Gruppa ble tilsluttet Norges Skøyteforbund 26. oktober 1981 og 11. november 1983 til Norges Bandyforbund.
Allerede i 1980 ble det ansett at det var viktig å ha et handlingsprogram for gruppa, og i mars 1982 presenterte gruppa et 34 siders A4 dokument.
I 1981 gikk gruppa inn i forhandlinger med Norges Ishockeyforbunds ishallkomite, vedr. ishallprosjekt. Prosjektet ble for dyrt og etter et møte med Rolf Kirkevaag ble saken lagt på “is”.
I sesongene 1980 til 1982 ble det vist en enorm interesse for skøyteaktiviteter med opptil 130 utøvere på en kveld i gruppas kunstløpsskole, bort i mot 40 utøvere i lagspill pr. kveld og med 43 som tok skøyteknappen på en søndag.
Bandy i idrettslaget

Gruppa besluttet i 1982 at en organisert serie for lagspill skulle settes i gang for sesongen 83/84. Interessen var enorm. Med over 120 utøvere i intern og ekstern serier i knøtter og lilleputt, ble gruppa plutselig en av Buskeruds største bandygrupper. I lilleputtserien endte laget på 4. plass på tabellen, og i det uoffisielle NM for lilleputt endte laget på 4. plass. Første sesong deltok Klas Andersen og Andre Sønstrød på kretssamling for lilleputter.
Skøytegruppa arrangerte bandy landskamp den 29.desember 1985 mellom landslaget og pressens lag på Sletta. Første gang ble det sunget vår nasjonalsang på Sletta.
I sesong 1989 hadde kunstløpsskolen stabilisert seg på 30 utøvere over 19 treningskvelder og 41 tok skøyteknappen i en eller annen valør på en søndag.
Den 4. og 5. januar 1997 arrangerte skøytegruppa for sjette gang Vekter Cup i bandy for lillegutt og minigutt med 54 påmeldte lag. Arrangemessig og økonomisk ble det en suksess. Bandy – cup er også arrangert fra 1997 og frem til i dag.
De har i sesongen 2003/04 hatt til sammen 7 lag i seriespill som utgjorde 72 spillere. Videre har det vært avholdt allidrett/bandyskole for 1. og 2. klassinger født henholdsvis i 1997 og 1998 i januar og februar og som ble avsluttet med en intern Minicup den 5. februar.
Litt bandy historie

I Norge ble Kristiania Hockeyklubb stiftet 1903, og den første offisielle kampen ble spilt 1905 mellom denne klubben og Kristiania Skøiteklub. Fra 1907 ble bandy spilt med 7-mannslag etter mellomeuropeisk mønster og kalt hockey på is eller ishockey. NM i denne bandyformen ble arrangert 1912 – 1928.
Norges Bandyforbund ble stiftet 1920 under navnet Norges Ishockeyforbund; tidligere sorterte bandy under fotballforbundet.
I 1929 gikk man over til NM (cupturnering) i den nåværende 11-mannsbandy, og forbundet fikk navnet Norges Bandyforbund, dette fordi den kanadiske ishockey kom til Norge.
Den første landskampen ble spilt allerede 1927 mot Sverige (tap 1-3), vår første seier kom mot Sverige under OL i Oslo 1952.
Noen folkesport som i Sverige og Finland er den imidlertid ikke blitt, og internasjonalt har vi bare hevdet oss av og til, bl.a. ble Norge nr. 2 i VM 1965 etter Sovjet.
Det internasjonale bandyforbundet (IBF) ble stiftet 1955, og VM ble første gang arrangert 1957, siden 1961 hvert annet år. Deltagerland er Sverige, Finland, Sovjet, Norge og siden 1985 USA. Canada, Nederland, Ungarn og Vest-Tyskland er også tilsluttet IBF. Bortsett fra 1981, 1983 og 1987, da Sverige gikk til topps, har tidligere Sovjet og nå Russland vunnet flesteparten av VM-titler.
Bandy er opprinnelig et engelsk spill, kjent allerede fra 1700-tallet. De første spilleregler ble fastlagt ca. 1890, og bandy spredte seg samtidig til andre land, særlig Sverige og Russland, til Finland og Norge noe senere.
Norges Bandyforbund – 1920 med 5.502 medlemmer i 1990 og for 2006 hadde forbundet over 20.000 medlemmer.
Volleyballgruppa – 30.04.1984

Innledning

I hovedstyremøte den 30. april 1984 ble det bestemt at det skulle utarbeides et fremlegg til vår generalforsamlingen 10. mai 1984 for etablering av volleyballgruppe i laget.
Initiativtager var Hilde Brastad Ramsfjell og gruppas første formann ble Ingun Kjøstolfsen.
Vår generalforsamlingen fattet følgende vedtak enstemmig: “Det søkes om opptak i Norges Volleyballforbund, og opprettelse av Volleyballgruppe med eget styre skjer i henhold til lovene.”
Det begynte med en liten håndfull spillere. I 1996 gjorde herrelaget det bra i 4. divisjon og pike/damelag som deltok i cuper. Gruppa hadde den gang god kontroll på økonomien som ble dekket gjennom aktivitetskontingent og kakelotterier.
Våren 1999 kunne gruppa benytte anlagt Sandvolleybane rett ut for inngangspartiet til Konnerudhallen.
I 2002 var det ingen ledere til å ta seg av utøverne og gruppa ble inntil videre nedlagt. Den kom igjen på bena i 2004 med et nytt forsøk fra Hilde B. Ramsfjell og Terje Brun Pedersen (trener) som startet opp den 27. april med 8 treneringer med ca 20 utøvere frem til 17. juni 2004. Gruppa har nå jevnlige treninger men det nyetablerte styre fungerer ikke mer. I 2007 mangler gruppa igjen ledere.
Litt volleyball historie

Volleyball ble oppfunnet av den amerikanske KFUM-lederen William C. Morgan 1895.
Spillet ble introdusert i Europa gjennom amerikanske soldater under den første verdenskrig.
Det internasjonale volleyball-forbundet, Federation Internationale de Volleyball (FIVB), ble stiftet 1947, og det første VM ble arrangert 1949, for kvinner 1952.
Volleyball ble innført til Norge av Arbeidernes Idrettsforbund 1936.
Norges Volleyballforbund ble stiftet 1946.
Volleyball (av eng. volley) er et lagspill hvor to lag slår en ball frem og tilbake over et nett; spilles nå stort sett innendørs. Hvert lag har seks spillere på banen, i tillegg maksimalt seks innbyttere. Tre av spillerne er frontspillere, tre er bakspillere. Spillerne på hvert av lagene må i serveøyeblikket stå oppstilt i et visst innbyrdes forhold, men kan straks serven er tatt, innta en hvilken som helst posisjon på banen.
Spillet går ut på å slå en ball ved bruk av volley-slag frem og tilbake over et nett, dvs. uten at ballen berører gulvet, derav navnet volleyball. Nettet er 1 m bredt og 9,5 m langt, netthøyden er 2,43 m for menn, 2,24 m for kvinner. Det deler banen i to like deler på 9 x 9 m, hver banehalvdel er videre delt i to felter, hvor feltene nærmest nettet kalles lagets angrepsfelt eller frontsone.
Rundt banen skal det være fritt for hindringer minst 3 m til alle kanter, takhøyden minst 7 m, i VM og OL 12,5 m. Ballen er en luftfylt lærball, omkrets 65 – 67 cm, vekt 260 – 280 g.
Laget som først får 15 poeng, vinner normalt et sett. Hvis stillingen 14 – 14 oppstår, fortsetter settet til et lag har to poengs overvekt, men ikke lenger enn til 17 poeng.
Norges Volleyballforbund består av 4 regioner; 19 kretser, rundt 450 klubber og hadde 23.203 medlemmer i 1990.
Allidrettsgruppa – 1985

Våren 1985 tok Bjørn Dokka initiativ ovenfor lagets hovedstyre at det burde opprettes en Allidrettskomité i idrettslaget som skulle ivareta de helt små med allsidighet som det primære i idrettsopplæringen.
Tilskrev NIF 20. august 1985 om kildehenvisninger eller stoff om barneidrett og sendte søknadsskjema vedrørende økonomisk støtte fra Norges Idrettsforbund i november 1985.
Komiteens konstituerende møte ble avholdt den 27. januar 1986 og komiteen besto av Bjarne Spangberg, Halvor Lurås og Bjørn Dokka. Sistnevnte ble gruppas første formann som han var i 8 år.
Presentasjon av komiteens arbeid ble avholdt på klubbhuset 29. november 1986 og det ble konkludert enstemmig at Konnerud Idrettslag skulle opprette egen Allidrettsgruppe med eget styre.
Allidrettstyret besto av leder, nestleder, sekretær, kasserer, trenerkoordinator, utdanningsansvarlig, utstyrsforvalter og et styremedlem samt en valgt representant fra hver av de idrettsaktive grupper.
Komiteen utarbeidet allidretts-innstilling av 4. februar 1987, som ble overlevert alle i lagets arbeidsutvalg og øvrige hovedstyremedlemmer for behandling i hovedstyremøte 9. februar 1987. I møtet ble følgende vedtak fattet: «Allidrettskomiteen har fullført oppgaven til styrets tilfredshet. Gruppene kommer med sin innstilling til hva som skal skje videre, på Hovedstyremøte 6. april.» (Den gang besto idrettslagets hovedstyre av 7 personer i arbeidsutvalget, 8 idrettsaktive grupper og 7 personer fra andre ikke idrettsaktive grupper til sammen 22 personer av begge kjønn).
Fra hovedstyremøte 6. april 1987 var konklusjonen; ”Sak 16 – Samtlige styremedlemmer som uttalte seg, var meget positivt innstilte til Allidrettsutvalgets forslag om innføring av «Allidrett» i KIL. Vedtak: “De aktive grupper leverer navn på sin representant til den nye barneidrettsgruppa til formannen i Allidrettsutvalget, nå representant for fotballgruppa, Bjørn Dokka. Utdanningsleder til trår komiteen.»
Det skulle imidlertid vise seg at det var ikke lett å få etablert gruppen i det enkelte formente at noe barneidrett og allsidighet trengte ikke idrettslaget.
• I Allidrettsutvalgs møte 23. november 1987, ble det overlatt til hovedstyre i møte 30. november 1987 å bestemme et eventuelt nytt møte for Allidrettsgruppa. Fremlegget til lagets Generalforsamling om etablering av allidrett ble i nevnte møte trukket tilbake p.g.a. mindretallet ikke følte idrettslaget var modent til å opprette Barne/Allidrettsgruppe.
• Frem til hovedstyremøte 30. mai 1988 ble det referert følgende under «Sak 29.02 – Allidrett. Vedtak: Allidrett tas opp som tema til høsten.»
• Høsten 1989 ble det lønnet en hovedtrener og gruppa fikk bistand fra St. Halvard skole med fire elever fra idrettslinjen i flere år og som kompensasjon fikk elevene noe treningsutstyr.
• Etter en hektisk administrativ tid fram til onsdag den 4. oktober 1989 kunne representanter for Allidrettsutvalget registrere over 100 barn som hadde møtt frem til den første dagen i Konnerudhallen. Det var herlig følelse for representantene etter at de startet opp med det hele våren 1985 med forsøk å få innført allidrett/barneidrett i Konnerud Idrettslag. Barna møtte frem det første året med 29 ganger og fremmøte prosenten lå på ca. 80 % av totalt 100 påmeldte.
• Sesongen 1990 startet opp i Konnerudhallen den 10. november etter en svært vanskelig økonomisk periode da hovedstyret hadde lånt Allidrettsgruppas overskudd og kunne derved ikke få annonsert vår oppstart for to grupper, en for 5-6 år og en gruppe for 7-8 år. Som en kuriositet skal det nevnes at det måtte et generalforsamlingsvedtak til for at Allidrettsgruppe skulle få trene i Konnerudhallen hver tirsdag fra 16.30 til 18.00. Enkelte grupper mente de ble frastjålet treningstid fra noe som ikke hørte hjemme i idrettslaget.
• Judogruppas inntreden var et meget populært tiltak og idretten i seg selv må kunne sies å kunne fange opp svært mye av alle de forskjellige idretter en idrettsutøver vil komme ut for før eller siden.
• Sesongen 1991 ble allidrettsgruppa forespurt av skolene på Konnerud at det var stor interesse med gruppas kompetanse for deltagelse i skolefritidsordningen. Ordningen kom i gang og ble de to første år en suksess. I 1993 var det liten interesse og gruppa valgte å legge idrettslagets deltagelse i skolefritidsordningen ned.
• Nytt for gruppa var at vi for sesongen 1991 startet med tre grupper, en for 5-6 år, en for 7-8 år og en gruppe for 7-8 år. 9-10 år. I 1996 deltok det 211 barn i alderen 5 til 8 år. Avslutningen hvert år var enten ute eller i Konnerudhallen, alt etter som været var, med utdeling av diplomer og med boller og brus.
• Aktivitetsplanen, som ble utarbeidet i begynnelsen av 90 årene, ble fulgt for hvert år med start i september frem til siste uke i mai, hver tirsdag både i hallen og ute på de respektive gruppeskoler. Denne modell, med tilholdssted i hall, ute og på våre barneskoler ble mer eller mindre fulgt frem til 2002.
• Da maktet ikke de ansvarlige for allidretten mer i det de hadde store problemer med å skaffe foreldre som kunne ta et ansvar i styret og hjelpe til med allidretten.
• Hovedstyret besluttet at for sesongen 2003-2004 skulle en ny modell utprøves som gikk ut på at barna skulle delta direkte i barneidrettsskoler i de idrettsaktive grupper med måneds fordelig mellom gruppene. Barna ville også på denne måte få oppleve idrettslagets forskjellige idretter innenfor rammebetingelsene i idrettsbestemmelsene.
• Hovedstyret var av den klare oppfattning at alle måtte strebe etter å få til den gamle ordningen igjen.
• I idrettslagets lov § 17-1 skal Hovedstyret – pkt e. ”Ivareta NIF’s bestemmelser for barneidrett.” og i § 18 – gruppestyrer siste ledd pkt. 12 står det; ”De idrettsaktive gruppene skal bidra til å oppfylle NIF’s gjeldende regler for barneidrett og bidra til organiseringen av dette jfr. organisasjonsplanen og vedtak i Hovedstyret”.
• Hvis de idrettsaktive grupper etterlever disse forordninger bryter ikke idrettslaget bestemmelsene for barneidrett. Gruppene må derfor ta hensyn til at idrettskolene skal tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring hvor det tas sikte på å stimulere barnas fysiske, psykiske og sosiale utvikling samt gi en opplæring og innføring i flere idretter. Nevnte innebærer at hver gruppe må være kreative og må etterstrebe dette for å holde seg innefor lovverket. Hovedstyret forventer at hver gruppe tar dette til etterretning og vurderer selv om de etterlever dette.
• Allidretten skal gi barn et variert og allsidig tilbud av aktiviteter som imøtekommer barnas fysiske og psykiske behov, deres behov for lek og samvær og deres behov for mestering og spenning. Gjennom Allidretten skal det skapes en varig interesse og gode vaner for fysisk aktivitet og idrett.
• Både nasjonalt og internasjonalt finner vi vedtak og anbefalinger som sterkt understreker betydningen av at Allidretten stimulerer til allsidighet. Det vil si at alle barn bør ha deltatt i Allidrett før de tar til med trening i en særidrett. Gjennom dette legges grunnlaget for idrettsutøveren slik at risikoen for skader reduseres ved at det skapes gode vaner for allsidig og variert trening. Barna gis derved anledning til å bli kjent med flere idretter før de velger den særidrett som de eventuelt vil spesialisere seg i. Disse anbefalinger må lagets idrettsaktive grupper prøve å etterleve.
• For 2007 etterleves NIF’s bestemmelser for barneidrett fortsatt med idrettslagets ”nye modell”.
Tennis Gruppa – 12.12.1985 – Nedlagt i 1992

Etter noen år med tennisspill på asfalterte parkeringsplasser og Fredholtbanen tok Tom Børre Dokka initiativet på vegne av de som var interessert i tennis og sendte en forespørsel til idrettslaget den 31. juli 1985 om etablering av en tennisgruppe. Hovedstyret så positivt på saken og fremlegg til generalforsamlingen 12. desember 1985 ble utarbeidet. Mot en stemme, gikk generalforsamlingen inn for fremlegget og gruppas første styre og medlemmer ble valgt inn, 11 i alt. Gruppas første og eneste formann ble Bjørn Dokka. Svar på søknad om opptagelse i Norges tennisforbund ble mottatt med opptagelsesdato 10. november 1986. I de årene gruppa var “levende” disponerte de noen få timer i uka i Konnerudhallen.
Det var mange likhetspunkter vedrørende anlegg i tennis og skøytegruppa som medførte i 1998 en fusjonering mellom disse to grupper og følgende vedtak ble fattet i hovedstyret: ”Hovedstyret godtar at Tennis-og Skøytegruppa inngår en samarbeidsavtale og betraktes som en arbeidsgruppe. Gruppene velger hver sin formann som møter i hovedstyret, forøvrig kan de ha felles styremedlemmer.”.
Det ble videre nedsatt en anleggskomité som kom frem til beste banealternativ var området som ligger bak Konnerudhallens bakside. Dette ble nedstemt av hovedstyret og komiteen utarbeidet forslag tennis – rinkbandy bane på Sandane. I første omgang ble også dette nedstemt av hovedstyret.
Gruppa ba igjen idrettslaget om å vurdere tidligere forslag til å anlegge tennisbane og rinkbandy/ishockey-bane på Sandane. Området ble i sin tid overdratt fra grunneier Toll Tollum til Dr. Kommune for at daværende interessegruppe for skøyter skulle kunne ha et tilholdssted på Konnerud.
Anleggskomiteen fremla fullstendig prisoverslag for bruk til STUI søknad på kr. 499.850- eks. m.v.a.
Det ble kun inntatt 200 dugnadstimer og det ble ikke tatt hensyn til at gruppa kunne skaffe en del til rimeligere pris bla. lysarmatur. Det skal nevnes at Norsk Kabel lovet gruppa, gjerder, stolper og annet tilbehør gratis og videre skulle all asfaltering på ca. 1800 m2 utføres gratis, kun til selvkost på asfalten.
Tennis-og skøytestyret hadde tidligere i fellesskap gått fullt og holdent inn for nevnte, og gruppa var den gang fortsatt av den formening at et slikt prosjekt burde være en idrettslags sak under den forutsetning hovedstyret ville opprettholde en tennisgruppe i idrettslaget. Gruppa håpet den gang at idrettslaget kunne tenke seg å bruke noe av NM-overskuddet til å starte opp med et slikt anlegg.
Siste gangen det var oppe til behandling i hovedstyret, både når det gjaldt fusjonering mellom skøyte-tennisgruppa og det innsendte anleggsforslag, ble begge forslag nedstemt i hovedstyret mot fotball- skøyte- og tennisgruppas stemmer. Forslaget ble heller ikke fremmet for Generalforsamlingen av hovedstyret.
Tennis/skøyte styret ba deretter hovedstyret om at de fremmet forslag for å nedlegge Tennisgruppa som en idrettsgren i laget under den formening at hadde ikke gruppa anlegg fikk gruppa selvfølgelig ikke utøvere eller ledere til å ta seg av det hele.
På Konnerud Idrettslags Generalforsamling den 13. februar 1992 ble det fattet enstemmig vedtak på å legge ned Tennisgruppa og meddele Norges Tennisforbund nevnte. Gruppas leder sendte nevnte brev dagen etter og daværende daglige leder fikk overlevert, to protokollmapper med alle skriv, dokumenter, etc., for Tennisgruppa.
Litt tennis historie

Tennis oppstod antakelig i Italia på 1300 tallet. Det franske spillet “jeu de paume” regnes også som en av forløperne, og dette spillet praktiseres fremdeles i UK, USA, Australia og Frankrike i form av “real tennis”.
Moderne tennis ble lansert av briten Walter Wingfield i 1874 og er kalt “lawn tennis” fordi det spilles på gressplener.
Det internasjonale tennisforbundet, “International Lawn Tennis Federation (ILTF)” ble stiftet i 1912.
Som mosjonsidrett forekom tennis i Norge allerede i slutten av 1870- årene, og de første klubbene ble dannet i 1888, Christiansands Lawn Tennis Klub og tennisavdelingen i Christiania Footballclub.
Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909 og hadde 25.856 medlemmer i rundt 220 klubber i 1990.
Tennis er et ballspill med racket for to eller fire personer. Banens lengde er 23,77 m x 10,97 m og denne deles på tvers av et nett som er 91,5 cm høyt. Banedekket var opprinnelig gress, kan nå være grus, asfalt, betong eller kunststoffdekke, på innendørs baner tregulv eller kunststoff. Tennisballene er filtkledde gummiballer med vekt 56,7 – 58,5 gram og en diameter på 6,35 – 6,67 cm.
Judo gruppa – 25.10.1990 – Nedlagt i 2000

Judogruppa ble stiftet 25.november 1990 og ble opptatt i Konnerud Idrettslag på generalforsamlingen samme år. Initiativtaker var Sven Ove Johansen og som ble gruppas første formann.
Judogruppa tilbød trening til alle fra 9 år og oppover og for de som var yngre hadde gruppa tilbud gjennom allidretten. Judogruppas utøvere trente tre ganger i uka i judorommet i Konnerudhallen.
Gruppas utøvere har markert seg sterkt i ordets betydning gjennom deltagelser i NM.
I 1994 fikk gruppa 3 NM gull og 1 sølv med Kathrine Raaen – Junior klasse 66kg, Leif Olve Dolonen Larsen – Junior klasse 86kg og Dan Tore Evensen – Juniorlag og Kawai Singh Kahlon fikk sølv Junior kl. ”Shiai” minus 60kg. I 1995 fikk Leif Olve Dolonen Larsen sølv – Senior pluss 95kg.
Judogruppa arrangerte NM-senior for kvinner og menn 18. og 19. mars 1995. Arrangementet ble av presidenten i Norges Judoforbund betegnet som det beste NM noensinne.
Åpent Skandinavisk Mesterskap for 1997 ble tildelt judogruppa og som de gjennomførte på en ypperlig måte. Ekorncup i judo ble også arrangert av gruppa. Fra 1998 var det er ingen ”ledere” som vil ta ansvar i gruppa og dermed meldte flertallet av utøverne seg inn i andre klubber. 3. juni 1999 meddelte Norges Judoforbund av at lagets Judogruppe var strøket som judoklubb i Norges Judoforbund.
På generalforsamlingen 23. februar 2000 ble Judogruppa strøket som medlem av Konnerud Idrettslag. Foranledningen var at i de senere år hadde Judogruppa pådratt seg gjeld (23’) til hovedlaget samtidig som alle aktiviteter hadde opphørt selv etter flere forsøk å få i gang gruppa.
Gruppas verdier var en del judomatter og som gikk til noe dekning av stiftet gjeld. Resterende beløp måtte føres på lagets ”tapskonto”.
Litt judo historie

Judo betyr “myk vei” og er en kampsport som kommer fra Japan. (Jap. ju = myk og do = vei).
Judo ble utviklet i fra Jiu-jitsu av professor Jigoro Kano i 1882. Kano tok vekk alt han syntes var tvilsomt og la til egne øvelser. Judoens grunnleggende prinsipp er; “Minst mulig kraft og mest mulig effektivitet”, Judo er for tiden verdens største kampsport. Judosporten var med i De Olympiske Leker i Tokyo I 1964 og har vært obligatorisk OL gren siden OL i München 1972.
Judo tilstreber størst mulig effekt med bruk av minst mulig kraft, og bygger på innøvd teknikk, styrke, utholdenhet, hurtighet og smidighet. Også psykisk styrke og rask kombinasjonsevne er viktig.
Treningen foregår innendørs og rommet hvor treningen foregår i kalles dojo. En judokamp (shiai) foregår innenfor et oppmerket kampområde på minst 9×9 meter omgitt av et sikkerhetsområde. Det konkurreres i sju vektklasser pluss åpen klasse.
Påkledningen er en hvit eller blå bomullsdrakt med innvevde forsterkninger. Den holdes sammen med et belte som går to ganger rundt livet og er knyttet I en spesiell knute. Fargen på beltet viser innehaverens grad. Elevene gjennomgår seks læregrader, kyu, og det er ti mestergrader, dan.
Norges Judoforbund ble stiftet i 1967 og hadde i 1990 4.982 medlemmer.
Sykkel Gruppa – 2007

Innledning

Den 23. august 2006 mottar hovedstyret i Konnerud Idrettslag søknad om å få starte opp en undergruppe for sykkel i Konnerud IL undertegnet Ole Martin Anmarkrud og Trond Jensen.
Arbeidsutvalget behandler saken i sitt møte nr. 3-06/07 den 21.september 2006 og anbefaler at sykkelgruppa blir inntil videre en undregruppe av skigruppa.
Søknaden blir diskutert i HS møte nr. 4-06/07 av 26.november 2006 og kommer til at sykkelgruppa bør bli en egen gruppe i laget. Hovedstyret godkjente deretter enstemmig i HS møte nr. 5-06/07 den 7. desember 2006 at fremlegg for etablering av egen sykkelgruppe i laget skulle fremmes på den ekstraordinær generalforsamling 4. januar 2007 som pkt. 4.01 under fremlegg.
Sykkelgruppa ble opptatt som egen gruppe i idrettslaget og under den forutsetning at den skal være selvfinansierende. Gruppa skal følge de lover og rammebetingelser som gjelder for hele Konnerud idrettslag. Ole Martin Anmarkrud ble gruppas første leder.
Sykkelgruppa har meldt seg inn i Norges Cykleforbund og i Buskerud Idrettskrets. Bakgrunn for innmeldingen i Norges Cykleforbund er at for å kunne delta i sykkelritt må de aktive (barn og voksne) løse lisenser, noe som må gjøres gjennom en godkjent sykkelklubb tilsluttet forbundet.
Satsing

Sykkelgruppa vil primært satse på barn og unge, dvs. fra 8-9 år og oppover med 2-3 treningsgrupper, avhengig av interesse og alderssammensetning.
Sykkelgruppa vil primært drive med terrengsykling, og kanskje noe landevei. Av treningsfasiliteter vil det for de minste være aktuelt å bruke Sletta (grusbanen), samt lysløype og stier som er i nærheten av denne.
For større unger og ungdom vil man ofte dra lenger ut i marka både på veier, lysløpe og stier. I første omgang ser sykkelgruppa for seg dette som en ”sommeridrett” der tilbudet bare vil være tilstede om sommeren.
Gruppa ser derfor ikke behov for å bruke innendørs fasilitetene som idrettslaget har (hall, garderobe osv.).
Våren 2007 starter gruppa opp med følgende treningsgrupper:
Treningsgruppe terreng for 3. og 4. klasse / 9 – 10 år (1998 og 1997)
Treningsgruppe terreng for 5. og 6. klasse / 11 – 12 år (1996 og 1995)
Treningsgruppe terreng for 7. og 8. klasse / 13 – 14 år (1994 og 1993)
Gruppa skal arrangere 2-3 sykkelritt (rundbane) til sommeren 2007 med utgangspunkt i skistadion.
Av andre ritt skal gruppa prioritere å være med på Scott Cup og eventuelle andre lokale ritt for de som ønsker et aktivt tilbud.
I tillegg vil Team Tri Sport fortsette med sine treninger for voksne som tidligere. (Sykkelgruppa skal ikke engasjere seg nevneverdig i disse treningene)
Økonomisk profil i sykkelgruppa

Gruppa ønsker en rimelig profil i idrettslaget. Dvs. at gruppa forsøker å ha relativt rimelige aktivitetskontingenter slik at kostnadsnivået holdes lavest mulig for utøverne i gruppa.
• Videre skal hver enkelt betale for det de er med på, dvs. at sykkelgruppa ikke dekker noen kostnader for utøvere uavhengig av nivå.
• Gruppa legger opp til en profil med ingen eller få dugnader utover arrangement av egne ritt, treninger og evt. samlinger.
Litt sykkel historie

Den første sykkelklubben ble stiftet i 1882 i Oslo, den gang Christiania, ca.10 år etter at de første velosipeder (sykler) kom til Norge. NCF ble stiftet 26. oktober 1910 og administrerer grenene landevei, terreng, BMX og bane.
Det første verdensmesterskapet i sykling ble holdt i Chicago i 1893.
Sykling var en olympisk gren allerede fra de første lekene i 1896.
Vår første olympiske gullmedaljør er Knut Knudsen, som vant på 4000 m bane i München i 1972. Han vant også VM-gull året etter på samme distanse. I 2004 vant Gunn Rita Dahle olympisk gull i grenen terreng rundbane i Athen, Hellas.
Vår første verdensmester på bane var Wilhelm Henie. (1894 – Antwerpen)
Vår første og hittil eneste verdensmester i BMX er Thor-Arne Dybdahl, som vant VM-gull på hjemmebane (Sandnes) i 1991.
Sykkelsportens gode tider begynte med at Monica Valvik vant gullmedalje i landeveis-VM på Sicilia i 1994, i disiplinen fellesstart. Dette var vårt første gull på landevei noensinne. Etter dette gikk det slag i slag – med Kurt Asle Arvesens gullmedalje i VM fellesstart for U23 i 1997 (Verona, Italia) og Thor Hushovd som ble verdensmester i tempo-VM for U23 i Falkenburg, Nederland i 1998. I 2002 tok Gunn Rita Dahle sitt første gull i VM Terreng Rundbane i Østerrike og siden har hun vunnet det meste som er verdt å vinne i terreng-sykling.
Norges Cykleforbund (NCF)

Er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite
– Nordiska Cykelförbundet
– Union Europeen de Cyclisme
– Union Cycliste International
NCF består av 18 kretser/sykkelutvalg og 204 klubber. I 2004 var det 17.489 aktive i norske sykkelklubber. Av disse var 14.357 menn og 3.132 kvinner. NCF har de siste årene opplevd en økende interesse for sykling. Særlig gledelig er økningen i antallet barn og unge i organisasjonen. Fra 2000-2004 hadde vi en aktivitetsøkning på 36 % i aldersgruppen 6-19 år.
Antall lisenser i 2004:
– Aktive lisenser: 3.041
– Helårs turlisenser: 870
– Engangs turlisenser: 18.258
Lisens er obligatorisk for å delta i alle typer tiltatte ritt. Den inneholder bl.a. en ulykkesforsikring. I trimritt er lisens ikke nødvendig, og her blir det ikke tatt tid. NCF har en forsikringsordning for trimryttere. Det koster kr. 20,- pr. ritt pr. person, hvorav klubben beholder kr. 5,-.

Kapittel 8: Anlegg for Konnerud IL

Innholdsfortegnelse

  • Damåsbakkene – 28.04.1929
  • Vestmannsbråten (Sletta) – Svendsedammen – 1935
  • Fotballstadion i Konnerud Idrettspark – 1978 – Kunstgress m/undervarme 2006
  • Treningsfeltet i Konnerud Idrettspark – 1978 – Kunstgress – 07.07.2002
  • Sandane – 1979
  • Undergang for skiløype – 1982
  • Vallersbanen – 14.10.1985
  • Klatrevegg i hallen – Nærmiljøanlegg – 27.11.1998
  • Sandvolleybane – Nærmiljøanlegg – 12.09.1999
  • Gåserud skileik – 05.02.2004
  • Utstyrsbod ved Konnerud Idrettspark – 2001
  • Høyden 7 ’er fotballbane – 15.06.2001
  • Thorsbergbanen – 2001
  • Skateboard rampe – Nærmiljøanlegg – 1999 til 2005
  • Lysløyper og snøproduksjonsanlegg – 23.01.2002
  • Svensedammen bydelspark
  • Damåsbakkene – 28.04.1929

Eiendommene rundt Eskerudtjernet (Stordammen) var selveiende da gruvedriften startet i 1729 på Konnerud. I forbindelse med utbyggingen av gruvedriften og tilhørende anlegg i tilknytning til vassdraget på Konnerud var hovedproblemet å skaffe tilstrekelig driftsvann til pukkverkene
Gruveselskapet kjøpte opp eiendommene rundt Eskerudtjernet i 1736 og eieren av verket fikk eiendomsretten også til tilstøtende gårder som den gang var i drift.
I samme år ble myrdraget rundt Eskerudtjernet demt opp og den første demningen så dagens lys.
Etter oppdemningen ble tjernet kalt Stordammen med en vannflate på 280 mål (500 x 156 m), innholdt ca 400.000 m³ vann og lå 244 meter over utløpet av vannet i Sandebukta. Den første skibakken i området lå på kollen som reiser seg på sydsiden av Stordammen. Bakken ble opparbeidet mot slutten av 1800 århundre og ble tatt i bruk i 1900. Bakken lå på skrå i forhold til Eiendommen, Gnr. 81 og Bnr. 40 (Damåsanlegget) som ble solgt av daværende formann i idrettslaget og eier av Fredli Pensjonat Charlo I. Halvorsen etter en pris av kr. 150- pr. mål til idrettslaget den 24. april 1929.
Damås-anleggets første formann var August Gundersen.
Vår første hoppbakke ble Lille Damås i 1928, med gjeldende bakkerekord på 38 meter.
I 1930 er Store Damåsbakken klar og det første skirenn ble avholdt 9. februar 1930 og bakkerekorden innehas av Thorleif Schjelderup på 52 meter. Det var vel ikke for ingen ting at landshopprennene i 1931 og 1933 ble arrangert i bakken da den ble regnet som en av de beste i østlandsområdet. Fra krigen i 1940 begynte bakkens forfall og den ble brukt til guttebakke for de helt små til slutten av seksti årene. Mange av de årlige skirenn Drammensskolene arrangerte gikk også av stabelen her.
Det har også vært arbeidet med planer om et alpinanlegg i bakken og på idrettslagets generalforsamling femte mai 1983 ble det nedsatt en komité for å utrede om Damåsbakken var egent for barnealpint.
Komiteen vurderte bakken som lite egnet til nevnte formål mye pga overvann på Stordammen og avstanden fra parkeringsplass.
I dag ligger bakken i brakk så kanskje idrettslaget skulle starte juletrehogst er for å spe på med inntekter.
Vestmannsbråten (Sletta) – Svendsedammen – 1935

Westmandbråten var et bruk i Konnerud sogn ved Svendsedammen som med sine 190 meter over havet grenser inn til idrettslagets eiendom og ligger således nært klubbhuset Dammen ble tidligere kalt Mølledammen og Alstrups kverndam. Demningen bestående av rosentorv og store steiner utenpå ble bygd så tidlig som på 1600 tallet og ble benyttet til sager og kverner nedover vassdraget til Svingen. Navnet på dammen kommer fra Peder Svendsen som kjøpte den nærliggende eiendommen Svendsrud. Demningen ble tatt av flommen juli 1939. Ny demning ble reist i betong på samme sted, men det gikk to sekler før dammen igjen ble fylt med vann fra Stordammen.
Eiendommen Vestmannsbråten ble i 1777 solgt til Knut Johnsen som hadde sitt virke i Jarlsbergverket.
På styremøte mars 1929 ble formann pålagt å underhandle om en fotballplass. På høstgeneralforsamlingen i 1932 ble det bestemt at det skulle avsettes et fond til en idrettsplass og fondskomiteen skulle sette i gang med undersøkelser hvor en slik idrettsplass kunne ligge innenfor de økonomiske rammer laget hadde å rå med. Det ble forhandlet med Strømsgodset Sanitetsforening om kjøp av Lensmannsløkka og Konnerudkollen Turisthotell om kjøp av en del av ”Myra”. Laget kunne ikke gå inn for noen av alternativene i det gapet var for stort mellom de tilbud grunneierne satte fram og det idrettslaget hadde råd til.
Vestmannsbråten, nå kalt Sletta, ble kjøpt i 1935 for kr. 2.000- og har i dag adressen Jarlsbergveien 121.
Eiendommen – Sletta Gnr.79 og Bnr.41 har et areal på 2236 m² som i grove trekk strekker seg opp til Jarslbergveien, mot hekken til Kristoffer Halden, til og med veien ned til idrettslagets klubbhus fra Jarlsbergveien og ned til Svendsedammen.
Overslag i 1936 viste at grøfting, sprengning, tilkjøring av banemasse og planering ville løpe opp i kr 695,- med da en baneflate på 90 x 60 meter. Til arbeidet ble arbeidsledige fra Konnerud benyttet mot noen kroner i lønn. I 1952 var banen i ypperlig stand etter datidens krav.
Skøytegruppa som inntil 1984 hadde holdt til på Sandane begynte å kaste sitt blikk på Sletta som bane for sine utøvere. Da Vallersbanen var ferdig høsten 1985 ble det på generalforsamling den 12.12.85 vedtatt at rokering kunne skje ved at fotballen trente og spilte sine kamper vinterstid på Vallersbanen og at Sletta kunne vannes opp til skøytebane. Skøytegruppa arrangerte bandy landskamp den 29.12.85 mellom landslaget og pressens lag på Sletta. Første gang det er blitt sunget vår nasjonalsang på Sletta.
Sletta gjennomgikk en omfattende forbedring i 1985 med nytt lysanlegg med seks tolv meter høye lysmaster, ny underlagsmasse fra Konnerudhallen, drenering og nytt toppdekke. Overslaget viste kr 1.500.000- og skøyte- og fotballgruppa satte i gang dugnad, som gikk hver kveld over flere uker.
Sletta har ikke hatt omfattende vedlikeholdsarbeider de siste sesonger. Toppdekket er i dag slitt bort. Skarpe småsteiner ligger i dagen. Nødvendig med steinplukking før kamp og trening. Det trengs nytt toppdekke som er kostnadsberegnet til ca. Kr. 164.400- inkl. mva.
For en del år tilbake var tanken på å legge gress på Sletta og i 2002 kom fotballgruppa med planer om å bygge om banen til kunstgressbane med nytt lysanlegg og med små tribuner.
Banen skulle fortsatt kunne benyttes til skøyteaktiviteter og prosjektet var beregnet å koste ca. 8 mill kroner. Prosjektet ble innrapportert til Drammen Idrettsråd som et spillemiddelprosjekt.
Hovedstyret anså imidlertid at en kunstgressbane ville være ett for omfattende anlegg både investerings- og driftsmessig til at Konnerud Idrettslag skulle påta seg dette alene. Nevnte som bakgrunn begynte idrettslaget, Drammen kommune og Drammen Idrettsråd å se på andre baneløsninger. Nevnte medførte at det ble åpnet ny kunstgressbane 2. september 2006 i Konnerud Idrettspark.
For sesongen 2003 ble det påkostet Kr. 51.500- til reparasjon av lys, innkjøp av grus og ca. 200 timer i dugnader. Bandygruppa har fortsatt planer om å oppgradere banen til å bli en ren skøyte- bandybane og la frem for Hovedstyret 23. september 2005 forslag til omfattende utbedringer og utvidelse til en sum på Kr. 213.200- inkl. mva.
Banen var bygd for fotballspill med en overhøyde på ca. 60 cm. Dette gjør det vanskelig å vanne opp en is «såle» i det vannet renner av. Ved en slik oppgradering vil det bli skikkelige bane/isforhold til idrettslagets aktive utøvere, inklusive mulighet for å avvikle 11`er kamper på Konnerud. Bedring i fritidstilbudet også for øvrige brukere og fotballen får nytt toppdekke på banen slik at det vil være mulig å gjennomføre treninger og kamper på Sletta også kommende sesonger.
Nevnte er lagt på ”is” i påvente om det blir bygget garderober på fotballstadion til Drammen kommune som skal betjene kunstgress- og treningsbanen. Når garderobeforhold er til stede kan treningsfeltet vannes opp for bandy og vanlig skøyteutfoldelse.
Fotballstadion i Konnerud Idrettspark – 1978 – Kunstgress m/undervarme 2006

Fotballstadion ble åpnet i 1978 sammen med tilstøtende treningsfelt. Eier er Drammen kommune. Gressbanen har frem til i 2006 hvert hovedsakelig benyttet til kamper og til noen treninger etter oppsatte ”kjøreregler” fra Drammen kommune.
Etter 28 års bruk begynte banen å få behov for ny rehabilitering. Allerede i 2004 begynte idrettslagets hovedstyre og fotballgruppa å se på alternativer baneløsninger deriblant fotball stadion men fant fort ut at det vil være for omfattende både investerings- og driftsmessig til at Konnerud Idrettslag skulle kunne påta seg dette.
Kostnadsberegningen var på kr.8.500.000- uten garderober. Fotballen hadde et stort behov for å kunne dekke opp treningstider og kamper. Antall lag i 2005 var 76 med 700 spillere hvorav 120 jentespillere som var fordelt på 7 lag. Nødvendig trening/kamp tid var 238.75 timer. Tilgjengelig tid på baner i april var 75.2 timer som ga en dekningsprosent på 31.50 %. Tilgjengelig tid på baner i juni var 117.5 timer med en dekningsprosent på 49 %.
Ut i fra behovskartleggingen som ble foretatt av Drammen Idrettsråd var det liten tvil om at Konnerud hadde den desidert største underdekningen på banesiden.
Arbeidsutvalget i idrettslaget og fotballstyret kom fort til et klart ønske om at eier skulle bygge om eksisterende stadion og utvide denne til å omfatte en 11èr bane samt en 7èr bane med lysmaster som skulle dekke hele kunstgressanlegget. Banen var opprinnelig idrettslaget også for å huse friidrett og ved denne utvidelse av banen medførte at 400m løpebanen ble fjernet. Endringen var i full forståelse og i samarbeid med Svensedammen Ungdomsskole. Skolen hadde et behov for en 100 meter løpebane med 4 spor, samt et tilløp for eksisterende lengdegrop og som er blitt løst på en utmerket måte..
Drammen kommune var sitt ansvar bevist og prosjektet startet opp med idrettslaget i prosjektgruppa..
I januar 2006 kastet fotballgruppa inn ballen med ønske om å få undervarme på 11’er kunstgressbanen. Drammen kommune hadde ingen innvendinger på nevnte men forutsatte at fotballgruppa måtte selv koste undervarme prosjektet. Samlet kom prosjektet på i overkant av 10 mill. kroner hvorav 1,5 mill. kr utgjorde idrettslagets kostnad for undervarme. Videre kjøpte fotballgruppa ny spesialtraktor med utstyr for å ivareta og serve anlegget både vinter og på sommerstid.
Banen ble åpnet under Konnerud-dagen lørdag 2. september 2006.
Treningsfeltet i Konnerud Idrettspark – 1978 – Kunstgress – 07.07.2002

Etter 24 års bruk var treningsfeltet med gress blitt ujevnt og humpete og manglet gress på store partier. Kvaliteten på banen var så dårlig at den ikke kunne mer kunne benyttes til kamper for 11’er-fotball. Drammen kommune var sitt ansvar bevist og satte i gang med rehabilitering av banen høsten 2001.
Toppdekket på 90 x 60 m som utgjorde 5.400 m² ble fjernet, ny drenering, pukking, isolasjonsmatter og duk og grus ble lagt og våren 2002 ble selve kunstgresset lagt ut. Anleggssum var i overkant av 5. mill kroner. Drammen kommune hadde også bekostet lysanlegget som ble utprøvd 5. desember 2002
Banen ble offisielt åpnet 7. juni 2002 med hundrevis av de yngste fotballspillere og med foreldre tilstede.
Sandane – 1979

I 1978 var det noen medlemmer av Konnerud Hockey Pockey bedriftsidrettslag og Konnerud Idrettslag som la sine øyne på området vis a vis fotballstadion og Verkenselva for oppvanning til skøytebane.
I alle år hadde de med skøyter på bena benyttet Stordammen og Svensedammen med mange ganger på usikker is og mye snømåking.
Komiteen ble dannet og eier av området, Toll Tollum, ble kontaktet om å få bruke området. Han stilte seg meget positiv til ideen og ga gruppa tillatelse til å opparbeide området til skøytebane. Senere kjøpte Drammen kommune området av eier.
Helt ut i femti årene ble området benyttet til fotballsparking. ”Banedekket” besto hovedsakelig av ”after” – slaggprodukter etter gruvetiden og navnet Sandane kom vel pga slaggproduktene hadde en konsis som liknet mye på vanlig sand.
Parkvesenet, ved Steinar Sannes, grovplanerte feltet og kjørte vekk store mengder fyllmasser. Drammens Elektrisitetsverk hjalp komiteen med å sette opp lysstolper, monterte lysarmaturen og strekke kabler som var en gave fra Norsk kabelfabrikk. Det ble kjørt på ca. 100 m³ rødgrus som ble kostet av skøytegruppa.
I 1979 ble banen tilført vann fra Verkenselva med utlånte pumper og slanger fra Brannvesenet. All snømåking av banen foregikk for hånd.
Året etter ble det kjøpt inn nødvendig pumpeutstyr. I flere år ble det avholdt kunstløperskole for begge kjønn, vanlig publikums skøyting og bandy- trening og kamper.
Sommer-ene ble banen benyttet av fotballgruppa og senere, da skøytehytta ble flyttet til Sletta, ble banen brukt til parkering. I de siste år har det blitt henlagt jord og fyllmasse for lagring av Drammen kommune.
Undergang for skiløype – 1982

Den 23. november 1982 ble det sendt byggemelding på planfri kryssing av Jarlsbergveien ved Sletta og idrettslaget mottok brev fra teknisk rådmann 25. november i 82 at Drammen kommune tilbød idrettslaget et tilskudd på inntil kr. 250.000- til dekning av utgifter ved bygging av undergang i Jarlsbergveien.
Broen eller undergangen sto ferdig i desember 1982 etter store dugnadsarbeider utført av medlemmer i de forskjellige grupper innen idrettslaget. Nå kunne alle skiløpere komme inn i vestmarka uten å måtte passere veien.
Det er vel ikke mange idrettslag som er eier av en bro på en fylkesvei.
Vallersbanen – 14.10.1985

Vallersbanen med en banestørrelse på 90 x 55 meter ble ferdigstilt av skøytegruppa 14.oktober 1985 og fotballgruppa kunne benytte banen som vinterbane og skøytegruppa kunne vanne op Sletta.
Skøytegruppa ønsket etter hvert å få en større bane til sine aktiviteter. Sandane ble for liten da bandyen ble mer og mer populær og bandylag blant de minste ble etablert.
Drammen kommune hadde i 1984 tilrettelagt området i Nordliområdet, sydøst for Svensedammenskole, for idrettsøyemed og skøytegruppa fikk skriftlig klarering fra daværende parksjef Steinar Sannes i Drammen kommune at prosjektet kunne starte.
Den 30.desember 1984 ble det nedsatt et anleggsutvalg i skøytegruppa for å se på en løsning for ny stor skøytebane og det ble utarbeidet løsninger for utførelsen av anleggsarbeidet.
Medlemmer av skøyte- og fotball gruppa ryddet området, som gruppa valgte å døpe Vallersbanen. Drammen kommune påtok seg tilkjøring av steinmasser til grunn og utførte grovplaneringen. Drenering ble lagt og lysstolper reist for skøytegruppas regning og skiftebod fra Sandane ble flyttet til Vallersbanen. Den 14. oktober 1985 ble banen åpnet for fotballtreninger.
For å kunne drifte et idrettslag innebærer også dette at anleggene til en hver tid er noenlunde forsvarlig til bruk for våre idrettsutøvere og andre brukere. Banen hadde stor belastning gjennom hele året og etter 15 års drift var toppdekket slitt bort.
Idrettslaget rehabiliterte grusbanen fra 2001 med nytt toppdekke til en pris på kr.187.000- hvor kr. 63.000- utgjorde spillemidler. Lysanlegget bar preg av å blitt flikket med opp gjennom 15 år. Stolpene var så råtne at man ikke lenger torde å klatre opp i stolpene for å justere lysene eller skifte pærer
Høsten 2002 ble stolpefundamenter for 18 m høye lysmaster støpt på dugnad. Hver stolpe har 100 lux i lysarmatur og lyset kom på i oktober 2002. Hele lysanlegget kostet kr. 640.000- hvorav innvilgede spillemidler utgjorde kr. 210.000-. Drammen kommune bidro med kr. 250.000- til egenfinansieringen.
Klatrevegg i hallen – Nærmiljøanlegg – 27.11.1998

Under Bydelskonferansen på Konnerud 1996 fremkom det klart og høyt prioritert ønske fra ungdomsskoleelever ved Svensedammen skole at oppgradering av Stordammen, en Klatrevegg og Sandvolleybane var noe de ville sette enorm pris på.
Idrettslaget reagerte positivt på klatrevegg og saken ble tatt opp med kommunens Nærmiljøseksjon som også stilte seg meget positiv til det hele og bevilget blant annet Kr. 20.000- til prosjektet.
Veggen skulle benyttes under skolens gym. Timer, under “Åpen hall” dager for Konnerud’s ungdommer og til egentrening for gruppene innen idrettslaget.
Idrettslagets fondkomité gikk inn for saken etter høring i idrettslagets hovedstyre og bevilget de nødvendige kroner for å sette i gang med arbeidet..
Drammen kommune ved kultursektoren formelt godkjente anlegget.
Konnerud Idrettslag fikk tilbud på en 4 meter bred og 5 meter høy klatrevegg utført i herdet stålplast. Veggen ga plass til tre klatrere av gangen. Veggen hadde kun vært oppmontert en gang noen dager under en messe og kostet ny kr. 120.000-. Etter noen forhandlinger om pris fikk idrettslaget skriftlig tilbud fra Bratte Glæder A/S ved Geir Ellingsen som lød på kr. 72.863-.
Etter klarering av Drammen Idrettsråd og Drammen kommune ble det søkt på spillemidler for nærmiljø anlegg, Søknaden fikk avslag av Buskerud fylke i det klatrevegg ikke var berettiget til spillemidler. Idrettslaget tok opp saken med Kulturdepartementet og fikk medhold. Ny søknad ble sendt den 28. september 1999 med en samlet kostnad på kr. 97.660- og en søknadssum på kr. 48.500-. Søknaden ble innvilget.
Veggen ble åpnet for klatring fredag den 27. november 1998 under “Åpen hall” kveld.
Klatreveggen har ikke vært benyttet i den grad det kunne vært ønskelig og dette skyldes vanskeligheter med å få utdannet egne klatreinstruktører som må være tilstede for at klatring kan skje.
Sandvolleybane – Nærmiljøanlegg – 12.09.1999

Under Bydelskonferansen på Konnerud 1996 fremkom det også et ønske fra skoleelever ved Svensedammen skole at en Sandvolleybane i forkant av Konnerudhallen ville bli benyttet heftig av den uorganiserte ungdommen.
Idrettslagets fondkomité, som fikk inntekter fra tre spilleautomater, gikk inn for saken etter høring i idrettslagets hovedstyre og bevilget nødvendig kapital til anlegget.
Det ble sendt inn til fylket et ”Regnskapssammendrag for bygging av anlegg for idrett og friluftsliv” som viser til sum totalverdi pålydende Kr. 115.550,50 og sum kontant utgifter pålydende Kr. 89.450,50. Nevnte oppsett ga et kontantoverskudd på kr. 1.139- og som ble benyttet til forskjønnelse av området i tilknytning til Sandvolleybanen.
Banen ble offisielt åpnet under Konnerud-dagen 28. august 1999 men ble tatt i bruk allerede fra våren 1999 av nevnte målgrupper.
Sandvolleybane blir benyttet under Svensedammens skoles gym. timer, under “Åpen hall” dager for Konnerud’s yngre, av uorganisert ungdom, av egen Volleyballgruppe og spesialtrening for de ulike grupper i idrettslaget.
Banen er vel i dag et av de mest benyttede anlegg idrettslaget råder over.
Gåserud skileik – 05.02.2004

Helt frem til begynnelsen av nitti årene hadde idrettslaget flombelyst guttehoppbakke i Gåserudbakken. Pga manglende vedlikehold og drifting ble hoppstilasjen av rør demontert og solgt.
Konnerud Idrettslag vedtok på sin generalforsamling den 19.02.97 en revidert idretts- og friluftsplan for 1997 – 2001 hvor blant annet idrettslaget prioriterte et nærmiljøanlegg for barn og ungdom ved Gåseud, nederst i Djupdalen, med skileikebakker – hopp, slalåm, kulekjøring, snøbrettbane m.m for barn og ungdom hvor det ikke ville bli stilt krav om langrennsski.
I slutten av 1997 tok idrettslaget opp med Drammen kommune om å få deler av området omregulert slik at det kunne etableres et funksjonelt nærmiljøanlegg, rettet mot barn, men også til aktiviteter for ungdom og som rekreasjonsområde for beboere omkring.
Dette ble fulgt opp med en helårs plan med forslag til nødvendig omregulering for nærmiljøanlegget og i 2001 ble nærmiljøanlegget Gåserud ført opp på prioritert liste.
Skileikanlegget ble åpnet av byens ordfører den 5. februar 2004. Prosessen hadde vært lang og kanskje nødvendig og med stor velvillighet fra byens politikere og Drammen kommune ble det felles mål nådd. Et flott område for uorganiserte leikaktiviteter for barn, kombinert med rekreasjonsmuligheter for eldre. Konnerud Idrettslag har siden 1995 i nært samarbeid med Drammen kommune vært opptatt av å sikre og utvikle områder på Konnerud slik at befolkningen kan ha glede og nytte av anleggene til uorganisert idrett og rekreasjon.
Anlegget rammer seg fint inn i rekken av nærmiljøanlegg på Konnerud og er en parallell til skileikanlegget på Løvåsjordet.
Det skal nevnes at idrettslaget ikke har vært direkte involvert i det økonomiske vedrørende nærmiljøanlegget. Drammen kommune har helt og holdent stått for nevnte.
Utstyrsbod ved Konnerud Idrettspark – 2001

Konnerud Idrettslag ved fotballgruppa søkte om å få overta råderetten over utstyrsboden på Høyden ved Konnerud Idrettspark 19.april 2001. Drammen Eiendom KB godtok at idrettslaget overtok boden og det innebar at Drammen kommune ikke hadde mer ansvar for bygningen eller vedlikehold av denne.
Det ble forutsatt at kommunen fortsatt er eier av boden og kommunen skal kunne bruke boden samt de elektriske installasjoner etter behov.
Fotballgruppa satte i stand boden for lagerplass og innredet salgsbod med uteplass vendt mot stadion.
Høyden 7’er fotballbane – 15.06.2001

På Konnerud er det ikke bare skolene som blir sprengt av antallet på nye elever det samme skjer innen fotballgruppa. Det ble spilt fotball gjennomsnittelig 116 timer pr. uke i løpet av 1998 sesongen.
Maks. bruk av stadion er 15 timer pr. uke og de elendige forhold på treningsfeltet med gress sa det seg selv at banebehovet var stort. I mange år har det vært ønske om flere baner og i den forbindelse ble det nedsatt en anleggskomité for utredning av høyden nær Stadion vinteren 1998.
Etter utstikking og nivellering ble arbeidet igangsatt på høyden 4. juli 1998.
Store jordmasser fra det 40 x 70 m feltet ble fjernet, 1. november var 120m3 fjell sprengt ut, planering med tilkjørt steinmasse påføring av matjord.
I juni 1999, noe forsinket på grunn alt regnet begynte innkjøring av leire ca. 700m3 (70 billass). I september var det dugnad på legging av drensrør og den 10. september begynte innkjøring av 600 m3 jord fra Sandane og eget jorddeponi.
Banen var ferdig planert den 14. september med dugnad den 19. på å få fjernet stein. På grunn av mye regn denne høst ble det ikke sådd og finplanert før 16. oktober i fint høstvær og banen fikk ligge i ro hele 2000.
Den 15. juni 2001 var det offisiell åpning av banen med kamp og boller, brus og is til barna.
Den totale kostnaden for hele prosjektet var totalt kr.327.003- og søknadssum (1/3 til idrettslaget av total sum) på kr.109.100-. Dugnadsinnsatsen utgjorde Kr. 60.000-, gaver og rabatter kr. 80.000-, tilskudd fra Konnerud Bydelsutvalg på kr. 12.000- og resterende ble betalt av hovedlaget og fotballguppa.
Etter syv års nitidig bruk og som er svært godt synlig bør nok banen gjennomgå en rehabilitering.
Thorsbergbanen – 2001

Det har vært sparket fotball på området mellom Konnerudhallen bakside og parkeringsplass nesten siden Konnerudhallen ble åpnet i 1985.
7’er gressbanen ble anlagt av Drammen kommune og banen ble rehabilitert høsten 2000 med drenering og tilsåing for gress og sto klar for sesongen 2001.
Banen blir benyttet av de helt små til kamper og treninger.
Skateboard rampe – Nærmiljøanlegg – 1999 til 2005

Skateboardrampen med et asfaltert område lå i hjørne av parkeringsplassen til fotballstadion i Konnerud Idrettspark nær ved sandsilo. Et sterkt ønske fra ungdomsskoleelver ved Svensedammen skole var å få en skateboard rampe i området.
Politiet og Nærmiljøsektoren søkte om plassering av anlegget og Drammen kommune ved idrett og parkseksjonen utpekte området. Rampen ble i all hovedsak bygget av foreldre og av egen opprettet ungdomsgruppe i idrettslaget.
Alle naboer ble skriftlig varslet om prosjektet og det innkom ingen klager.
Idrettslagets hovedstyre gikk inn for saken og prosjektet ble formelt godkjent av Drammen kommune ved Kultursektoren.
Den 27. september 1999 ble søknad vedrørende skateboard-rampe/asfaltering sendt til Idrettsseksjonen Drammen kommune-kultursektoren. Idrettslagets søknadssum var på kr. 45.837-, samlet kostnad kr. 91.675-. Spillemidler på søknads summen ble utbetalt.
Anlegget ble benyttet helt frem til våren 2005 og har siden 2004 vært i sterkt forfall og en ”skater” fikk alvorlige skader i 2005 ved fall på selve banen.
Saken om fjerning anlegget ved salg har vær prøvd siden 2005 uten å lykkes.
I møte 19. mai 2006 med Drammen kommune ved Vei-Idrett-Natur (VIN) ble idrettslaget og VIN enige om at rampen skulle fjernes. Fylket ikke hadde noen motforestillinger og rampen ble fjernet og transportert til Lindum.
Lysløyper og snøproduksjonsanlegg – 23.01.2002

Konnerud Idrettslag opparbeidet den første lysløype i 1975 og skistadion var ferdig ryddet i 1976.
Under NM i 1978 gikk alle løypene nord-øst for Jarlsbergveien i retning Hylleåasen og Gråstein.
Etter at det ble planfri kryssing av Jarlsbergveien ved Sletta senhøstes i 1982 ble det aktuelt å se på nye løyper områdene vestover mot Montebelloløypa. Etter hvert fremsto 3 og 5 km lysløyper i området.
Lysløypene og skiløypene rundt Konnerud betjener store deler av Drammens befolkning og ved sin sentrale og høye beliggenhet trekker den også skifolk fra omkringliggende kommuner.
Løypenettet var i 2000 gjennomgående minst 20 år gammelt og var i ferd med å bli nokså nedslitt og tilfredsstilte ikke de krav som både aktiv skiidrett og allmennheten har til å utfolde seg på ski med dagens utstyr.
For at skiaktivitet fortsatt skal være en aktivitet i friluft for befolkningen er snøgaranti og god preparering en nøkkelfaktor. Klimaendringer og krav til løypepreparering både for klassisk og fristil som følge av utstyrsutviklingen krever bredere og jevnere traséer.
Idrettslaget ønsker at Konnerud skal beholde og helst forbedre sin verdi som rekreasjonsområde for alle, – turgåere som konkurranseløpere. Konnerud Idrettslag har et av de mest aktive langrennsmiljøer i Buskerud og et omland med stor tetthet av folk som er glade i å gå på ski og som ønsker å kunne gjøre dette i sitt nærområde. Skoler og barnehager i Drammen trenger et snøsikkert sted til sine skidager med aking, skileik og skiturer. Ved siden av trening og mosjon brukes løypenettet til flere åpne skiarrangementer for barn og unge hvert år, samt ukentlige onsdagsrenn som under gode forhold samler flere hundre barn.
På bakgrunn av at Konnerud ikke mer var et snøsikkert sted tok idrettslaget i februar 2000 initiativ overfor øvrig klubber i Nedre Buskerud med formål å etablere et snøproduksjonsanlegg. Det var enighet om at plasseringsvalget var Konnerud Skistadion.
Det ble etablert to spillemiddelprosjekter som omfattet en rehabilitering av lysløyper inklusiv arbeider for et snøproduksjonsanlegg og rehabilitering av lysanlegget i løyper.
Området er kjent som et ”kuldehøl” i den grad dette utrykket er relevant med dagens klima og anlegget ligger sentralt i forhold til skistadion og løypenett. Svensedammen er vannkilde for anlegget og det ble innhentet tillatelse for vannuttak av Selvik Bruk AS som er rettighetshaver. Anlegget i dag består av pumpehus med rørgater slik at snøkanonene kan dekke selve skistadion uten utkjøring. I de siste fem år er det også blitt produsert snø til FIS World Cup sprint arrangementene i Drammen.
Skigruppa og hovedlaget hadde invitert til både onsdagsrenn og åpning av de nye kunstsnøløypene og snøkanonanlegget som ble innviet av varaordfører 23. januar 2002.
Takket være innpå 1200 dugnadstimer, 1,5 millioner kroner fra velvillige politikere i Drammen kommune, kr. 250 000 fra Norges Skiforbund, kr. 931 000 i spillemidler og kr. 817 000 kroner fra egen anleggskonto kunne Konnerud Idrettslag vise seg fram med fem kilometer kanonløyper og for godt over 200 barn og voksne i aktiv skileik.
Løypene i dag blir kjørt opp av ny løype prepareringsmaskin av typen Kassbohrer PistenBully til en pris av kr.1.213.750- overlevert idrettslaget fredag 17. november 2006.
Alle Drammens innbyggere er velkomne til å bruke idrettslagets fine skianlegg. Organiserte lag og foreninger må på forhånd få tildelt treningstider. Anlegget kan også leies ut til andre som vil arrangerer langrenn.
Svensedammen bydelspark

Svensedammen bydelspark dekker selve Svensedammen og tilgrensende ubebygde områder frem til Konnerudhallen, mot Svensedammenskole og innenfor nåværende Vallersbanen for fotball. Svensedammen, 190 m.o.h.
Dagens navn er etter Peder Svendsen som i 1789 kjøpte den nærliggende plassen som fikk navnet Svendsrud etter ham og som avledet til at dammen ble hetende Svendsedammen og som i dag skrives Svensedammen.
Hele planområdet er et allment grøntområde med stor verdi for biologisk mangfold og for ferdsel og rekreasjon. Konnerud Idrettslag er også klar over at ferdselen bør styres og reguleres sett i forhold til den økte kunnskapen om fuglelivet i og rundt dammen og sammen med dyre- og plantelivet er dette området en ressurs som bør og skal trekkes bedre frem for allmennheten og til bruk i skolene i Drammen.
Svensedammen bydelspark har lite med faste installasjoner, når vi ser bort fra tidtakerhuset, skibruer, saftboden og garasjene i nærheten av Konnerudhallen, slik at naturpreget er fortsatt tydelig.
Reguleringsplanen fra 1982 viser til et helhetlig grep for bruken av området og som ikke gir mye rom for å gjøre større endringer i området.

Kapittel 9: Bygninger

Innholdsfortegnelse

  • Idrettslagets første klubbhus – 1947
  • Nåværende Klubbhus – 1958 – 1965 – 1975 – 1978 – 1999 – 2001. (G. nr. 79 – Bnr. 49 )
  • Solstadvillaen – 1984 – solgt 1998
  • Skøytehytta – 1979 – flyttet 1996
  • Konnerudhallen – 15.05.1985 – (Gnr. 80 – Bnr. 1100)
  • Brukerfrekvens i bydelens storstue – Konnerudhallen
  • Idrettslaget bør vurdere følgende to alternativer for videre drifting av Konnerudhallen
  • Tidtagerhus – Skistadion – 1994
  • Verdier for bygninger og maskiner eid av Konnerud Idrettslag
  • Idrettslagets første klubbhus – 1947

19 år etter stiftelsen den 19. juni 1946 ble det inngitt byggeanmeldelse på lagets første klubbhus med inne bygget utedo oversendt Konnerud Bygningsråd og allerede 9. juli 1946 forelå det byggetillatelse og med den begrunnelse at ungdommen hadde behov for badstue.
I denne tidsperiode var nesten alt rasjonert av det lille som var å få kjøpt. Den 8. juli 1946 ble det søkt om brukstillatelse for lagets lille lager av nytt forskalingsmateriell med en inngående forklaring på hvorledes materialene hadde kommet laget i hende.
Idrettslaget fikk avslag på søknaden med tilbakemelding datert 8.oktober 1946, fra daværende Fylkesforsyningsnemda at; ” vedlagte søknad tillater en seg herved å returnere, da den på grunn av den vanskelige materialsituasjonen desverre ikke kan bevilges”. Byggingen kom i gang og allerede i 1948 ble det søkt om utvidelse i det garderobeforholdene var elendige. Garderober og møterom sto ferdig i 1951 med en grunnflate på ca. 40 m².
I mange år ble det lille møterommet på ca 6 m² benyttet til tidtaking av lagets yngste skiløpere da onsdagsrennene i 1966 startet opp. Løperne passerte det store vinduet i bygningen, vendt mot nåværende klubbhus, og tiden ble behørig nedskrevet av ivrige funksjonærer.
Senere ble bygningen benyttet til oppbevaring av ski- og fotballutstyr og i begynnelsen av åtti årene ble idrettslagets første klubbhus revet.
Nåværende Klubbhus – 1958 – 1965 – 1975 – 1978 – 1999 – 2001. (G. nr. 79 – Bnr. 49)

Den 8. november 1957 vedtok idrettslaget å bygge nytt klubbhus på 57 m² og i 1958 var råbygget til garderober og dusjanlegg ferdig. Senere ble det vedtatt å utvide bygget igjen og i 1965 sto det ferdig.
Så i 1969 ble det fremkastet forslag om å bygge på huset med en etasje til det bestående bygg og høsten 1975 ble huset formelt overlevert idrettslaget.
Til ski-NM i 1978 ble klubbhuset utvidet med 100 m² påbygg inklusiv 2.nd etasje til en sum av kr. 400.000-.
Pr. 31. desember 1996 var verdien på kr. 1.600.000- og pantegjelden var på Kr. 43.240-.
I samme år ble klubbhuset påkostet innvendig med kr. 74.984,55 hvorav Eldres avdeling gikk støttende inn med Kr. 39.484,55.
Etter hvert merket de som sto for utleien at det ble mer vanskelig å få leietagere og kom til at det skyltes klubbhusets fasiliteter.
I det påfølgende år i juni 1997 hadde medlemmer av Eldres avdeling satt i stand kjøkkenet, innkjøpt ny oppvaskmaskin og lagt nytt gulvbelegg i begge salene. 1150 dugnadstimer utførte den eldre garde og kostnaden beløp seg til kr. 90.000- hvorav Eldres avdeling ga kr. 50.000- slik at summen for laget ble kun 40.000- kroner.
Under 70 års jubileumet i 1997 ga de idrettsaktive grupper en pengegave på kr. 12.000- og Bingo med Kr. 10.000- som var øremerket til vaskemaskin i klubbhuset.
Lagets leder kunne opplyse i hovedstyremøte 19. november 1997 at Klubbhuset var gjeldfritt og nesten to år senere skulle klubbhuset nok en gang få en ansiktsløftning.
Den 27. september 1999 sendte idrettslaget inn søknad om stønad til anlegg for idrett og friluftsliv for ombygging av eldre anlegg for tilrette legging for funksjonshemmede med rehabilitering av 1.st – og 2.nd etasje i Konnerud idrettslag klubbhus. Den nedsatte byggekomité valgte å dele prosjektet opp i to trinn. Trinn 1 gikk i korthet ut på å bygge inn partiet over den støpte flaten ved inngangen og trekke syd veggen i 2.nd etasje tilsvarende ut slik at rommet ble ca. 4 meter lengre og med plass til et minikjøkken.
Trinn 2 med uttegnet tilbygg vendt øst mot skiløypa forbi Haldens eiendom med et tilbud på kun tømrerarbeider fra Drammen Kalkulasjon til en sum av Kr. 594.256-. Trinn to ble lagt på ”is” da idrettslaget hadde mange andre prioriterte oppgaver foran seg og var ikke i stand til å påta seg en så stor gjeldsbyrde som dette ville medføre. I inngangshall ble det innredet toaletter for damer og menn (eget handikap toalett) og egen plass til garderobe. Total søknadssum for trinn 1 var på kr. 316.592- og søknad på spillemidler var kr. 158.296- som idrettslaget fikk innvilget.
Da Eldres avdeling overdro Solstadvillaen, som hadde vært deres klubbhus til da, til Drammen Brukshundklubb for kr.100.000- bestemte de at. kr. 70.000- av summen skulle benyttes til investering i klubbhuset. Gjenytelse for dette var at Eldres avdeling fikk bruksretten til 2.nd etasje. Videre ble det flislagt gulv og vegger i kjeller med nye dusjer til en kostnad på kr. 50.000- og som ikke var spillemiddel berettiget. I samme periode bevilget Eldres avdeling nye bord og stoler til klubbhuset.
I en periode var det stor belastning med bruk av garderober og dusjanlegg i Konnerudhallen idet garderober med tilhørende dusjer i klubbhuset ikke var i funksjon pga ubrukelig dusjanlegg. Både fotballgruppa med sine da 42 lag og bandygruppa med over 12 lag hadde hovedsakelig vært brukere av Konnerudhallens garderobe/dusjanlegg pga nevnte.
I 2001 ble det derfor i gang satt en omfattende forbedring av garderober og dusjanlegg. Det ble søkt om spillemidler for rehabilitering av garderobene som var kostnadsberegnet til Kr. 156.000- inkl. mva. Høsten samme år ble siste hånd lagt på garderobeanlegget i kjeller og nevnte fremsto da som et tidsmessig og moderne anlegg. Fotballgruppa fikk benytte tidligere skirom til sitt møterom og holder fortsatt til her..
I et så mye benyttet klubbhus begynner inventaret å vise preg av dette og en del stoler og bord bør vel byttes ut ellers er klubbhuset i ypperlig stand for våre egne og leietagere.
Solstadvillaen – 1984 – solgt 1998

Den 30. juli 1984 ble avtale inngått med Drammen Kommune ved finansrådmannen og Konnerud Idrettslag om benyttelse av Solstadvillaen. Walther Ødegaards eiendom gnr. 79 og bnr. 204, “Solstad” ble kjøpt av Drammen Kommune 19. september 1984 for kr. 90.000- og ble stilt til idrettslagets disposisjon mot at Eldres avdeling innbetalte kr. 30.000- til Drammen kommune.
Eldres avdeling rådde nå over eget klubbhus, som de kalte Solstadvillaen (Ødegårdvillaen) og alle forsikringer, drifts- og vedlikeholds utgifter ble i sin helhet dekket av Eldres avdeling.
Siden overtagelsen ble det store summer påkostet huset samt uthuset og eiendommen var i ypperlig stand da Drammen Brukshundklubb overtok bruksretten på Solstadvillaen den 28. november 1998. Eldres avdeling fikk kr.100.000- innsatt på bok og fikk 2.nd etasje i klubbhuset som erstatning for Solstadvillaen.
Skøytehytta – 1979 – flyttet 1996

I 1979 satte daværende banekomité for Sandane inn en annonse i DT og Fremtiden om at de ønsket seg en hytte til skøytebanen på Sandane som skiftebod. Odd Marheim i Drammen kommune eiendom kontaktet komiteen og opplyste at en laftet tømmerhytte i Gåserudgata på 35 m² skulle rives og som komiteen kunne få overdra vederlagsfritt der den sto. Transporten måtte bekostes av mottager.
Hytte ble transportert hel fra Gåserudgata og ned til Sandane, den største gratis transport Arvid Nordahl har utført på offentlige veier her på Konnerud. Den 300 m lange veien ut til Gåserudgata var for smal og rydding av trær måtte til. Det ble påkostet nytt gulv, tak, dører, vinduer og ny veggkledning innvendig. Hytta ble delt opp i to rom, et for salgsbod/møter og et som garderobe. Det var kun elektrisk oppvarming i hytta
Egen avtale om skøytehytta på Sandane ble inngått 24.oktober 1989 mellom hovedstyret og Hockey pockey gruppa og tas med her som en kuriositet: ”Eierforholdet vil fortsatt ligge på nevnte grupperinger med hoved-tyngden på Hockey Pockey gruppa. Skulle hytta bli total beskadiget, eventuelt ved brann eller andre årsaker, skal Hockey Pockey – og Skøytegruppa være partnere ved økonomisk skadeoppgjør hvis ikke forsikringssummen blir benyttet til gjenoppbygning.”
Hovedstyret vil med dette så lenge hytta består inneha bruksretten til hytta og kan bestemme hvilke grupperinger innen laget som skal disponere hytta.
Hytta har vært benyttet av skøytegruppa, nå bandygruppa, siden den ble satt opp i 1979 og senere i 1996 da den ble flyttet til Sletta ved siden av Klubbhuset.
Nåværende bandygruppe benytter den som skifterom og har også hatt utsalg fra egen kiosk i hytta.
Konnerudhallen – 15.05.1985 – (Gnr. 80 – Bnr. 1100)

I hovedstyremøte den 10. mars 1981 ble det enighet om laget burde bygge egen idrettshall og det ble nedsatt en komité 24. mars 1981. Den 25. august 1981 ble det stadfestet i hovedstyremøte at halltegninger var sendt inn til Drammen kommune. Utkastet til hall plassering var ikke godkjent av Drammen kommune men den 22. september 1981 ble det enighet om plasseringen.
På den ekstraordinære generalforsamling høsten 26. oktober 1981 vedrørende lysløyper og hall ble sannsynligvis det viktigste og det mest dumdristige valg idrettslagets medlemmer noen gang har tatt, nemlig bygging av Konnerudhallen. Begge forslagene ble vedtatt under forutsetning at A/S skulle bli en realitet for hallens del og så den 17. november 1981 ble representanter for hall- og finanskomité valgt.
Allerede den 16. mars 1982 i hovedstyre møte ble det stresset sterkt av et mindretall at Hallen måtte bli et A/S og det skjedde svært mye frem til den 8. juni 1982 da det ble utarbeidet en Rammeavtale mellom Dr. Kommune (Finansrådmann) og Konnerud Idrettslag. Etter noe finpussing den 29. juni 1982 forelå den ferdige avtale for undertegnelse 1. juli 1982.
Utdrag av betingelser i skjøte av 10. september 1983: “Drammen kommune ved undertegnede finansrådmann skjøter og overdrar herved i henhold til bystyrets vedtak av 28. september 1982 til Konnerud Idrettslag et areal på 4500m² som den 27. mai 1983 er fradelt, gnr. 80, bnr. 645 og gitt betegnelsen gnr. 80, bnr. 1100 ved midlertidig forretning.”
“Tomten overdras vederlagsfritt. Av hensyn til gebyrberegningen settes verdien til Kr. 30.000-.”
Betingelser som ble tinglyst som heftelser på eiendommen var blant annet: ”De lån som Konnerud Idrettslag må oppta til finansiering av hallbygget med inventar og utstyr kan sikres ved pant i eiendommen med prioritet etter leieavtalen.”
I avtalen med Drammen kommune skulle Konnerud Idrettslag leie ut hallen til Drammen kommune for bruk til kroppsøving av elever ved Svensedammen ungdomsskole. Det ble avsatt plass for skolens utstyr i avlåst ”garasje” inne i selve hallen.
For leie til skolens bruk i henhold til paragraf 4 betalte Drammen kommune til Konnerud Idrettslag en fast leiesum pr. år. Leiesummen var høsten 1981 utregnet til kr. 150.000. pr. år, for 1993 var leiesummen Kr. 350.000- og i 2007 utgjør leieinntektene fra skolen årlig på kr. 600.144- og som er delt opp i to avdrag. Leiesum reguleres i samsvar med konsumprisindeksen hver gang indeksen med utgangspunkt 15.10.1981 har steget med 10 % poeng. For leie av hallen utenfor skoletid betaler Drammen kommune leie pr. time som for andre brukere.
I byggeperioden 1983 og 84 ble det nedlagt mange dugnadstimer fra alle idrettslagets grupper, fotball- og skøytegruppa nedla til sammen nesten 1.700 timer.
Hallen ble offisielt åpnet onsdag 15. mai 1985 og med et byggeregnskap på Kr. 12.835.700- hvorav idrettslagets andel var kr. 5.667.921-, Drammen kommune med kr. 5.167.779- og STUI midler med kr. 2.000.000-. Konnerud Idrettslag sto formelt som eier.
Konnerud Idrettslag vil heller ikke glemme at i Kultursektoren’s saksutredning av 15.november 1991 ble det vedtatt at gjeldsproblemene vedrørende Konnerudhallen skulle løses ved at Drammen Kommune dekket gjeld på i alt 8.25 mill. kroner. Restgjelden den gang på kr. 750.000- skulle finansieres som et lån opptatt av Konnerud Idrettslag i Drammens Banken av 26.februar 1992, heftet Konnerudhallen uten kommunal garanti.
Fra 1985 til 1995 skjedde det mye og som vil bli utdypet mer i et tilleggs dokument til denne beretning.
I 1995 var det helt klart for idrettslaget at noe måtte gjøres med vanngjennomtrengingen i hallgulvet og Drammen kommune og Drammen Idrettsråd ble kontaktet. Flere håndballkamper ble avlyst på grunn av vann på sportsgulvet.
Fra 1995 til 1999 hadde korrespondansen med hallgulvproblematikken kommet opp i 707 A4 sider som ville dekket 44 m² av hallgulvet. I denne periode ble det mange møter med Drammen Idrettsråd, Drammen kommune ved kultursektoren, administrasjonen, konsulenter, entreprenører og andre til det nye sportsgulvet lå ferdig oppmerket fredag 1. oktober 1999. I hele denne perioden hadde dialogen med kommunen vært fin og positiv for å finne den beste politisk løsningen til det beste for alle brukere av Konnerudhallen. Det skal ikke skjules at hadde det ikke vært for Drammen kommunes kulturdirektør Tore Fyrand og seksjonsleder Øyvind Kristensen sterke vilje og pågangsmot fra 1995 og frem til gulvleggingen kunne starte sensommer 1999 hadde idrettslaget ikke kommet i mål. Konnerud Idrettslag hadde ikke økonomi til et så stort løft som over 1.5 mill. kroner innebar for å få utført dreneringen under hele hallgulvet og selve sportsgulvet. Om hallen hadde blitt stengt er lite trolig for en eller annen løsning måtte ha kommet uansett.
Den kommunale ”innvielse av nytt sportsgulv” skjedde torsdag 7. oktober 1999 i hallens kafeteria. For Drammen kommune møtte ordfører Lise Christoffersen, kulturdirektør Tore Fyrand, seksjonsleder Øyvind Kristensen, rådmannskontor – økonomisjef Roar Paulsen og leder i hovedutvalget for kultur Terje Kopperud. Videre hadde Konnerud Idrettslags arbeidsutvalg innbudt den eldre garde som hadde nedlagt en kjempe stor dugnads innsats (ca. 1000 timer) under selve arbeidet med gulvet. Til sammen 20 personer som fikk traktert kaffe og maskinpankake fra Drammen kommune med påskriften ”Gratulerer med Konnerudhallen”. Leder av Konnerud Idrettslag åpnet sammenkomsten med en kort orientering om laget, litt om Konnerudhallen og løsninger og kostnader vedrørende hallgulv problematikken. Han takket Drammen kommunens administrasjon og kommunens politikere for deres politiske mot å kunne bevilge slik at Konnerudhallen fortsatt kunne være Konnerudbefolkningens ”storstue” både for idrett, skole og andre aktiviteter. Det hele ble avsluttet med fine taler fra ordfører, seksjonsleder og fra kulturdirektøren som sa i sin avslutning ”la oss gratulere hverandre”.
Restgjeld på kr. 411.289,- blir nedbetalt 28. februar i 2002 og Konnerud Idrettslag er for første gang helt gjeldfrie.
I 2006 ble alle utgangsdører skiftet ut etter påbud fra Brannvesenet. Idrettslagt fikk kr. 75.000- fra Drammen Idrettsråd til brannsikringsarbeidet. Det hele kom på over en kvart million kroner og som ble betalt av idrettslaget. I tillegg er alle utgangsdører utrustet med elektriske låser slik at kort kan anvendes isteden for vanlig nøkkel og som styres fra egen PC koblet opp over egen server.
I jubileumsåret 2007 står idrettslaget ovenfor nye store økonomiske utfordringer med helt nødvendige rehabiliterings- vedlikeholdsarbeider for hallen. Det må legges nytt utvendig tak stipulert til kr. 700.000-, automatiske brannluker på tak og rehabilitering av dusjanlegg til ca. kr. 150.000-, nytt ventilasjons anlegg til kr. 100.000- samt andre mindre rehabiliteringer til en samlet sum på over 1. million kroner.
Konnerud Idrettslag formener at kommunen eller fylket må ta et større ansvar for drift og vedlikehold av private anlegg i en viss størrelsesorden. Hvis idrettslaget ser på det tilbudet som har blitt gitt til skolen, våre egne grupper og andre leietagere gjennom disse 22 årene vil idrettslaget komme med den påstand at det har vært en billig investering for kommunen og spart de kommunale budsjetter for betydelige utgifter hvis kommunen hadde vært eier. Idrettslagets driftsutgifter med Konnerudhallen er en billig drifting sammenlignet med andre kommunale haller i samme størrelse.
Vår bydel har få andre tilbud til barn og ungdom. Konnerud vokser seg snart over 11.000- innbyggere og med en stor andel barn og unge har vår bydel et klart behov for en idrettshall er operativ. Eierskapet er ikke det vesentlige for oss i idrettslaget. Når bystyret behandlet rehabiliteringen av hallgulvet for Konnerudhallen den 22.juni i 1999 håpet idrettslaget at politikerne anså dette som et nødvendig og naturlig ansvar for kommunen og ikke at det ville fremstå som en redningsaksjon for en privat anleggseier, Konnerud Idrettslag. I politiske diskusjoner om private anlegg er det viktig å ha med det overordnede perspektivet at kommunen og fylket har et ansvar for å tilrettelegge for idrett og friluftsliv for hele befolkningen. Konnerud Idrettslags hall er en typisk flerbrukshall og en hall med sosial tilhørighet. Idrettslaget ønsker at hallen skal tiltrekke seg alle typer mennesker både unge, gamle og mennesker fra alle sosiale lag og at de skal føle seg hjemme i det som idrettslaget bestandig har kalt storstua til Konnerud’s nærmiljø.
Konnerudhallen er i dag et sentralt møtested for idrettsaktive og andre og er med på å binde idrettslaget sammen. Hallen er i bruk på hverdager fra 8.30 til 22.30 og i helgene fra 8.00 til ca. 18.00. Hallen er meget fleksibel i forhold til aktiviteter. Elevene på Svensedammen skole bruker hallen alle hverdager fra 8.30 til 15.30.
Tilbudet idrettslaget gir er en håndballbane, tre basketbaner, to volleyballbaner og en tennisbane. I tillegg til dette er det et trimrom og et styrkerom med utstyr og matter. Hver helg er hallens kantine oppe for kiosk salg. Videre har idrettslaget eget kontor som daglig leder og lagets arbeidsutvalg benytter seg av og et kombinert sekretariat og møterom inne i selve hallen.
Idrettslaget lønner en daglig leder, en hallbetjent på heltid og en på timebasis.
Brukerfrekvens i bydelens storstue – Konnerudhallen

Skoleelever; 290 stk x 5d = 1450 x 38 uker: 55.100 personer
Idrettsutøvere barn og unge; 180 stk x7d=1260 x 32u: 40.320
Voksne; 60 stk x 5d = 300 x 32u: 9.600
Voksne lør- og søndag; 20 stk x 2d = 40 x 32u: 1.280
Personer som benytter selve hallen 106.300
Barn/unge på tribunen; ca 30 stk x 7d =210 x 32: 6.720
Møtevirksomhet; 4 møter pr. uke x 36 x 8 pers.: 1.152
Antall i løpet av sesongen (året) 114.172 personer
Idrettslaget bør vurdere følgende to alternativer for videre drifting av Konnerudhallen

Alt 1: Kommunen overtar:

Kommunen overtar vedlikehold og driftskostnader (min. 2.5 årsverk)
Frigjør midler og tid til andre formål
Dyr løsning for Drammen kommune
Vi mister kontrollen på treningstidene, fare for redusert tid
Mister råderetten over hallen (lager, kontor, åpnings tider, andre arr.)
Reelle kostnader i dag for KIL: ca 300.000, pluss dugnadsinnsats
Alt 2: Hall i egen regi med økt drifts- og vedlikeholdsstøtte

Rimeligere løsning for Drammen kommune, men må tvinges til løsning
Vi får råderetten og opprettholder tilgjengeligheten
Kan ikke ha høyere timepriser enn Drammenshallen, Glassverkehallen
Økt kreativitet for økte inntekter, utvidet bruk, flytte aktivitet fra klubbhus til hall, oppgradere hallfasiliteter
Tenke nytt

I dag gies det brukbare muligheter til investering i anlegg, men så godt som intet til driften. På sikt vil dette kunne ”drepe” idrettslagene som har investert til lokalsamfunnets beste.
Derfor må det tenkes nytt, IdrettsNorge – fylkene – kommunene og idrettsrådene må i fellesskap finne løsninger som kan tilføre lagene tilstrekkelig med midler til drift og vedlikehold av slike anlegg.
Tidtagerhus – Skistadion – 1994

Tidtagerhuset ble benyttet under Vinterolympiaden på Lillehammer i 1994 og ble kjøpt av Moelven Systembygg for Kr. 45.396- inklusiv transport fra Lillehammer arena.
Byggeregnskap av 29.november 1994 viste til en samlet kostpris på Kr. 57.503-. Byggemelding og diverse utgjorde kr. 9.322- og 397 dugnadstimer ble utført av skigruppa.
Det var offisiell åpning av tidtagerhuset under Fisher rennet den 15. januar 1995.
Den 13. august 1999 ble det inngått en omfattende driftsavtale med skigruppa vedrørende tidtagerhuset. Siden den gang har huset gjennomgått diverse utbedringer som påmontering av store lemmer foran alle vinduene etter hærverk og i 2006 ble rominndelingene omgjort.
Verdier for bygninger og maskiner eid av Konnerud Idrettslag

Forsikringsverdier pr. 31.12 2005 på bygninger:

Konnerudhallen kr. 30.069.000,- Inventar, løsøre kr. 1.400.000,-
Klubbhuset kr. 4.613.900,- Inventar, løsøre kr. 203.500,-
Tidtagerhuset kr. 645.200,-
Skøytehytta kr. 268.300,-
Pumpehuset kr. 204.500.-
Garasjer kr. 0,-
Sum Kr. 35.800.900,- Sum Kr. 1.603.500,-

Maskiner med priser ved selve kjøpet:
3 snøkanoner – nye i 2001 kr 554.000,-
Snøscooter – brukt i 1998 kr 70.000,-
Løypemaskin – ny i 2007 kr 1.213.000,-
Stor traktor – brukt i 1997 kr 55.000,-
Ismaskin – brukt i 2006 kr 30.000,-
Traktor m/spesial utstyr- kunstgress – ny i 07 kr. 546.000,-
Sum for det maskinelle Kr. 2.468.000,-

Kapittel 10: Informasjon og strategier

Innholdsfortegnelse

  • Konnerud Sport – 24.11.1962
  • Konnerud på Internett 17.11.2000
  • Felles publiseringsverktøy
  • Strategiplan i Konnerud Idrettslag 15.09.2005
  • Strategiplan – Strategiske mål og prioriteringer 2005-07
  • Hvor vil idrettsalget
  • Sportslig aktivitet
  • Medlemmer
  • Anlegg
  • Markedsføring/Info
  • Økonomi/adm.
  • Organisering/styring
  • Status i jubileumsåret 2007
  • Konnerud Sport – 24.11.1962

Idrettslaget har opp igjennom årene forsøkt å få i stand en klubb- eller idrettslags avis og allerede i 1928 så klubbens første veggavis lyset.
Lagets første klubbavis kom ut i 1939 etter pådrift av initiativtakere og første redaktør Ola Heggen og Thorleif Pettersvold. Denne klubbavis forsvant etter en kort gjesteopptreden.
Den neste klubbavis og som var noe mer vedvarende kom på 50 tallet. Denne var håndskrevet og ble lest opp på klubbaftener på Fredli Pensjonat.
Nåværende Konnerud Sport ble etablert 24. november 1962 etter initiativ fra Ole Kr. Mortensen og Oscar Mortensen og med Ole Kr. Mortensen som Konnerud Sports første redaktør. Navnefadder til K-Sport var Per Runar Thoresen.
Konnerud Sports første nummer kom ut i mars 1963 med 8 A4 sider og med vel 2 sider med velvillige annonsører.
Konnerud Sport har siden den gang vært idrettslagets klubbavis. Navnet har den nødvendige identifikasjon med idrettslagets virksomhet.
Konnerud Sport ble i alle år delt ut til alle husstander på Konnerud og ble tilsendt medlemmer som ikke hadde steds tilhørighet på Konnerud.
I 1983 ble Konnerud Sport utpekt som landets beste klubbavis og mottok hederspris for sin gruppe.
Siden siste utgave før julen 1990 har ikke K-Sport blitt utgitt før 1995 da tre flotte medlemsblader ble utgitt.
I 2002 ble den siste utgaven av K-Sport utgitt i forbindelse med lagets 75 års jubileum.
Årsakene til at K-Sport ikke har kommet ut siden 2002 er b.l.a. vært dårlig økonomi, mye stoff, som normalt hadde hørt hjemme i K-Sport, har blitt lagt inn på lagets WEB sider og at laget ikke har maktet å fremskaffe personer som skulle innhente annonser og stoff til bladet. Det vil bli gjort forsøk på en kombinasjon med WEB og papirutgave.
Konnerud på Internett 17.11.2000

Starten

Allerede den 26.september 1997 var O-gruppa først ute i idrettslaget med å starte opp med egen WEB side.
Knut Johansen, medlem av idrettslaget, hadde på eget initiativ laget og driftet www drammensnett.no siden 1. oktober 1996 med aktuelt stoff og historie om Konnerud.
Høsten 1999 tok leder av laget opp med arbeidsstyret i Konnerud Idrettslag om idrettslaget skulle sette i gang med egen WEB side.
WEB kom på dagsorden i arbeidsutvalgs møte (AU) 2. desember 1999 og bestemte at idrettslaget skulle ”kobles” opp på Internett med egen WEB hjemmeside.
17. november 2000 fikk Pål Eskerud reservert domenenavnet Konnerud.no for idrettslaget og 1. november 2000 fikk idrettslaget registrert E-post adresse – kil@konnerud.no.
Etter en del forundersøkelser innkalte AU til møte 30. november 2000 hvor blant annet Knut Johansen, Henning Wegener, Henning Bakken og Pål Eskerud var møtedeltakere.
I nevnte møte ble følgende punkter bestemt.
Eierskap skulle være Konnerud Idrettslag.
Opprette egen drifts konto og idrettslaget skulle stå for den økonomiske delen inntil Konnerud.no var selvstendig økonomisk oppegående.
All reklame under domene navnet Konnerud.no vedrørende alkohol, tobakk, sex etc. skulle være strengt forbudt.
Ingen samarbeidspartnere men kun leietakere.
Det skulle velges et styre bestående av leder for K-Sport, ansvarlig for web siden, en representant fra arbeidsutvalget, to styremedlemmer og en representant fra hver av eventuelle hovedleietagere.
Gruppestyret fra de ulike grupper i laget skulle utpeke en ansvarlig for sine web-sider.
À jour føre liste over de personer som skulle få rettigheter til Konnerud.no.
Utarbeides retningslinjer for hvilken type stoff som kunne innlegges.
Navn på personer som kunne bistå teknisk med web-sider.
Pris på linker som blir tillagt Konnerud.no pr. år
Pris for de som ønsket web-plass under Konnerud.no pr. år
Forslag til egen logo ble diskutert og følgende Ekorn ble valgt til logo.
Da idrettslaget registrerte sitt eget domene (konnerud.no) var det naturlig for idrettslaget å etablere et samarbeid med Knut Johansen. I løpet av en rekke sene kveldstimer gjennom vinteren fikk han revitalisert disse sidene under den nye portalen og hadde hovedansvaret for idrettslagtes sider frem til sin alt for tidlig bortgang da han døde uventet mandag den 31. januar 2005 på Rikshospitalet nær 54 år gammel.
I løpet av vinteren 2001 fikk Konnerud.no etablert sine egne sider i ny drakt under lagets portal. Dette var en ypperlig startside for alle som skulle på nett og alle fikk en rask oppdatering om hva som rørte seg på Konnerud.
25. januar 2001 kunne lagets leder sende følgende E-post melding til medlemmer som hadde E-post adresse; ”Konnerud Idrettslag har gått inn i en ny epoke i sitt 74′ år. Denne uke fikk vi tilgang til «den store verden» ved å få egen e-post adresse khallen@online.no .Videre har vi vært ute på Internett fra januar d.å med egen WEB side med domenenavnet konnerud.no. Portalen skal sakte men sikkert bygges opp til å bli Konnerud’s egen hjemmeside med alle de organisasjoner og foreninger som er i vårt nedslagsfelt.”
30. april 2001 kunne lagets leder sende en billedelig bruksanvisning på nettet til ca 70 medlemmer/andre organisasjoner/kommunen for å fortelle at nå var idrettslaget på ”lufta”.
Til hovedlandsrennet på ski 8, 9 og 10. mars 2002 ble egen designet WEB side opprettet av Knut Johansen og Pål Eskerud og det samme skjedde ved World Cup sprint 11. mars 2003 i Drammen. Det var ikke få timer Knut Johansen nedla for å promotere Konnerud og Konnerud Idrettslag.
Det siste Knut Johansen fikk utført i Konnerud Idrettslag var dannelsen en egen webkomité med strategier og fremdriftsplaner og som b.l.a har medført at alle idrettsaktive gruppers hjemmesider er designet med lik ”uniform”. WEB komiteen viderefører det arbeid som Knut Johansen påbegynte slik at lagets portal vil fremstå som en god informasjonskilde for alt som foregår i idrettslaget og på Konnerud.
Felles publiseringsverktøy

Høsten 2005 ble en hektisk periode vedrørende om å gå til innkjøp av et publiseringsverktøy som alle grupper kunne benytte seg av uten omfattende opplæring. Samtidig skulle uniformeringen av hjemmesidene videreføres slik at alle hadde likt utseende og oppdeling, logo, etc.
17. september 2005 fikk laget tilbud fra Intra Point AS etter at Pål Eskerud, Arne Madsen, Terje Johansen og Henning Bakken hadde utført et godt stykke forarbeid før avgjørelsen ble tatt den 7. november 2005 at idrettsalget godtok tilbudet fra Intra Point AS på ca 51.000,- og som gruppene skal betale en andel av.
IntraPoint har utviklet programvaren WisePublisher som søker å dekke behovet for publisering til intra-, ekstra- og internett. Programvaren er robust, fleksibel og skalerbar, og leveres på Linux eller Windows plattform med MySQL database.
Inkludert i WisePublisher Business Edition ligger følgende moduler: Administrasjon i nettleser, WYSIWYG Editor, aktivitetskalender, dokument- og filarkiv, lenkearkiv, telefon-/ansattliste, debattforum, gjestebok, kontaktskjema, brukerstatistikk, siste nytt, utskriftsvennlige sider, dynamiske menybokser.
WEB løsningen er en integrert del av Konnerud Idrettslags nye WEB løsning. De enkelte gruppenes webområder er skilt fra hverandre slik at andre ikke kan endre innholdet på de andre gruppers sider og vise versa. Dette er gjort av sikkerhetsmessige og praktiske hensyn.
Frem til julen 2005 ble det avholdt flere kurs for brukerne i de respektive grupper og det synes som gruppene nå er på rett vei.
Henning Bakken, en av fotballgruppas WEB redaktører, utarbeidet retningslinjer (Intern web brukerhåndbok) som skal gjelde for alle grupper. Dette omfatter generelle tips og råd, bruk av bilder, bruk av menysystem, organisering av informasjon, fjerning av gammel (utdatert) informasjon, bruk at skrifttyper, -størrelser.
Klikk deg innpå www.konnerud.no og se selv hva sidene kan tilby deg.
Strategiplan i Konnerud Idrettslag 15.09.2005

Innledning

Strategiene skal gi uttrykk for de viktigste veivalg og prioriteringer innen Konnerud Idrettslag. Gjennom strategiplanene skal styringsorganene sørge for at idrettslaget arbeider med de riktige tingene.
Utforming av mål på et riktig overordnet nivå må være en sentral del i dette arbeidet. Målene bør legges for flere år, eller inntil hovedstyret ser behov for justeringer underveis.
Tiltakene som skal til for å nå målene er gjenstand for kontinuerlig vurdering i hovedstyret og i administrasjonen (Daglig leder) gjennom handlingsplaner.
Gjennomføringen av strategiplanene må være basert på at hovedstyret utarbeider årlige handlingsplaner innenfor de målene strategidokumentet inneholder. Handlingsplanene godkjennes av generalforsamlingen. Hovedstyret rapporterer til generalforsamlingen om status i forhold til mål og handlingsplaner.
Konnerud Idrettslags strategiske plan er retningsgivende for lagets virksomhet, og dermed Konnerud Idrettslags viktigste styringsverktøy. Den treårige strategiske planen gir føringer og prioriteringer for årlige handlingsplaner og budsjett.
Planene skal behandles og revideres hvert år og godkjennes av generalforsamlingen. Dersom endrede forutsetninger tilsier det, må påtroppende hovedstyre stå fritt til nødvendige forandringer av planverket.
Strategisk plan og Handlingsplan skal gi retningslinjer for samarbeidet mellom de syv idrettsaktive grupper og videreutvikling av idretten på Konnerud. Planen skal således bidra til å gjøre veloverveide og gode veivalg og til å sette handling inn i en bevisst og helhetlig sammenheng hvor gruppene har et sterkt eieransvar.
Konnerud Idrettslag har en som hovedmål å gi et variert og godt aktivitetstilbud til både barn, unge og voksne på Konnerud og omegn, tilpasset deres ønsker og behov innenfor dagens idrettsaktive grupper. (Ski-Fotball-Håndball-Orientering-Bandy-Volleyball-Sykkel)
I arbeidet for å nå dette målet er det mange del-oppgaver og veivalg som må gjøres.
Målet med strategiplanen, som ble godkjent på lagets generalforsamling 15. september 2005, er å gjøre disse del-oppgavene klarere og veivalgene enklere. Dette er viktig for at det skal bli kontinuitet i arbeidet og en langsiktig gevinst.
Strategiplanen skal også være et verktøy for grupper, komiteer og utvalg slik at de har retningslinjer å forholde seg til. På bakgrunn av strategiplanen må hver idrettsaktive-gruppe utarbeide egne 1-årige handlingsplaner.
Strategi- og organisasjonsutvalg

I et utvidet hovedstyremøte 30. november 2004 ble det nedsatt et organisasjonsutvalg, som skulle se på organiseringen av laget, lovverket samt utarbeide en strategiplan slik at idrettslaget var à jour med dagens krav til et idrettslag.
Utvalget besto av Per Runar Thoresen (leder), Geirr Kihle, Thor Runar Jacobsen, Jens Christoffersen, Knut Arne Gjertsen, Bjørn Jonassen og Bjørn Dokka. Konsultativt medlem var Ståle Rooth som bisto med å trekke opp hovedlinjene for lagets strategiplan.
Godkjenning av lov og strategiplan

På den ekstraordinære generalforsamling 15.september 2005 på klubbhuset ble lagets oppjusterte lov, lagets nye organisering og strategiplan for 2005 – 2007 enstemmig godkjent av de 21 fremmøtte medlemmer og utvalget ble nedlagt. Lagets hovedstyre fikk i oppdrag for framtiden å arbeid med strategiene for laget.
Organisasjonsendringene, strategiplan og ny Lov skulle tre i kraft fra den ordinære generalforsamling 27. april 2006.
Buskerud drettskrets godkjente den 29. september 2005 loven av 15.09.2005 uten anmerkninger.
Strategiplan – Strategiske mål og prioriteringer 2005-07

Hvor vil idrettsalget

Skape idrettsglede – for enda flere!
Fremstå som ett idrettslag, med sterk lagsfølelse
Være anerkjent som et attraktivt idrettslag (Østlandets beste) som:
Evner å balansere breddeidrett med vinnerkultur og talentutvikling (både junior og senior)
Er offensive og skaper blest om det vi gjør, slik at sponsorer satser på oss
Er kreative og nytenkende når det gjelder inntekter og økonomi
Gjennomfører større arrangement med visse mellomrom, der alle i klubben trekker lasset sammen
Har tilstrekkelig med riktige og godt vedlikeholdte anlegg
Evner å tiltrekke/utvikle sportslige og administrative ledere
Etablere et klubbhus som felles samlingspunkt
Utvikle en administrasjon som er en aktiv støttespiller for gruppene
Utvikle en klubb som medlemmer. foreldre og trenere synes det er gøy å være med i, og hvor folk ”står i kø” for å engasjere seg gjennom sportslige og sosiale utfordringer.
Sportslig aktivitet

Ta vare på gruppenes selvstendighet og handlekraft
Flere av våre grupper er like store som andre idrettslag
Offensive grupper gies muligheter til å ”brøyte vei” innenfor lagets rammer/målsettinger.
Styrke tilbudet til de som ikke ønsker å delta i aktiv idrett
Styrke barneidretten
Løses gjennom felles tilbud fra gruppene; en og en idrett
Allidrettsansvarlige må samarbeide, koordineres av styremedlem
Gruppene må koordinere sine aktiviteter
Noen må markedsføre helhet på KILs vegne
Dele året inn i 10 perioder, som fordeles mellom gruppene
Styrke klubbfølelse gjennom felles uniformering (collegegenser etc.)
Allidrett er viktig (lovbestemt) og skal ikke kompenseres med ”egne løsninger”.
Styrke samarbeidet i gruppene og gruppene imellom
Hovedgruppene må være fast medlem i HS
Samme funksjoner i de ulike gruppene (utvikle ”tvilling” organisasjoner)
Øke bevisstheten på mulige felles tema/aktiviteter, trening, opplæring, utstyr etc. (heller invitere andre en gang for mye, enn en for lite)
Bevisst forhold til inntak av nye idretter
Hovedprinsipp 1: Pga anleggsforhold og økonomi skal antall idretter opprettholdes på dagens nivå
Hovedprinsipp 2: Alle nye idretter som kan stille med egne tillitsvalgte og økonomi skal vurderes opptatt i KIL
Utvikle felles policy (retningslinjer) på sportslig ambisjonsnivå, breddeidrett vs topping
Må utdypes innen de ulike idrettsgrener ut fra felles KIL mal og deres natur.
Felles policy kan ha forskjellige målsettinger.
Informasjon/opplæring utrolig viktig
Nedsette et prosjekt for å utrede mål og rammebetingelser for toppidrett og talentutvikling i KIL og gjerne i samarbeide med skolene.
Styrke informasjonen omkring sentrale kjøreregler i KIL
”Våre 10 bud er her, bibelen finner du der”
Medlemmer

Styrke medlemsmassen
Sluse inn via barneidrett, resten året medlem
Fange besteforeldregenerasjonen
”Rekrutteringsstunt” mot Konneruds befolkning
Benytte KonnerudPosten, historier, rekrutteringsbong
Vervepremier og rekrutteringstunts
Få frem forsikringsargumentet
Velkomstbrev som viser mulighetene og kontaktpersoner – Nyinnflyttede
Blest foran hver sesongoppstart
Ta kontakt med Birkebeineren, evt. andre, hva har de gjort?
Øke foreldreengasjementet
Sluse inn via barneidrett
Informere om behovet for foreldredeltakelse, frivillighet, alle kan bidra
Tilbud om skolering (aktivitetskurs, førstehjelpskurs, ”idrett på Konnerud”)
Felles uniform (collegegenser etc) for tillitsvalgte i klubben
Interessevekkere (seminarer, ”kick-offs”)
Systematisk organisering av engasjement ved oppstart
Opprettholdelsesstrategi
Tenke igjennom hvilke kanaler som kan benyttes for å oppnå kontakt med eldre medl.
Sørge for å holde ”eldre” (uten småbarn) medlemmer varme i utviklingen i laget
Synlighet i media – må koordineres (DT, KonnerudPosten, TV Drammen, Radio 1)
Økt vektlegging av ”pengestøtte” i stedet for ”jobbdugnad”
Tid skal benyttes til å følge opp ungene positivt fremfor å jobbe dugnad for å få inn penger
Bidrag skal legges på idrettslige arrangement med sosialt og verdiøkende tilsnitt
Klare retningslinjer for felles uniformering
Profilprogram utvikles, standardisering
Felles innkjøpsavtaler
Konnerudkolleksjon utvikles og synliggjøres på hjemmesiden
Anlegg

Styrke økonomien rundt hallen
Rammevilkår vs Drammen kommune
Politisk spørsmål, lobbying
Alt 1: Kommunen overtar
Kommunen overtar vedlikehold og driftskostnader (min.2.5 årsverk)
Frigjør midler og tid til andre formål
Dyr løsning for Drammen kommune
Vi mister kontrollen på treningstidene, fare for redusert tid
Mister råderetten over hallen (lager, kontor, åpnings tider, andre arr.)
Reelle kostnader i dag for KIL: ca 300.000, pluss dugnadsinnsats
Alt 2: Hall i egen regi med økt drifts- og vedlikeholdsstøtte
Rimeligere løsning for Drammen kommune, men må tvinges til løsning
Vi får råderetten og opprettholder tilgjengeligheten
Kan ikke ha høyere timepriser enn Drm.hallen, Glassverkethallen
Økt kreativitet for økte inntekter, utvidet bruk, flytte aktivitet fra klubbhus til hall, oppgradere hallfasiliteter
Hallen= Håndball, Ski, Volleyball
Radikal utredning salg/bruk av klubbhuset og tilstøtende arealer
Alt. 1: Salg av arealer til profesjonell utbygger
Alt. 2: Gjøre om klubbhuset til sosial møteplass (formelle møter og eldres avdeling)
Nytt klubbhus på ”stadion”
Stadion= Fotball, Bandy, Orientering
Alle anleggsforhold må ses i sammenheng
Klubben må ta ansvaret for å utvikle/påvirke Konnerud Idrettspark
Utvikle Svensedammen Terrasse
Prosjektgruppe ”Konnerud Idrettspark” må utnevnes (”nye tanker”)
Markedsføring/Info

Forsterke informasjons- og PR-arbeidet
Utnevne en informasjonsansvarlig og etablere en infogruppe
Utvikle en kommunikasjonsstrategi vs ulike målgrupper (medlemmer, media, myndigheter, sponsorer, lokalmiljø)
Bevissthet mht hvem vi skal påvirke, om hva og hvordan nå de?
Utvikle skreddersydde budskap
Enhetlig budskap/strukturer
Mobilisere/trene våre tillitsvalgte til å se/ta vare på PR mulighetene
Må utvikle produktet ”Konnerud Idrettslag”
Bredde, 2000 medlemmer, store ambisjoner, solid historie, talentfabrikk, sosialt ansvar, kompetanse, fellesskap, trygghet, sosialt ansvar, holdingsskaper, kobling skole-familie-idrettslag
Støtte opp om Konnerudposten
Selge abonnement
Bruke nettverk til å skaffe KP salgsinntekter (annonsering)
Fylle med stoff – gruppene må ta ansvar/koordinere initiativ
Synliggjøre uniformering
Videreutvikle hjemmesidene i følge etablert prosjekt
En felles profil
Etablere månedens mailbulletin fra KIL
Etablere mailregister for medlemmer og foreldre
Henvise oppmerksomhet til nettsidene (ingressinfo i bulletin)
Utvikle en felles sponsorstrategi
Sponsorobjekter må fordeles mellom Kil og gruppene
Gruppene/lagets markedskontakt/kunnskap må utnyttes maksimalt til beste for alle
Reklameplass må fordeles på anleggene
Klare retningslinjer for bruk av sponsorater/plassering/størrelse
Felles prisliste
Felles presentasjonsmal (PPT) for innsalg
Vedlikeholdskonsept (info om KIL, seminarer, felles sponsortreff, næringslivsforedrag)
Gi muligheter for sponsorbidrag på anlegg/gaver
Styrke arbeidet vs private og offentlige legater
Styrke arbeidet vs offentlige midler
Ernæringsprosjekt, Mot Vold, Røyk, Rus, Aetat, kompetanseutvikling, etc
Direkte midler fra kulturdep.
Økonomi/adm.

Vurdere felles inntektsstrategi for KIL (sponsor, fond, kontingenter, salg etc)
Klargjøre det økonomiske grunnlag og risiko for økte ansettelser i adm.
– Oppgavene er mange:
Administrasjon og drifting av hallen/klubbhus
Administrasjon og drifting av andre anlegg
Sponsorarbeid (nysalg, og vedlikehold)
Økonomistyring (controller funksjonen)
Post og kontortjenester
Kontaktperson for off. myndigheter, kunder, leverandører, skoler, idrettskrets/andre organisasjonsledd, politikere andre idrettslag etc
Sekretariat for styret (saksforberedelser, følge opp styrets beslutninger)
Innkjøp og avtaleforvaltning (fra avtaleinngåelse til leverandøroppfølging)
Medlemsregister og medlemsinfo
Kontingenter
Lobbyvirksomhet
Representasjon
Bindeledd mot de ulike gruppene (lim og olje)
Delegerte fullmakter fra styret/utøvelse av ledelse
Provisjonssalg av sponsorkontrakter
– Vi må tørre å ta økt kortsiktig risiko på dette området, skal vi som lag komme videre
– Viktig å få tak i den/de rette kandidatene
Organisering/styring

Idrettsfaglige grupper skal inn i HS
HS (det besluttende organ) må ikke bli for stort
Gruppeledere (antall besluttes på generalforsamling)
Leder
Nestleder
Styremedlem
Daglig leder har møterett (styrets sekretær)
Sentrale funksjoner som anleggsansvarlig, økonomiansvarlig, infoansvarlig må utpekes blant styrets medlemmer
HS sentrale oppgaver
Følge opp strategiplan inkl. mål og handlingsplaner (årlige/løpende)
Være tydelig på intern kommunikasjon gjennom utarbeidelse av informasjonsstrategi.
(se avsnitt markedsføring/info side 1)
Sikre kontroll (økonomisk og juridisk)
Koordinere den sportslige drift gruppene imellom
Fremstå som ambassadører eksternt, og motivatorer internt
Godkjenne gruppenes strategier, mål og budsjetter, med utgangspunkt i det overordnede planverk
Utpeke utvalg/komiteer
HS agenda
Forberedte saker
Fokus på diskusjon og fremtid, i stedet for adm. og fortid
Saksinndeling; Beslutningssaker (skal være forberedt), Diskusjonssaker (punktreferat fra diskusjonene) og Orienteringssaker (Saken tatt til etterretning)
Saksansvarlige utpekes (individuelle navn)
Årsagenda
Månedlige møter a`2-3 timer
Løpende drift ivaretas av adm./arb.utvalg
Sporadisk innkalling – ut fra sak – av ”utvalgs-/komiteledere”
Diverse råd og utvalg må justeres iht. ny hovedstruktur og sunn fornuft, samt at lovverket justeres tilsvarende.
Status i jubileumsåret 2007

Noe har det sittende arbeidsutvalg og hovedstyret maktet å gjennomføre men veien til endelig målpassering er fortsatt lang.

Kapittel 11: Milepæler for Konnerud IL

Innholdsfortegnelse

1 LAGETS FORMENN – LEDERE
2 LAGETS ÆRESMEDLEMMER
3 TILSLUTNING TIL FORBUND
4 PLASSERING I MESTERSKAP
4.1.1 Gull i norgesmesterskap
4.1.2 Sølv i norgesmesterskap
4.1.3 Bronse i norgesmesterskap
4.1.4 Plasseringer i norgesmesterskap
4.1.5 Plasseringer i kretsmesterskap
4.1.6 Plasseringer i andre større mesterskap
4.1.7 Plasseringer i OLog VM
4.1.8 Kretsmestere – interkrets i fotball og håndball
4.1.9 Opprykk for fotball
4.1.10 Opprykk for håndball
4.1.11 Representasjon på landslag
5 EGNE ARRANGEMENTER
5.1 STØRRE ARRANGEMENTER SOM ER AVHOLDT
5.2 ARRANGEMENTER SOM AVHOLDES HVERT ÅR
6 AKTIVE GRUPPER I LAGET
7 NEDLAGTE GRUPPER I LAGET
8 STIFTELSER OG ORGANISASJONER LAGET ER OG HAR VÆRT TILKNYTTET
9 ANLEGG OG BYGNINGER FOR IDRETTSLAGET
10 ANTALL MEDLEMMER I IDRETTSLAGET FEBRUAR 2007

1 LAGETS FORMENN – LEDERE

Nr
Navn
År
Ant. år
Anmerk.

1.

Charlo I Halvorsen

1927 – 1928

1 år

2.

Magnus Brekke

1928 – 1929

1 år

3.

Hjalmar M. Jacobsen

1929 – 1929

½ år

4.

Frihjof Sellevaag

1930 – 1931

1 år

5.

Henry Henriksen

1931 – 1932

1 år

6.

Axel M. Amundsen

1933 – 1934

1 år

7.

Hans Pettersvold

1935 – 1936

1 år

8.

Rolf Pettersvold

1937 – 1938

1 år

9.

Axel M. Amundsen

1939 – 1942

3 ½ år

(Laget ble oppløst den 7 mars 1942 pga krigen.)

10.

Harald Wisting

1946 – 1947

1 år

(Laget startet opp igjen 25. mai 1945)

11.

Ola Heggen

1948 – 1949

1 år

12.

Ivar Torgersen

1950 – 1951

1 år

13.

Rolf Pettersvold

1952 – 1953

1 år

14.

Arne Berntsen

1954 – 1955

1 år

15.

Olaf Nilsen

1956 – 1959

4 år

16.

Rolf Pettersvold

1960 – 1961

1 år

17.

Oscar Mortensen

1962 – 1966

5 år

18.

Svein Johansen

1967 – 1968

1 år

19.

Harry Vesthaug

1969 – 1972

4 år

20.

Gunnar Løvås

1973 – 1978

6 år

21.

Geirr Kihle

1979 – 1988

10 år

22.

Terje Mortensen

1989 – 1994

6 år

23.

Bjørn Dokka

1995 – 2007

12 år

Oppsett B.Dokka 22.02.2007

2 LAGETS ÆRESMEDLEMMER

Nr.

Navn

År

Anmerk

1.

Axel Amundsen

1967

Død

2.

Rolf Pettersvold

1967

Død

3.

Olaf Nilsen

1977

Død

4.

Harald Wisting

1982

Død

5.

Oscar Mortensen

1984

Død

6.

Karl Kubar

1998

Død

7.

Villy Hallerud

2000

8.

Hans Torbjørn Olsen

2002

Død

9.

Bjørn Dokka

2002

10.

Arne Kristoffersen

2004

11.

Arne Kristensen

2004

12.

Geirr Kihle

2004

Oppsett B.Dokka 22.02.2007
3 TILSLUTNING TIL FORBUND

Nr.

Navn

År

1.

Vestfold distriktslag for idrett og Vestfold Skikrets

01.01.1929

2.

Drammen og Omeng fotballkrets

1937

3.

Norges Fotballforbund

1937

4.

Norges Håndballforbund

24.06.1946

5.

Norges Orienteringsforbund

21.11.1953

6.

Norges Skøyteforbund

26.10.1981

7.

Norges Bandyforbund

11.11.1983

8.

Norges Volleyballforbund

10.05.1984

9.

Norges Sykkelforbund

04.02.2007

1 Plassering i mesterskap
1.1.1 Gull i norgesmesterskap
1.
Johny Lunde
Gull i utfor (ski)
1949
2.
Erik Andreassen
Gull i Kombinert ski Klasse 15 år
1970
3.
Tove Vindheim
Gull i Friidrett for junior (Spyd)
1975
4.
Tove Vindheim
Gull i Friidrett for junior (Spyd)
1976
5.
Roar Bråthen
Gull i Friidrett for veteraner (100m)
1976
6.
Anbjørg Laukli
Gull i O-løp for NM-veteran
1985
7.
Randi Sommerstad
Gull i orientering – kl. B-50
1986
8.
Bjørn Are Laukli -Geir Egil Nordbom – Ståle Kihle
Gull i skistafett for junior
1988
9.
Smågutter i bandy
Gull
1989
10.
Ellen Moen
Gull i Orientering – Junior (kort).
1994
11.
Kathrine Raaen
Gull i Judo – Junior klasse 66kg.
1994
12.
Leif Olve Dolonen Larsen
Gull i Judo – Junior klasse 86kg.
1994
13.
Dan Tore Evensen
Gull i Judo – Juniorlag.
1994
14.
Heidi Ackenhausen
Gull i NM – Skiorientering – Junior
1997
15.
Heidi Ackenhausen
Gull i NM – Skiorientering – Junior
1998
16.
Sven Ove Edvardsen (14 år)
Gull i Junior NM i både liten og stor bakke
1999
17.
Ole Christen Enger (Thomas Lobben – Jan Ottar Andersen og Kim Roar Hansen)
Gull i junior NM lag-hopp
02.03.01
18.
Una Glende Janson
Gull i langdistansen NM Skiorientering
08.02.02
19.
Ole Christen Enger (Jan Ottar Andersen – Erling Enger – Sigurd Pettersen)
Delt NM gull i laghopp – K90
(Buskerud og Akershus)
31.01.02
20.
Hege Ask-Henriksen – Una Glende Janson – Marita Weierud
Gull i orientering NM junior stafett – Brandbu
13.09.03
Oppsett B.Dokka 23.02.07

1.1.2 Sølv i norgesmesterskap
1.
Jan Dahler
Sølv i Langrenn for junior
1983
2.
Kawai Singh Kahlon
Sølv i Judo – Junior kl. ”Shiai” minus 60kg.
1994
3.
Leif Olve Dolonen Larsen
Sølv i Judo – Senior pluss 95kg.
1995
4.
Ellen Moen
Sølv i Orientering – Junior
1995
5.
Marianne Andersen
Sølv i NM nattorientering (Løp for NTNUI)
23.09.00
6.
Marianne Andersen
Sølv i junior NM i O-stafett
24.09.00
7.
Audun Weltzien
Sølv i NM nattorientering
23.09.00
8.
Ole Christen Enger
Sølv i junior – NM i stor bakke
04.03.01
9.
Una Glende Janson
Sølv NM i Skiorientering

15.02.03
Oppsett B.Dokka 23.11.03

1.1.3 Bronse i norgesmesterskap
1.
Lilleputt i bandy
Bronse i uoffisielt NM
1983
2.
Leif Olve Dolonen Larsen
Bronse i Judo – Open kl.»Shiai»
1995
3.
Eirik Halvorsen
Bronse i Plasthopp på ski – Senior-elite
1995
4.
Linda Regstad
Bronsje NM-natt Orientering (D14-16C)
25.09.99
5.
Marianne Andersen
Bronse i senior – NM i stafett
24.09.00
6.
Marita Weierud
Bronse i junior D19-20 i NM orientering. Konnerud
09.09.2005
7.
Jonas Juveli
Bronse i junior NM i Nattorientering. Trondheim
23.09.2006
Oppsett B.Dokka 22.02.2007

1.1.4 Plasseringer i norgesmesterskap
1.
Jon Holtan
Nr. 4 i Friidrett-høyde for junior
19..
2.
Lars Baklid
Nr. 6 i O-løp for junior
1985
3.
Ole Gunnar Svendsen
Nr….. i NM junior langrenn
19..
4.
Ingun Mortensen
Nr. 5 i natt-O-løp for kl. 17-20 år
1988
5.
Ingun Mortensen
6. pl – Natt-O-løp for kl. 17-18 år
1988
6.
Marianne Andersen
28.pl – NM-Senior kortdistanse (D21)
04.08.99
7.
Marianne Andersen
10. pl – NM-junior Orientering normaldistanse
17.09.99
8.
Marianne Andersen
7. pl – NM-junior Orientering i kortdistanse
18.09.99
9.
Marianne Andersen
13. pl – NM-junior stafett Orientering
19.09.99
10.
Marianne Andersen
12. pl – NM-natt Orientering
25.09.99
11.
Marius Ackenhausen
2. pl – NM ski – O langdistanse (H17-18)
05.02.99.
12.
Marius Ackenhausen
41. pl – NM ski – O kortdistanse
06.02.99
13.
Marius Ackenhausen
11. pl – NM – junior normaldistanse Orientering
17.09.99
14.
Marius Ackenhausen
9. pl – NM-junior kortdistanse Orientering
18.09.99
15.
Marius Ackenhausen
13. pl – NM-junior stafett Orientering
19.09.99
16.
Marius Ackenhausen
8. pl – NM-natt Orientering
25.09.99
17.
Audun H. Weltzien
13. pl – NM-junior stafett Orientering (H17-20)
19.09.99
18.
Audun H. Weltzien
5. pl – NM-natt Orientering
25.09.99
19.
Thomas Wegener
35. pl – NM-natt Orientering (H16)
25.09.99
20.
Bandy smågutter – 1986
Deltatt i NM
1999
21.
Ole Christen Enger (15 år)
7. pl – Junior NM hopp i liten og stor bakke
1999
22.
Fredrik Fjelltoft (15 år)
Deltatt i Junior NM i både liten og stor bakke
1999
23.
Audun Weltzien
4. pl. – NM junior orientering
23.09.00
24.
Ole Christen Enger
9. pl – NM i hopp K90
30.01.02
25.
Una Glende Janson
4. pl. – NM Junior orientering D17.18
05.09.02
Oppsett B.Dokka 23.11.03

1.1.5 Plasseringer i kretsmesterskap
1.
Alf Stokke
Nr. 1 KM i slegge
1950
2.
Alf Stokke
Nr. 1 KM i slegge
1951
3.
Ragnar Thomassen
Nr. 1 KM-junior i 10 kamp
1952
4.
Normann Thomassen
Nr. 1 KM-junior i kulestøt
1952
5.
Normann Thomassen
Nr. 1 KM-junior i kulestøt
1953
6.
Gunnar Lie, Gisle Treholt og Terje Sommerstad
Nr. 1 KM O-løp for lag
1956
7.
Øivind Nilsen
Nr. 1 KM – O-løp gutter (Buskerudmestere)
1959
8.
Per Runar Thoresen
Nr. 1 KM – O-løp yngre junior(Buskerudmestere)
1959
9.
Anne Lise Langeland
Nr. 1 KM-terrengløp
1973
10.
Anne Lise Langeland
Nr. 1 KM-terrengløp
1975
11.
Heidi Thoresen
Nr. 1 KM-O-løp D13-14
1976
12.
Ingvill Sommerstad
Nr. 1 KM-O-løp D13-14
1978
13.
Ingun Jahren
Nr. 1 KM-O-løp D13-14
1979
14.
Lars Baklid
Nr. 1 KM-O-løp H12
1979
15.
O-Jentelaget
Nr. 1 KM-O-løp i stafett for jenter
1980
16.
Merete Ruud
Nr. 1 KM-O-løp D13-14
1981
17.
Lars Baklid
Nr. 1 KM-O-løp H12
1982
18.
Merete Ruud
Nr. 1 KM-O-løp D13-14
1982
19.
Steinar Ruud
Nr. 1 KM-O-løp H43
1982
20.
O-damelaget
Nr. 1 KM stafett for damer
1982
21.
Terje Sommerstad
Nr. 1 KM-O-løp H50
1983
22.
Steinar Ruud
Nr. 1 KM-Natt-O-løp H44
1983
23.
O-Guttelaget
Nr. 1 KM-O-løp stafett for gutter
1983
24.
Ole Gunnar Svendsen
Nr. 1 KM-på ski kl. 15 år
19—
25.
Anbjørg Laukli
Nr. 1 KM i natt-o-løp kl- D55
1991
26.
Ståle Kihle, Frode Kollerud, Rune Kollerud
Nr. 1 i KM-skistafett 3×10 km. senior
1995
27.
Jørn Espen Bolstad, Petter Bjølseth, Hans-Ivar Laukli
Nr. 1 i KM-skistafett 3×5 km junior
1995
28.
Rune Andre Haugen (18), Trygve Rhoden Hvidsten (18), Jørn Espen Bolstad (18)
Nr. 1 i KM-skistafett 3×5 km junior
1997
29.
Marianne Andersen
Nr. 1 i natt KM O-løp dameklassen
21.04.99
30.
Hege Ask Henriksen, Una Glende Janson, Audun Weltzien
Nr. 1 i KM O-stafett HD/16
21.08.99
31.
Marius Ackenhausen
Nr. 1 i KM i O-løp i yngste juniorklasse
1999
32.
Hege Ask-Henriksen, Una Glende Janson og Audun Weltzien
Nr. 1 i KM stafett i ungdomsklassen HD/16 Orientering – Hovlandsfjell
1999
33.
Ronny Sørensen
Nr. 1 KM ski – 16 år. Simonstranda
16.01.2005
34.
Annette Fjeldheim
Nr. 1 KM skisprint – 13 år. Simonstranda
16.01.2005
35.
Kristin Ask-Henriksen
Nr. 1 KM ski 17 år. Simonstranda.
16.01.2005
36.
Hannah Thunes
Nr. 1 KM i ski friteknikk på ski 5 km. -14 år. Liatoppen i Ål
22.01.2005
37.
Annette Baklid
Nr. 1 KM i friteknikk 3.3 km – 13 år. Liatoppen i Ål
22.01.2005
38.
Nicolai Bergmann
Nr. 1 KM i ski friteknikk 5 km – 15 år. Liatoppen i Ål
22.01.2005
39.
Annette Baklid
Nr. 1 KM i klassisk 3 km – 13 år. Gravset
23.01.2005
40.
Hannah Thunes
Nr. 1 KM i ski klassisk 5 km. – 14 år. Gravset
23.01.2005
41.
Andrea Amundsen, Annette Fjeldheim og Hannah Thunes
Nr. 1 KM langrenn stafett 12 – 15 år. Golsfjellet
05.02.2005
42.
Emil Oliver Andersen
Nr. 1 KM i ski klassisk – 15 år. Norefjord
28.01.2006
43.
Annette Baklid
Nr. 1 KM i ski klassisk – 15 år. Norefjord
28.01.2006
44.
Emil Oliver Andersen
Nr. 1 KM i ski fristil – 15 år. Heistadmoen
29.01.2006
45.
Andrea Amundsen
Nr. 1 KM i ski fristil – 15 år. Heistadmoen
29.01.2006
46.
Nicolai Edman Bergmann
Nr. 1 KM i ski fristil – 17 år. Heistadmoen
29.01.2006
47.
Annette Baklid
Nr. 1 KM i klassisk langrennsprint – 16 år. Lyngåsbanen i Lier
10.02.2007
48.
Hannah Thunes
Nr. 1 KM ski klassisk 5 km K17. Årbogen
27.01.2007
49.
Øystein Knutsen
Nr. 1 KM ski i klassisk 10 km M18. Årbogen
27.01.2007
50.
Hannah Thunes
Nr. 1 KM i ski friteknikk K17. Kjekstad Golfbane – ROS
28.01.2007
51.
Therese Feyling Haare
Nr. 1 KM ski i fristil 5 km J16. Kjekstad Golfbane – ROS
28.01.2007
52.
Øystein Knutsen
Nr. 1 KM ski i friteknikk 10 km M18. Kjekstad Golfbane – ROS
28.01.2007
Oppsett B.Dokka 22.02.2007
53.

Nr. 1 KM-O-løp D13-14
1976

1.1.6 Plasseringer i andre større mesterskap
1.
Arnulf Eek
Nr. 3 i kl. 13 år i Hovedlandsrennet på ski
1964
2.
Erik Andreassen
Nr. 1 kl. 15 år i kombinert i Hovedlandsrennet på ski
1970
3.
Erik Andreassen
Nr. 4 junior i kombinert i Hovedlandsrennet på ski
1971
4.
Heidi Thoresen
Uoffisielll Norges mester. (Hovedløp for yngre kl. 14 år)
1976
5.
Rune Haugen, Petter Bjølseth, Hans-Ivar Laukli
Nr. 1 i Vækterstafett på skis kl. junior
1995
6.
Eirik Halvorsen
Deltager i Word Cup i skiflyvning (Vikersund)
1995
7.
Kathrine Raaen
Nr. 1 Norges Cupen i Judo – Klasse 66kg.
1995
8.
Ole Christen Enger
Gull i hopp under Hovedlandsrennet i Tromsø
1998
9.
Marius Ackenhausen
Gull i Østlandsmesterskapet i O-løp
1999
10.
Marius Ackenhausen
Østlandsmester O-løp i yngste juniorklasse
1999
11.
Fredrik Fjelltoft (14 år)
6. pl. i Hovedlandsrennet i hopp
1999
12.
Sven Ove Edvardsen
11. pl i hopp NC 14 år
1999
13.
Fredrik Fjelltoft
8. pl. i hopp NC 14 år
1999
14.
Ole Christen Enger
8. pl. (med fall) i hopp NC
1999
15.
Ole Christen Enger (15 år)
En 3. pl og to 4 pl i Norges Cup for junior (NC)
1999
16.
Audun Weltzien
Bronse i norgescupen 2000 H 17-18 i orientering
22.10.00
17.
Ingunn Weltzien
Sølv i norgescupen (Blodslitet) D 13-14 i orientering
22.10.00
18.
Småguttelaget i bandy
Seier i KOSA Open bandy cup
2000
19.
Ole Christen Enger
Gull i Norgescupen for junior Hopp
28.01.01
54.
Annette Baklid
Nr. 1 av Hovedløpet i orientering.
31.07.2005
55.
Annette Fjeldheim
Sølv i rekruttenes O-dag – 13-14 år. Holmenkollen
12.09.2005
56.
Anette Baklid
Sammenlagt seier i O-ringen – 13 år
2005
Oppsett B.Dokka 23.02.2007

1.1.7 Plasseringer i OLog VM
1.
Johny Lunde
OL deltager i alpint – St. Moritz
1948
2.
Johny Lunde
OL deltager i alpint – Norefjell
1952
3.
Heidi Ackenhausen
Nr. 14 i VM – Skiorientering – Sprinten – Junior
1998
4.
Heidi Ackenhausen
Nr. 15 i VM – Skiorientering – Normaldistansen – Junior
1998
5.
Terje Løvås
Erling Stordahls Ærespris (10 gullmedaljer i Paralympiske leker over 20 år)
1998
6.
Ole Christen Enger (15 år)
Ungdoms OL i Slovakia
1999
7.
Ole Christen Enger
Deltager i Junior-VM i Polen
2001
8.
Marius Ackenhausen
Deltok i VM i skiorientering i Italia
2001
9.
Una Glende Janson
22. pl. i VM junior Skiorientering – langdistanse
30.01.02
10.
Una Glende Janson
19. pl. i VM junior Skiorientering – kortdistanse
02.02.02
11.
Anette Baklid (15 år) – KIL. Marianne M. Larsen
og Kari Svingheim.
4. pl i VM ski-orientering lag. Salzburg, Østerrike
11 – 17.02.2007
Oppsett B.Dokka 23.02.2007

1.1.8 Kretsmestere – interkrets i fotball og håndball
1.
Pikelaget 12 – 14 år i håndball
Kretsmestere innendørs.
1969
2.
Smågutter i fotball
Kretsmestere
1974
3.
Gutter i fotball
Kretsmestere
1976
4.
Lilleputt i fotball
Kretsmestere
1983
5.
Lilleputt i fotball
Kretsmestere
1984
6.
Smågutt i fotball 14 år
Kretsmestere
2000
7.
Gutter 16 år fotball
Kretsmestere
2001
8.
Junior Elite fotball
Kretsmestere
2002
9.
J 13 – Håndball
Kretsmestere
2002
10.
G 13 – Håndball
Kretsmestere
2002
11.
Jenter 14 år fotball
Kretsmestere
2003
12.
Jenter 17år fotball
Kretsmestere
2003
13.
Gutter 16 år fotball
Kretsmestere
2003
14.
Team KIL menn
Kretsmestere i 6. divisjon
2005
15.
Konnerud Junior Elite
Nr. 1 i Interkretsserien i fotball for Junior
2005
16.
Konnerud Junior Elite
Nr. 1 i Interkretsserien i fotball for Junior
2006
17.
Gutt Elite – fotball
Kretsmestere
2006
Oppsett B.Dokka 22.02.2007

1.1.9 Opprykk for fotball
1.
A-laget menn
Opprykk til 4 divisjon (Nåværende 3 div)
1985
2.
A-laget menn
Opprykk til 4 divisjon
1999
3.
A-laget menn
Opprykk til 3 divisjon
2000
4.
A-laget menn
Opprykk til 3 divisjon
2003
1.1.10 Opprykk for håndball
1.
A-laget herrer
Opprykk til 5 divisjon
1983
2.
A-laget kvinner
Opprykk til 2 divisjon (frasa seg opprykk)
2002
3.
A-laget herrer
Opprykk til 4 divisjon
2002
4.
A-laget kvinner
Opprykk til 2 divisjon (vinner av 3. div.)
2003
5.
A-laget kvinner
Opprykk til 4 divisjon (frasa seg opprykk)
2003
Oppsett B.Dokka 28.04.04

1.1.11 Representasjon på landslag
1.
Helge Frøiland
Juniorlandslags-spiller i Fotball
1973
2.
Morten Backe
Treningssamling for juniorlandslag
1976
3.
Anne Elisabeth Eskerud
U-landslags-spiller i Fotball
1994
4.
Hanne Tollefsen (82) Marianne Bolsønes (82) Marianne Torgersen (82 Anette Fredriksen (83) Stine Pedersen (83)
Landslagssamlinger i Håndball
2000
5.
Eirik Egge Johansen, Christian Ronten, Fredrik Moesgaard Næss, Oliver Hereta, og Håkon Torvund Langeland
Ble tatt ut til U-16 landslaget.
2005
6.
Johan Magnus Olaissen
Debutant på A-landslaget i bandy (Bakgrunn KIL)
2005
7.
Pia Christine Narvesen
Fast på landslagssamlinger LK88 i håndball
2005/06
Oppsett B.Dokka 22.02.2007

2 Egne arrangementer
2.1 Større arrangementer som er avholdt
1.
Landshopprenn i Damåsen
1931 – 1932
2.
Skogsløpet – Montebello-løpet
1932 – 1955
3.
KM i terrengløp
1936
4.
Konnerudløpet
1939
5.
Fredsmarsjen i 1945
1945
6.
NM i terrengløp (Tildelt i 1940)
1946
7.
Krets-O-løp
1955
8.
Orientering-nasjonaltløp
1960
9.
Konnerud Cup i fotball
1963-1968
10.
Barnas dag i friidrett
1964-1970
11.
Nordisk Orienterings-løp
1969
12.
Funuskonkuransen i O-løp
1976
13.
NM på ski
1978
14.
Konnrud dilten
1981
15.
Jonatanskolen i friidrett
1983-1986
16.
Hovedlandsrenn på ski 14 – 15 år
1985
17.
Orienterings-landsleier for 14 – 16 år
1988
18.
NM på ski (ble flyttet til Geilo)
1989
19.
Drammen 3 dagers i O-løp
1989
20.
Nasjonalt O-løp (Nikkkerud)
1990
21.
Kretsmesterskap i Judo
1991
22.
NM junior i Judo
1995
23.
NM junior i Orientering
1996
24.
Nordisk Mesterskap i Judo
1996
25.
Hovedlandsrenn på ski 14 – 15 år
1997
26.
Drammen 2 Dagers – Nasjonalt O-løp
22-23.08.1998
27.
Nasjonalt O-løp
1999
28.
Drammen 3 Dagers – Nasjonalt O-løp (30 juni, 1 og 2 juli)
2000
29.
KM i stafett Orientering
18-19.08.2001
30.
Montebellorittet på sykkel (KIL – Drammen Sykkelklubb -Sande IL)
25.06.2000
31.
Montebellorittet på sykkel (KIL – Drammen Sykkelklubb -Sande IL)
Juni – 2001
32.
Hovedlandsrennet 14 – 15 år – Nordiske grener
8-10.03.2002
33.
Montebellorittet på sykkel – MTB Norgescup (KIL – Drammen Sykkelklubb -Sande IL)
23.062002
34.
NM nattorientering og NM junior stafett
21-22.09.2002
35.
Montebelloløpet på ski
26.01.2003
36.
Hovedlandsrennet på ski for 14 – 15 år
8-10.03.2003
37.
World Cup Sprint – Drammen – 1. arrangement
11.03.2003
38.
Østlandsmesterskapet i orientering
16-17.08.2003
39.
World Cup Sprint – Drammen – 2. arrangement
26.02.2004
40.
Montebellorittet på sykkel fra Konnerud. (KIL – Drammen Sykkelklubb -Sande IL)
2004
41.
World Cup Sprint – Drammen – 3. arrangement
9.03.2005
42.
Montebellorittet på sykkel fra Konnerud. (KIL – Drammen Sykkelklubb -Sande IL)
19.06.2005
43.
NM orientering
8-11.09.2005
44.
World Cup Sprint – Drammen – 4. arrangement
9.03.2006
Oppsett B.Dokka 22.02.2007
2.2 Arrangementer som avholdes hvert år
Nr.
Type arrangement
Måned
1.
Konnerud Sprinten på ski
Januar
2.
Bandy – Cup
Januar
3.
Konnerud rennet på ski
Februar
4.
Vekterstafetten på ski
Febr. Mars
5.
Onsdagsrenn på ski
Nov-Mars
6.
Montebelloløpet på ski
Januar
7.
Gomperudrennet på ski – *turmarsj
Mars
8.
Lille Ridderrenn på ski og kjelke
Mars
9.
Konnerud Innecup KM fotball (Dr. hallen)
Mars
10.
Ekornstaffetten i O-løp
Mai
11.
Ekornsprinten i O-løp
Mai
12.
Turorintering
Mai – Sept
13.
Montebelloløpet på sykkel
Juni
14.
Konnerud Cup i fotball (Under 12 år)
August
15.
Konnerud dagen
September
16.
Ekorncup i håndball
Desember
17.
Allidrett
Hele året
Oppsett B.Dokka 13.01.02
3 Aktive grupper i laget
Nr.
Idrettsaktive
Opptatt i laget
1.
Skigruppa
16.03.1927
2.
Fotballgruppa
05.05.1930
3.
Håndballgruppa
23.06.1946
4.
Orienteringsgruppa
21.11.1953
5.
Skøytegruppa
27.11.1980
6.
Volleyballgruppa
10.05.1984
7.
Allidrettsgruppa
06.04.1987
8.
Sykkelgruppa
04.01.2007
Oppsett B.Dokka 22.02.2007
4 Nedlagte grupper i laget
Nr.
Ikke aktive
Opptatt i laget og utmeldt
9.
Friidrettsgruppa
05.05.1930 – 1992
10.
Tennisgruppa
12.12.1985 – 1992
11.
Judogruppa
06.12.1990 – 1998
Oppsett B.Dokka 13.01.02
5 Stiftelser og organisasjoner laget er og har vært tilknyttet
Nr.
Navn
Årstall
1.
9 klubbsutvalget (senere 8 klubbsutv.)
1974 – opphørte i 1985

Åssiden IF, Drammens Ballklubb, Drafn, Skoild, Sparta, Brakerøya IF, Glassverket IF, Drammen Strong og Strømsgodset IF
2.
Stiftelsen Høylandet – Konnerud Amfi
1992 – oppløst i 1995

Drammen Skøiteklubb
Norsk Motorklubb – avd. Drammen (Felles skøytebane og speedway)
Konnerud Idrettslag
3.
Stiftelsen Gjerpenkollen
16.06.1994

Skoger Idrettslag
Lier Idrettslag
Sjåstad Vestre Lier (Felles hoppanlegg i Gjerpen i Skoger)
Røyken Hopp
Konnerud Idrettslag
4.
Stiftelsen Word Cup Handball
24.04.1995 – oppløst i 1999

Drammen Håndballklubb
Konnerud Idrettslag
Reistad Idrettsforening
Idrettsforeningen Sturla
Åssiden Idrettsforening
5.
Drammen Bandy – klubb/lags samarbeid
10.05.1997

Drafn – Skoild – Konnerud Idrettslag (Danner felles a- og juniorlag i bandy)
6.
Organisasjoner – Fadderskap

Drammen Idrettsråd
1995

Konnerud Fellesorganisasjon
1997

Konnerud Nettverksgruppe (Sv.d skole)
1995 – oppløst i 2005

Plan International Norge (Fadde
(Javier Apaza – Ocorani, La Paz – Bolivia)
1998
7.
FIS World Cup Sprint Ski – Drammen
2003

(FIS = Fédération Internationale de Ski = Det Internasjonale Skiforbundet)
Tidligere FIS World Cup Sprint ski arrangementer i Drammen: Tirsdag 11. mars 2003 – Torsdag 26. februar 2004 – 9. mars 2005 – Onsdag 9. mars 2005 – Torsdag 9. mars 2006 – Onsdag 14. mars 2007 – tildelt i 2008

Konnerud Idrettslag
Byen Vår Drammen
Drammen kommune
Oppsett B.Dokka 13.01.02
6 Anlegg og bygninger for idrettslaget
Nr
Type
År
1.
Damåsbakken
Kjøpt 28.04.1929
2.
Sletta – Grusbane
Kjøpt 16.01.1935
3.
Klubbhus m/utedo
1947
4.
Klubbhus
1958 –
5.
Lysløype
Ferdig 1975
6.
Skistadion
Ferdig 1976
7.
Stadion/Treningsfelt
Åpning 1978 (Dr. kom.)
8.
Skøytehytta
Ferdig 1980
9.
Sandane – grusbane
Ferdig 1980
10.
Undergang skiløype – Jarlsbergveien
Desember 1982
11.
Konnerudhallen
Ferdig 1984 – Åpnet 15.05.1985
12.
Vallersbanen – grusbane
Åpning 14.10.1985
13.
Tidtagerhus – skistadion
Kjøpt 1994
14.
Gjerpenkollen
Åpnet 28.02.1997
15.
Sandvolleybane
Høsten 1998 – Åpning 19.09.1999
16.
Klatrevegg
Åpnet 27.11.1998
17.
Skateboardsrampe
Åpnet sommeren 1999 – fjernet 2006
18.
Thorsbergbanen 7’ er. Bak hallen
Rehabilitert i 2001
19.
Fotballbane – høyden
Ferdig 1999/00 – Åpnet 15.06.2001
20.
Snøkanonanlegg – Løyper
Desember 2001- Åpnet 23.01.2002
21.
Pumpehus
Ferdig 2002
22.
Påbygg garasje
2003
23.
Treningsfelt kunstgress
Åpnet 7.07.2002 ( Dr. kom.)
24.
Gåserud skileik
Åpnet 5.02.2004 (Dr. kom.)
25.
Stadion Kunstgress m/undervarme
Åpnet 2.09.2006 (Dr. kom.)
Oppsett B.Dokka 22.02.2007

7 Antall medlemmer i idrettslaget februar 2007

Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

Medlemmer
3
145
197
75
143
5
412
256
319
398
1953

Skigruppa
Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

422 Langrenn
Aktive medlemmer
0
31
18
2
26
0
38
53
4
90
262
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Fotballgruppa
Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

261 Fotball
Aktive medlemmer
0
69
82
19
22
0
210
232
49
107
790
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Håndballgruppa
Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

331 Håndball
Aktive medlemmer
0
152
74
3
20
0
58
0
1
13
321
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Orienteringsgruppa
Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

381 Orientering
Aktive medlemmer
3
15
11
2
21
0
10
11
1
32
106
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
382 Ski-orientering
Aktive medlemmer
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
2
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Bandygruppa
Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

131 Bandy
Aktive medlemmer
0
0
0
0
5
0
99
12
3
12
131
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
133 Innebandy
Aktive medlemmer
0
0
0
0
0
0
0
13
0
0
13
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Volleyballgruppa
Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

481 Volleyball
Aktive medlemmer
0
16
22
0
0
0
14
5
0
0
57
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0

Sykkelgruppa
Kjønn
Kvinner
Menn
Totaler
Alderstrinn
0-5
6-12
13-19
20-25
26-
0-5
6-12
13-19
20-25
26-

233 Terreng
Aktive medlemmer
0
0
0
0
1
0
2
0
0
5
8
Funksjonshemmede
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0